Trost i taklampa er en glimrende tidløs kritikk av både den norske, lite gjennomtenkte tradisjonsromantikken og av den flottenfeierske kultureliten som fra byens moderne leiligheter vil konservere fordums bygdekultur. Sparkene er presise og lattermilde, hovedpersonen vinner Prøysen å gjøre kompleks på få sider, men det som gjør boken til en virkelig god bok er dens evne til å gi leseren et mer nyansert blikk på forholdet mellom by og bygd. Trost i taklampa er en koselig og morsom bok, men det er også en dannelsesroman av høy kvalitet.