Jeg har lest andres oppfatning av boken og blir frustrert over at ingen snakker om hva boken egentlig handler om. Først en fantastisk fortelling, slik vi alle ønsker at livet skal være, spennende, utfordrende og litt farlig. Deretter fortelles den heslige historien, slik det kan skje hvis man er riktig uheldig. Pi er en ekstremt overlevelsesdyktig person. Ved å forestille seg ting, overlever han. Dette er ikke bare en bok for ungsommer, men en bok som krever litt refleksjonsevne. Jeg synes denne boka er noe av det mest fantastiske jeg har lest. En subtil historie med fantastiske understrømninger hvor ikke alt fortelles rett ut, men hvor det overlates til leseren og forestille seg det som mangler. Takk Yann Martel. Denne boken er sjokkerende god.
Viser 63 svar.
Helt enig. Jeg leste forskjellige avis-omtaler om boka, og gjennomgående synes alle de første 100 sidene er menigsløse, det er først i livbåten fortellingen starter, mener de. Den første delen, betraktningen om religion, betraktningen om dyr i en dyrehage - hvordan man (enten man er menneske eller dyr) finner ut hvordan man passer inn i livet er jo vel så sterkt som resten av boka, og ingenting av dette er tatt med som fyllstoff, men gir meg som leser inspirasjon til å tenke. En fantastisk bok.
Det er interessant å registrere at noen bøker skaper totalt forskjellige reaksjoner hos leserne. Denne boka er en av disse. Jeg hører til dem som "ikke greier" den. Jeg prøvde virkelig å ta den på dens egne premisser og legge godviljen til, men det holdt ikke, husker jeg. Blir som med Coelho, for luftig, for overtydelig, for spekulativt og velmenende for det virkelige liv.
Underlig instilling
"Denne boka er en av disse. Jeg hører til dem som "ikke greier" den. Jeg prøvde virkelig å ta den på dens egne premisser og legge godviljen til, men det holdt ikke, husker jeg."
Si meg - skal man nærmest tvinge seg til å lese bøker en ikke liker? Er det her inne dere er slik? Jeg for min del leser bøker som jeg antar har et innehold jeg er interessert i. Dersom jeg kommer hjem og boka ikke svarer til forventningene så avslutter jeg å lese og leverer den tilbake på biblioteket. Når jeg kjøper bøker er jeg mye mer nøye. Da leser jeg gjerne bruddstykker flere steder i det jeg tenker å kjøpe, pluss at jeg har fått med meg omtaler i pressa, osv. Fanden skulle lese noe "graut" som bare er vomfyll!
Jeg leste den faktisk ut, men jeg følte meg skuffet i forhold til omtale og forventninger.Jeg greidde ikke å leve meg inn i bokas uni9vers, ble sittende og tenke at det der blir for dumt, og det der er for drøyt. Altså ikke revet med, ikke overbevist om at hovedpersonen er en mulig sann karakter. Og som sagt, for overtydelig, for velmenende. Men i motsetning til Harald leser jeg menge bøker som ikke akkurat scorer topp hos meg. Jeg blir tross alt nysgjerrig på dem.
Dette høres ut for å være en toskete bok om ingen ting. Men, som det heter her "ved å forestille seg ting, overlever han." Søppel og fjortisfabler.
Jaså? Boka er blant annet "sjokkerende god," sies det i inlegget jeg svarte på. Den er vel kanskje sinnsyk bra også?
Dette må jo være en roman, og jeg leser (som kjent) ikke romaner.
Jo, det har seg slik at jeg var født barn, jeg også. Etter hvert lærte jeg å lese og skrive, og deretter begynte jeg å lese bøker også. Om Gullivers reiser leste jeg før jeg var konfirmert.
Nå, jeg husker nå stort sett hva det går ut på. Jeg leser som sagt ikke romaner. Det finnes allikevel unntak. Da jeg så filmen "The aninmal farm" laget etter George Orwells roman gjorde den et varig inntrykk på meg. Det er en fantastisk historie! Hele filmen ligger ute på You Tube den dag i dag. Men "The animal farm" står da også i en særstilling.
Ja, for min egen del er det ikke mye å hente. Men en kan jo lese for ungene.
Som fenomen er det interessant med de som ikke vil/ skal eller kan lese romaner. Jeg har en god venn som har det på samme vis. Han leser kun det som er "nyttig". I diskusjoner må han allikevel rett som det er innrømme at romaner har fått meg til å se sider av historiske fenomener f. eks. som han ikke har fått med seg. En nyttig innrømmelse for hans del.
