Bokelskere.no

Helt greit at det er nerdete.. Verdens flotteste fantasy! Leste trilogien første gang da jeg var 15, og forrige gang i en backpacker i England da jeg fant den i et nytt ettbindsvolum i pocket, det var i 2003. jeg merker det begynner å bli på tide å lese denne om igjen, for jeg har abstinenser... Sikkert fordi filmene har vært at jeg har klart meg såpass lenge uten dem!

Elsker alt som heter eskapisme - for meg utgjør slikt en verdifull kontrast til virkeligheten, mens tanker/ tankegang jeg gjør meg i løpet av bøkene kan bli nyttige når ting i virkeligheten krever mer pågangsmot.. Er det nerdete eller??

Dessuten har jeg tatt på meg Bilbos vandrevise som et personlig credo, jeg er lastebilsjåfør, og jeg kan ikke ha fri uten å reise noe sted, for jeg får sånne utrolige milabstinenser...

The Road goes ever on and on Down from the door where it began. Now far ahead the Road has gone, And I must follow, if I can, Pursuing it with eager feet, Until it joins some larger way Where many paths and errands meet. And whither then? I cannot say.

I tillegg liker jeg ideen som går frem av verset at veien er et bilde på livet. Det er ikke målet alene som er viktig, men reisen dit... Akkurat som Shag-Shag på vei til Arcadia!

Oj, sorry folks! Løpende tastaturdiare er ikke nødvendigvis smittsomt!

"Fantasy" tror jeg må være en sjanger som ikke var oppfunnet da Tolkien skrev bøkene sine. Både Hobbiten og Ringenes herre er da reinspikka eventyr? Mulig at våre gamle folkeeventyr også blir satt i "fantasy"-båsen nå for tida, for ikke å snakke om H. C. Andersen. (Verden går av hengslene!)

Jeg leser ikke fantasy, men Tolkiens hobbit-historier har jeg lest mer enn en gang og gledet meg stort over dem. De som kjenner meg, vil neppe kalle meg nerd.

Har du lest Silmarillion også? For meg var den en nydelig skapelsesberetning som på mange måter henger mer på greip i tankegangen enn den såkalt opprinnelige fra bibelen.. Den i bibelen ser jeg på som skjær mytologi. Silmarillion stammer i det minste fra en mann hvis navn vi kjenner! he he

Silmarillion greide jeg omtrent halvparten av, så ble det for mye og for tungt.

Nei, fantasy er vel mest for å forsøke å dekke en bredere sjanger enn eventyr alene.. Kanskje jeg har litt vanskelig for grensesettingen selv. Eventyr er uvirkelige ting som foregår i vår virkelige verden med geografiske steder vi kjenner til, mens for meg er fantasy nettopp eventyr som gjerne foregår i en oppdiktet verden, slik som Tolkiens Midgard. Kanskje noen har lyst til å hjelpe til med defineringen av denne sjangeren??

Uansett, Tolkiens verden er så vidunderlig gjennomtenkt..

Glemte å nevne at varebilen min (som jeg sover i på tur) heter Strider, det engelske navnet for Vidvandre.. Så fan er jeg! Nerd er et vidt begrep som jeg tror du ikke behøver å ta til deg om du ikke vil.. he he

Hehe... jeg har tatovert monogrammet til Tolkein på ryggen (helt sant, folk pleier ikke å tro meg når jeg sier det), og har ofte vurdert å tatovere Smaug et sted også. Så nerd er jeg.

Hah, så stilig! Jeg planlegger å vie den ene armen min til C. S. Lewis, så du er ikke den eneste som er nerdete. :)

Jeg løper ute i skogen i Aragornkostyme med våpen og EN ULV (altså min svarte labrador). Jeg er ikke nerd. Jeg er bare lykkelig. Men jeg har en P på armen for Peter pan og Pippi. Og er ikke det nerdette?? så vet ikke jeg!

Haha, jeg og! Bare uten kostymet og ulven, det skjer mest i hodet:p Men når jeg er ute og rir er jeg alltid i Midgard. Jeg forlot liksom aldri barndommen, jo mer man leker jo gladere blir man. Tror alle har en indre nerd gjemt dypt inne i seg, ellers ville vel livet bare blitt trist:)

Vi hadde aldri klart å leve i denne verden uten de drømmene og fantasien vi alle har i hjertene våre.