Bokelskere.no

Er det noen andre som noen gang har fått spørsmålet om hva slags litteratur man leser, og føler at man blir tvunget opp i et hjørne ved å måtte definere sin boksmak ved hjelp av noen få, knappe setninger? Jeg har i hvertfall fått dette spørsmålet flere ganger og blir tvunget til å svare enten hva jeg leser for øyeblikket, hva som er mine favorittbøker eller at jeg rett og slett leser "alt mulig og veldig mye forskjellig". Men jeg vet egentlig ikke om dette siste utsagnet er sant, for det er helt klart visse typer tema og sjangre jeg styrer unna ubevisst eller bevisst. Jeg har for eksempel aldri fullført ei eneste krimbok. Kanskje har jeg plukket opp de dårligste, og selv om jeg har smakt på Stig Larsson ble disse aldri fullført fordi jeg slo meg til ro med å se filmene.

Dette er ingen diskusjon om krim, jeg lurer bare på om det finnes noen av dere som faktisk har en klar og god definisjon på sin egen boksmak? Hvis man ser på de bøkene man liker best av alt man har lest, så må der jo finnes en rød tråd som er mulig å sette ord på? Eller?

Det er kanskje lettere å si hva en ikke liker, ihvertfall hvis vi snakker om sjangre. Jeg kan lett trekke fram mange enkelte bøker jeg liker, men å sette segselv i bås og definere hvilke sjangre jeg foretrekker er værre. Man kvier seg kanskje litt for å la seg definere?

Blant mine bøker er det definitivt veldig tydelig hva jeg liker. Problemet har som regel vært å finne et "bok-ord" for det, så jeg har ofte sagt "I filmbransjen hadde man satt bøkene mine i sjangeren romantisk komedie".

Jeg synes det er veldig vanskelig å svare på slike spørsmål, kanskje særlig fordi smaken min fremdeles er i utvikling, så jeg ender gjerne opp med å mumle et eller annet om at jeg leser en del fantasy, sci-fi og tegneserier, og kanskje jeg nevner et par-tre forfattere jeg liker spesielt godt.

Man tilkjennegir mye av "selvet" overfor andre ved å definere hvorfor man leser som man gjør.
Kanskje er det kun "psykologen din" som til syvende og sist er er genuint interessert i å vite hvorfor du leser som du gjør. For meg er konversasjon om litteratur en naturlig del i samhandlingen med andre mennesker. Jeg har tilgode å be noen om definisjoner på deres boksmak. Dette blir et spørsmål som overskrider grensene til det private. Hva skal jeg med slik viten?
Som tidligere nevnt i denne tråden - av og til virker det som om man definerer for definisjonenes skyld. Men for all del - diskuter og definer i vei - dette er sikkert helt normalt og jeg er ei gretten, gammel kjerring som er godt begravd blant mine egne bøker.

Nja, jeg mener jo ikke at man skal definere seg selv eller andre ut i fra hva man leser, det er å dra den for langt. Når jeg tar opp dette emnet med andre mennesker så er det jo for å få en smakebit av det de leser og dermed en slags forestilling eller beskrivelse (hvis det er et snillere ord enn definisjon) av deres litteratursmak.. Jeg er aldri interessert i å drive med noen psykoanalyse under en konversasjon, men jeg er interessert i å få eller gi et nokså presist inntrykk av hva man liker å lese.. Dette er jo rett og slett en måte å bli kjent på, eller å komme i kontakt med andre som liker det samme som deg!

Nå høres det egentlig ut som jeg er veldig for at man burde definere sin litteratursmak, og det er jeg vel egentlig ikke. Det er en umulig oppgave for meg som stadig utvikler meg. Men jeg synes det er interessant å åpne for en diskusjon rundt temaet, og jeg er nysgjerrig på hvordan andre bokelskere svarer på spørsmål om hva slags litteratur de leser. Rett og slett!

