Så enig - Moulin Rouge kan trygt anbefales!
Helt fra jeg som ganske ung pike ble introdusert til de franske impresjonistene, har de hatt en spesiell betydning for meg. Noen av bildene har jeg sett i Paris; de gjorde et uutslettelig inntrykk.
Moulin Rouge gir et fint innblikk i Toulouse-Lautrecs liv og tilværelsen på Montmartre. Skal jeg være ekstra kritisk, savnet jeg litt mer om Toulouse-Lautrec som kunstner, hans forhold til sine egne evner og bilder. Hva var det som drev han? Hvordan så han på seg selv som skapende menneske? Var det å tegne/male så enkelt for han som boken kan gi inntrykk av?
Men for all del - en interessant og velskrevet bok! Terningkast fem!
Et lite spørsmål til slutt - hører Toulouse-Lautrec egentlig til impresjonistene?
Viser 1 svar.
Jeg er ingen ekspert på området, eneste befatning jeg har hatt med kunsthistorie utover min egen personlige interesse, er det jeg hadde av faget på videregående, men jeg ville nok ikke regne Toulouse-Lautrec til impresjonistene. Impresjonistene malte jo mest landskapsbilder, de malte i helt andre fargeskalaer og andre teknikker. Jeg tror derimot jeg vil si at Toulouse-Lautrec var beslektet med impresjonistene, for i likhet med dem malte han øyeblikksbilder, bare andre motiver, og han brukte farger til skyggene, ikke sort, grått og brunt som tidligere. Tror jeg, jeg kan ta feil.
Når det gjelder din lille kritikk av boken, så er den vel berettiget, men samtidig så vet jeg ikke om det hadde vært mulig for forfatteren å få frem noe sånt, da ville det i så fall blitt mest gjetninger. Det virker for meg som om forfatteren har forsøkt å holde seg ganske nært opptil sannheten, med noen modifikasjoner for å få historien til å passe bedre som roman. Alle dialoger må jo være rene gjetninger, men når det gjelder Toulouse-Lautrecs følelser og tanker virker det som forfatteren har holdt seg til det vi alle kan regne med at han følte (ensomhet og utenforskap), og ikke har dratt inn videre gjetninger og antakelser.