Jeg er ikke i stand fil å forstå at jeg bør lese romaner om f.eks. siste verdenskrig når jeg kan lese selvopplevde historier, eller øyenvitneskildringer. Uansett om selve hendelsen er dokumentarisk må det jo være endel utfyllende stoff slik at det hele blir leseverdig. Jeg kan jo nevne "Spionfamilien" av Kjell Fjørtoft - ei bok som har alt. Den handler både om hendelser under krigen, såvel som spiontildragelsen ETTER krigen. Jeg kan ikke tenke meg at noen roman skal kunne være BEDRE enn det jeg her har nevnt. Dertil vet jeg at dette er i store trekk hva som hendte, i stedet for en oppkonstruert roman som ikke har noe feste i en virkelig hendelse.
En romanforfatter står mye friere, er du enig i den forutsetningen? La meg ta eksemplet Vasilij Grossman og hans bok "Liv og skjebne". Han var øyenvitne, hans liv kunne i det store og det hele betraktes som fantastisk -og du kan lese begge sider av hans forfatterskap - det ene rent dokumentariske - men han skrev også en roman. Her beskriver han scener han ikke selv har sett, han lever seg inn i personer han aldri har kjent, han blander virkelighet og fiksjon. Men resultatet er at han kan vise atskillig flere sammenhenger og gi et langt videre bilde av det han ønsker å skildre. Dette er nok et eksempel på det du etterlyste. Grossmans bok ble heller ikke betraktet som mislykket i all den forstand KGB holdt boka i sitt jerngrep i 30 år etter krigen, ja og Grossman selv fikk ikke oppleve at den kom ut.
Jeg skjønner jo at du ikke leser for å få greie på hva som virkelig skjedde, men av andre grunner. Hvorfor skal jeg være så interessert i hva som romsterer inne i skallen på disse som skriver slikt ned som romaner? Jeg synes heller ikke noe om slike "romsteringer" selv om romanforfatteren har et stort navn. "Mysterier" av Knut Hamsun gir meg ikke stort - det skjer jo ingen ting annet enn inne i hodet på Hamsun. Dette synspunktet er jeg heller ikke alene om å ha.
Hvorfor skal du ikke være interessert i det som foregår i andre menneskers skaller? Du er ikke alene i denne verden, vet du. Det finnes selvsagt felles forståelser av ting, men det finnes enda flere subjektive forståelser, tror jeg, for vi er så forskjellige alle sammen.. Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal lese, men jeg synes det er underlig hvor kritisk du er til romaner. Hvorvidt du går glipp av noe eller ei kan ikke jeg svare på, fordi jeg ikke er deg og fordi jeg ikke er kjent med det du liker å lese, men jeg tror at du overser noe viktig. Men igjen, hvis det ikke gir deg noe skal du heller ikke ta deg bry med å lese det, det bare virker som du kritiserer alt som faller under kategorien romaner uten egentlig å ha lest så mange?
Nei, selvfølgelig har jeg ikke lest mange romaner! Det sier seg selv når jeg sier at jeg ikke bryr meg om romaner. Når tid skulle jeg få lest biografiene og dokumentarene som har noe å si om det virkelige liv? Husk på at det hvert eneste år kommer en rekke dokumentarbøker og biografier - pluss hyllemeter med vis-vasbøker som spesielt den kvinnelige befolkning kaster seg over og kaller BØKER. Jeg regner ikke slikt for bøker.
"Herregud mann" for å sitere Jarle Klepp, men han har jo ikke du lest om. Han er jo ikke en ekte person.
Liknende diskusjoner som dette foregår i en rekke tråder nå. Hva prøver du å oppnå? Du har fått sagt ditt. De aller fleste her er uenig, og dette kan vi diskutere til vi blir blåcyanotisk i ansiktet, men vi kommer ingen vei. Det eneste du oppnår med dine ufine kommentarer, er spydige kommentarer tilbake. De fleste aktive her inne har for lengst plassert deg i "personlighetsforstyrret tulling" kategorien. Jeg har for lengst sagt at du skal få mene hva du vil, men det holder å si det en gang! Hvor langt skal du trekke ut dette "Jeg misliker romaner" tullet ditt? Hvor mye surhet skal du spre her inne? Kan du ikke bare holde fred?