Tja, MiaMaria er vel inne på noe når hun sier at de fleste ant. spør for å konversere, ikke fordi de er spesielt interessert i akkurat min boksmak. Jeg har i hvert fall sjelden har opplevd det siste :-)

Selv er jeg en temmelig kresen - og allsidig - leser. Leser nær sagt alle sjangere og om alle temaer, bare kvaliteten er god! Har f.eks. lest Oliver Sack's Onkel Wolfram - Minner fra en kjemisk barndom til tross for at jeg i utgangspunktet har null interesse og forståelse for kjemi. Men Sacks beskriver sine opplevelser av kjemiens verden med en sånn innlevelse, humor og beundring at du ikke kan unngå å bli revet med.

Så er da det store spørsmålet - Hva er god kvalitetet!

Er artig at mange av oss som mener at vi er allsidige og altetende, men at når det kommer til stykket så har vi sikkert totalt forskjellige synspunkter og smak! Kvalitet er nok en evigvarende debatt, for hvem skal egentlig bestemme hva som er dårlig og hva som er bra? Noen ser etter en god historie og andre et treffsikkert språk, og disse lar seg ikke alltid kombinere i en og samme bok..

Når sant skal sies, karakteriserte jeg meg ikke som altetende, snarere som kresen :-)).
Jeg stiller krav både til språk og meningsinnhold, mens temaene kan spenne vidt! Et klisjefylt og oppstyltet språk kan ødelegge en aldri så god historie for meg. Et presist og meningsrikt språk kan gi liv til en tilsynelatende tynn historie.

Du, nå ble dette plutselig et veldig vanskelig innlegg - hvordan jeg definerer min egen boksmak... Etter flere forsøk stopper jeg rett og slett her :-)

Enig i at altetende ble et noe misvisende synomyn til allsidig ;). Men ja, å definere sin egen boksmak ser ut til å være en vanskelig oppgave, og kanskje heller ikke noe man burde strebe etter..

Det tror jeg du har rett i :-)
Samtidig er det jo artig å lufte noen synspunkter. Tråden din fikk i hvert fall meg til å tenke litt over hvilke krav jeg stiller til litteratur, og hva litteratur betyr for meg.

Har du noen gang møtt noen som er veldig interessert i svaret ditt - altså en presis definisjon på boksmaken din? De fleste spør vel for konversasjonens skyld - eller fordi det kommer fram at du leser mye, og da lurer de på hva du leser - i grove trekk. Som regel holder det vel med et par eksempler - eller som du sier "mye forskjellig". Jeg har i alle fall aldri støtt på noen som er sååå interessert i hva jeg leser :)

For min egen del går det mest i aviser og romaner, men med noen faktabøker som f eks reiseskildringer og selvbiografier i blant. Det vanligste oppfølgingsspørsmålet tror jeg ville vært om jeg har lest noen gode bøker i det siste, eller har noe å anbefale. Ser ikke helt for meg noen som ber meg komme med en presis analyse av egen smak! Men kanskje jeg ferdes i feil sirkler...

Er delvis enig med deg fordi bøker er et populært konversasjonsemne på linje med musikk, film og været. Men det kommer jo virkelig helt an på hvem som spør! Jeg er oppriktig interessert i litteratursmaken til andre mennesker, nettopp fordi jeg selv er så interessert i litteratur. Det hjelper meg å danne et førsteinntrykk av en person, uten at jeg på noen måte lar det styre hele inntrykket. Jeg dømmer ingen på grunn av det de leser, men finner jeg ut at noen liker mye av det samme som meg så kan dette være kjempegøy å diskutere videre. Jeg går dessuten helst til de med lik boksmak som meg hvis jeg skulle trenge nye bokanbefalinger, og da er det greit å vite hvem man skal spørre;-)

Bokelskere.no er jo egentlig et perfekt eksempel på et sted som samler slike som oss. De fleste bruker ikke bare siden som et organiseringsverktøy for å få oversikt over sin egen bokhylle, men for å dele sine opplevelser av bøker. Her kan man gå inn på andre brukere og få et nesten presist inntrykk av denne personens litteratursmak. Og den som tar seg i og snike gjennom andre sine boksamlinger her inne er vel også nettopp den som vil være oppriktig interessert når h*n i dagliglivet spør hva en annen leser!

