Bokelskere.no

Registrerer mange negative lesere her, og selv om jeg ikke hadde problemer med å lese ut boka, merket jeg at det haltet mange steder. The magic has gone, som de sier over there. Syns Lisbet Larsen treffer bra i det hun poengterer at fiskjonen er nokså lite troverdig. Og når John Irving da innfører en forfatter som hovedperson (og da i grunnen morder, etterhvert dobbelt drapsmann) så stemmer dette ikke helt, for å si det pent. Nå skal ikke jeg ta av her, påstå at fiksjonen er blitt en tvangstrøye for mannen, han sliter som en krabbe langt oppi Hadeland. Interessant syns undertegnede det er at han påstår, via sin forfatter-tredje-person at han aldri vil skrive noe om 11. september, mens han selv bryter regelen med å skrive om en forfatter som påstår at han aldri vil bruke 11. september i noen fiskjon. For meg blir dette bare et slags sukk: Sorry, men jeg veit ikke helt hva jeg skal gjøre med fiksjonen, det vil si romanen om dagen, men jeg skriver - ecco jeg lever. Trist.

Det Irving skal ha masser av cred for er at han har svært mange gode beskrivelser av det italienske samfunnet i Boston, han har beskrevet en tømmerhogger av all verden og som alle egentlig skulle ønske som en de liksom hadde i bakhånd. Irving er en mester i research så lesern får alltid noe ut av hva han presterer (mener nå jeg). Men bevares: Jeg skjønner at mange kanskje gir opp. The magic has gone.

Interessant å se de ulike synspunktene på denne boka. Personlig syns jeg den er hakket bedre enn enkelte av de foregående, og faktisk nærmer seg Irving i god gammel form. Jeg leste den på engelsk - kanskje oversettelsen ikke treffe målet? Noen som har lest den både på engelsk og norsk?

Jeg har først fått lest den nå, på norsk. Jeg likte den også bedre enn de foregående og er enig i at Irving med denne romanen nærmer seg gamle høyder.