Hva er det dere har drevet med her inne før jeg kom med mitt? Jeg forstår jo at det er romanene som står dere hjerte nærmest. Har dere bare drevet og skrytt av hverandre og pisset hverandre på ryggen siden dette nettstedet ble åpnet? Da har dere gjort opp regning uten vert, skal jeg si dere. Da lever dere i en verden som bare står på tre bein - det viktigste beinet i litteraturen mangler dere; nemlig dokumentarlitteraturen. Personlighetsfortyrret tulling? Mon det. Men det kan stilles mange spørsmål ved Margit Sandemos mentale habitus når hun trekker fram sine "små hjelpere," osv. Hun er for mange en stor og elsket romanforfatter. Er hun ikke?
"De fleste aktive her inne har for lengst plassert deg i "personlighetsforstyrret tulling" kategorien."
Til linjene ovenfor vil jeg bare si at jeg føler meg godt til rette i det selskap jeg er havnet i. Til slutt blir jeg bedt om "å holde fred." Hva betyr det?
En bør se nøyere på voksne som leser unaturlig mye barnslig litteratur
Vet du - dess mer barnslig og virkelighetsfjern "litteratur" folk leser, dess mer tviler jeg på dem som mennesker. Vi hadde en i familien som gikk for å være så intelligent at han omtrent kunne Lov om folketrygd utenad. Han var til og med på TV og representerte en organisasjon som skulle gå de trygdede til hånde i slike saker. Denne mannen som på denne tiden var middelaldrende var så veldig glad i å lese tegneserier. Alle slag tegneserier, men Donald var visst favoritten. Han lå ofte i timevis på sofaen og åt sjokolade og leste tegneserier - stabler av sjokolade og tegneserier. Plutselig hadde noen jenter begynt å snakke om denne karen. Det viste seg at det var "mer" med denne mannen enn tegneserier. Han hadde drevet og plukket på jentunger helt ned i 12-årsalderen - fotografert dem nakne, og sånn. Det forteller meg at voksne som er særlig opptatt av slik litteratur skal en være på vakt overfor -.
21. des. 2009
Jaja. For det første så er jeg helt sjokkert over at du poster dette som et argument mot oss som liker skjønnlitteratur. Det er vel forskjell på Donald Duck og Lars Saabye Christensen? Det virker som det eneste du er klar over eksisterer av skjønnlitteratur er Knut Hamsun, Margit Sandemoe og Mannen som elsket Yngve(noe du nylig oppdaget og valgte å henge ut her inne)? For det andre, enig med de som kom med følgende utsagn "FLAUT!". En gammel, sur mann som ikke har noe annet å gjøre enn å drive usakelig kritisering av andres litteratursmak på internett...
Har du begynt å gjenbruke kommentarene dine? Denne har jeg jo lest før. Hadde lovd meg selv å ikke la meg provosere til å svare, men nå gikk jeg jammen på limpinnen likevel. Uansett - det er noe med argumentasjonen din her som ikke er logisk. At a nødvendigvis skal føre til b her, ser jeg ingen sammenheng i.
Uff,ja. Jeg er jo helt enig med Jan og deg. Samme støtende kommentar har jo blitt skrevet i en annen tråd. Nå skal jeg derimot gå tilbake til den opprinnelige planen og tie. Det finnes alt for mye spennende å diskutere på dette flotte nettstedet:)
Gjenbruk? Jeg synes heller det de som leser hyllemeter om andres kjærlighetsopplevelser kan kalles gjenbrukere. At de aldri blir leie! Straks deres egne forhold skranter kaster de seg over kjærlighetsromanene og leser om andres "livslange lykke."
Og med de ord, forsvant mitt siste håp om du er en seriøs debatant.
Si meg hva du leser...
Er det ikke noe som heter: Si meg hva du leser, og jeg skal si deg hvem du er?"
Kjenner du mange slike folk, eller er dette en voldsom generalisering og svart-hvitt-tenkning?
Og blir man ikke ganske paranoid hvis man går rundt og er redd for folk fordi en eller noen få oppfører seg på bestemte måter?
Hva er UNATURLIG mye barnslig litteratur? Går det an å lese unaturlig mye annen litteratur også?
Ja, jeg har "kjent til" flere slike. Jeg er nokså sikker på at det er noe som går igjen. Vi hadde en nabo i Tromsø der jeg bodde som også var så veldig opptatt av tegneserier. Han var vel litt over 20 da noen jentunger kom hjem en dag og fortalte at X hadde lekt doktor med dem og tatt temperaturen på dem! Han bodde sammen med mora si som jobba fulltid. En tid etterpå sto det plutselig kø i trappa op til 3. etg. der han bodde av fedre og mødre som ville ha et ord med "doktoren."