OJ!!Gjett om. Men jeg klarer aldri å gi noe klart svar. Pleier å si at jeg leser alt som er lesbart, så får spørrer lure litt på det. Har en forkjærlighet for krim,spenning, historiske romaner, barnebøker, fantasy, hobbybøker, gode romaner, eventyr,myter, politiske bøker, dikt,tegneserier og forøvrig det meste. :O) så det er neimen ikke lett å skulle settes i bås, gudskjelovogtakkfordet. :O)

Hvorfor skal så mye forklares og forsvares?

Jeg begynner å bli så gammel at jeg gidder ikke det lenger. Hadde jeg fått spørsmålet, hadde jeg svart som flere av dere andre, den boka/de bøkene jeg da holder på med.

Vi behøver vel ikke definere noenting, tenker jeg. For hvem gjør vi i tilfelle det?

Ja det er et godt spørsmål, og jeg vil jo gjerne svare at det er for min egen del! Jeg synes det er kjempegøy å diskutere litteratur med andre (selv om det ikke skjer ofte i dagliglivet), og skulle gjerne vært så presis som mulig når jeg skal presentere min egen litteratursmak. Det kunne også vært til hjelp når jeg står en smule forvirret og hjelpesløs i bokhandelen eller biblioteket på leting etter nytt stoff. Er en smule lettere å få hjelp av andre når man vet hva man selv liker... Ærlig talt er ikke dette et kjempeproblem, men heller en liten greie jeg har gått og grublet på for meg selv ;-) Dessuten tror jeg at det vil være en ganske håpløs oppgave å fastslå en definisjon, ettersom smaken min er i stadig utvikling..

Jeg synes mennesker defineres og puttes i båser altfor mye, i forhold til hva du jobber med, tjener, hvor mange venner du har, hvor du bor, hvilke interesser du har, osv. osv.

Det meste dreier seg om hva du har eller gjør. Fordi du for eksempel tjener mye, tror en del mennesker at du automatisk er et godt menneske.

Hvordan vi er som mennesker, nestekjærlighet, moral og rettskaffenhet er svært undervurderte verdier i samfunnet vårt.

Ja, det ER vanskelig å definere egen boksmak! Leser mange forskjellige sjangre, men jeg foretrekker helt klart skjønnlitteratur foran sakprosa. Jeg liker både romaner, noveller, grafiske romaner og skuespill, og av og til setter jeg meg ned med en diktsamling. Blant mine favorittbøker befinner det seg verker fra antikkens Hellas til det moderne Norge. Alt fra krimbøker til klassikere går ned på høykant.

For meg er det nok lettere å forklare boksmaken min ut fra tematikk. Jeg liker melankolske bøker eller bøker med en sår undertone aller best. Misantropen som karakter er ofte å foretrekke, det er noe med outsideren som appellerer til meg. Kjærlighetsbøker med en, etter min smak, litt for lykkelig slutt liker jeg ofte ikke.

Når jeg får spørsmålet om hva jeg leser ender jeg ofte opp med å si: “krim” eller å nevne boka jeg holder på med akkurat da, rett og slett fordi det er mye enklere enn å komme med en lang og aldri fullgod forklaring..

Bare et lite sidesprang - men hva er en "grafisk roman" ("tegneserie"??)?

Ja, en grafisk roman er en slags tegneserie. Tegneserier kan være så mangt, blant annet kan en skille mellom enrutere (f.eks. Gary Larson), striper (f.eks. Frode Øverli) og grafiske romaner. Den grafiske romanen er rett og slett en tegnet historie – en roman. Eksempler på slike verker er Persepolis og Husfred. Begge befinner seg blant mine favoritter.

Takk skal du ha, Anja!
Dette er ukjent land for meg. Kanskje jeg prøver meg på en grafisk roman en dag, selv om jeg kjenner en viss motstand (det var det med å skape sine egne bilder, da...).

Jeg skjønner hva du mener. Jeg pleier å si at jeg leser mest krim og spenning. Men det er igrunn ikke nok å si bare det, for min mamma leser også krim...men de bøkene hun liker av krim finner jeg overhode ikke interessant. Hun liker klassiske politi og røver historier, med en strait og enkel historie. Og bøker av de mest kjente som Läckberg og Fossum. Jeg er mer ute etter bøker med brutale mord, merkelige twister og kanskje litt gammel historie innblandet. Så ja, det er fryktelig vanskelig å definere sin egen smak kjapt og enkelt. Og i hvertfall når personen(e) du snakker med ikke har interesse i litteratur i det hele tatt. Min svigersøster er ofte på loppe- og bruktmarkeder, og hun spør stadig vekk om det er noe spesielt jeg ser etter. Men jeg har liksom ikke en forfatter eller en sjanger jeg ser etter, jeg har heller hundre forskjellige...så skal jeg få noe må jeg bli med selv. Og til jul, må jeg definere på ønskelista topp ti bøker med tittler og forfattere jeg ønsker meg hvis familien i det hele tatt skal orke å kjøpe en bok til meg.

Morsomt at du spør om dette, for jeg satt for noen dager siden og funderte på en situasjon jeg havnet i en gang. Jeg bodde i utlandet, i en by hvor utvalget av engelskspråklige bøker var dårlig. Etter en stund møtte jeg flere skandinaver, og de tilbød meg å låne bøker på skandinaviske språk. Problemet var at alle bare hadde krim å tilby, og det er ikke min favorittsjanger, så jeg avslo og ville heller lete etter noe annet. Da jeg sa at jeg ikke var så glad i krim fikk jeg mange uforstående blikk og spørsmålet: Om du ikke leser krim, hva leser du da? Og jeg ble vel egentlig svar skyldig for jeg leser mye forskjellig.

Jeg leser ikke fantasy, har begrenset interesse for sci fi, noe mer erfaring med krim, ellers er jeg åpen for veldig mye forskjellig. Jeg leser klassikere, men ikke bare det, jeg kan like gjerne lese en chick lit bare for avvekslingens skyld. Jeg leser fagbøker, men ikke om hva som helst, det må være et emne som interesserer. Så svaret på ditt spørsmål er nok at jeg ikke har noen definisjon på min boksmak, jeg har forsøkt å finne en, men ikke lykts så langt. Eventuelle forslag tas imot med takk, bare så det er sagt.

Hovedtyngden av de bøkene jeg leser er nok krim og spenning. Jeg liker veldig godt historiske romaner. Synes det er så givende å lære noe historisk samtidig som jeg leser en god historie. Jeg leser jo endel andre bøker også, men har litt problemer med å si hvilken sjanger det er, f. eks. den jeg holder på med nå "En dag" av David Nicholls... Det er jo ikke krim, men en annen type skjønnslitterær bok. Kan man si at det er drama??? Alt i alt er litteraturen jeg leser det som ofte blir kalt "populær-litteratur" eller "underholdningslitteratur". Har veldig mange klassikere og skal lese de etterhvert. Per idag er alle mine bøker nedpakket (foruten de jeg har på vent i klesskapet mitt) i påvente av et rom i kjelleren hvor jeg bare skal ha bokhyller:)

Folk vil jo helst plassere en i bås..uansett om det gjelder bøker eller annet..

selv pleier jeg si at jeg er "alt-lesende" men klart det er jo noen bøker jeg IKKE kommer til å lese... og jeg er glad i krim jeg;P Men leser mye annet også:) "Alt mulig og veldig mye forskjellig" er i grunn en setning jeg selv kunne brukt;)

Ja folk vil alltid plassere andre folk i bås, og gjerne for å bedre kunne forstå dem man ikke kjenner så godt. Litt sånn "fortell meg hva du leser, og jeg skal fortelle deg hvem du er" tror jeg kan være passende her. Jeg har også fått slike spørsmål fra folk som er nysgjerrig på hvorfor jeg bruker en stor andel av fritiden min på å lese bøker, og jeg merker at jeg av og til tilpasser svarene mine ut i fra den som spør. Hvis det er noen som ikke har lest så mye, trekker jeg frem bøker som er godt kjent for allmennheten eller baserer anbefalinger på bøker som først og fremst kan fange og underholde en "utrent" leser, hvis det er lov å si! :-) Men jeg unnlater meg alltid fra å gi tips jeg ikke kan stå for i en annen situasjon altså!

det er så vanskelig å svare på noe slikt, fordi eg leser alt fra bil bøker til steinalderen, fra fakta bøker til eventyr for barn.. fra psykologi til astrologi.

men det som fasinerer mest er nok historie, humor og kjærlighet:)