Kjære Harald Jens Johansen; som vi sier på mine kanter:
"nå må du pigede bruga ved"...!!
Er dere uten både bryst og rumpe?
Kjære deg, Hildegull!
Synes du jeg er fæl? Egentlig vil jeg ikke være det, men det kan hende at enkelte her inne er blitt såret av det jeg har sagt om endel av den såkalte "litteraturen." Jeg er ikke så ille, må du tro - utenom diskusjonene om litteratur er jeg vel egentlig nokså pålitelig mann. Jeg var i flere år støttekontakt for trengende i Tromsø kommune, og jeg har lett for å komme i kontakt med folk - spesielt mennesker som er litt annerledes enn andre.
Til slutt vil jeg si: at dersom dere synes at jeg er støtende og sårende i mine uttalelser, så betyr bare det at dere har svømt rundt i en andedam her inne som nå er blitt forstyrret. Dersom dere ikke er såpass "stiv i busta" at dere er i stand til å forsvare deres synspunkter så er det vel best dere betror dere til dagboka under hodeputa.
Bjørnstjerne Bjørnson sa om sin dikterkollega Henrik Ibsen: "En sånn spjæling, uten bryst og uten rumpe." Var ikke det friskt sagt?
Jeg synes jeg er i stand til å forsvare mine synspunkter jeg!! Men du er jo ikke mottagelig for mine utrolig gode synspunkter du Harald...:-)
Høres ikke bra ut. Sa han noe om at det kom av lesingen?
Har hørt om bibliomane folk, men en mani er vel en slags sykdom. Det viktigste er etter min mening å kunne skille mellom fiksjon og virkelighet, dvs. at man går tilbake til den virkeligheten som befinner seg utenfor bokverdenen etter lesingen. Det finnes vel ordtak for det meste. Det er vel mye mer enn lesingen som forteller hvem en person er. F.eks. hva man spiser, osv. osv.
Jeg vet at du mener dette om romaner, og det er helt greit, men du har sagt det og nå gjentar du bare deg selv i en drøss av diskusjonstråder. Det er bare flaut, derfor kan du holde fred om akkurat det temaet. Jeg tror du vet hva jeg mener...
Til det andre - vi slikker ikke ryggen til hverandre her. Jeg personlig er daglig fundamentalt uenig i mye som skrives her.
Bra du har funnet deg til rette.
For å sitere deg: "vis-vasbøker som spesielt den kvinnelige befolkning kaster seg over ..." Feilen er ikke at du ikke vil lese romaner, men holdningen du viser ovenfor de som gjør det. Du er en besservisser av verste slag, og at du i tillegg viser nedlatende holdninger som jeg ikke akter å tolke hva bunner i. du har hatt min oppmerksomhet lenge nok.
Der fikk du sagt det!
Så, hva er det "virkelige liv" og hvorfor er det bare dokumentar - og biografiforfatterne som har noe å si om det? Tror du ikke det forekommer subjektivitet i dokumentarene du leser?
Du kan forresten ikke vite at bøkene du snakker om er visvas når du ikke engang har lest dem. Hvilke romaner har vært så dårlige for deg at du forkaster alle som er skrevet og en gang kommer til å bli skrevet?
Selvfølgelig forekommer det subjektivitet i både dokumentarer og dokumentarromaner. Men i og med at de hendelser som omtales er virkelige kan mye av det som fortelles etterprøves. Ofte blir det skrevet flere bøker om samme person (om Hamsun, Hitler, Stalin, os.v.), og ved å lese historien fra flere hold kommer en nokså nær det som hendte. Eller om man leser flere biografier om Margit Sandemo av helt forskjellig tenkende personer vil man få et balansert bilde av hvordan Sandemo er, tenker og arbeider. Ved å lese om totalt oppdiktede personer og hendelser kan en ikke etterprøve noe som helst.
Ja, og det er jo en del av oss (bl.a. jeg) som har latt seg lede inn i diskusjonen uten å kommentere bokens tema. Man lærer vel etterhvert.
Akkurat. Det er det som er så fint med oppdiktede personer og fiksjonslitteratur. Man slipper å etterprøve. Man kan likevel lære mye om land og folk(-esjel) ved å lese GODE romaner. I tillegg VET man - tror jeg - at personene er oppdiktet.
Uhum...jeg siterer fra Caplex:
Artikkel
Bok
Bok: en samling skrevne el. trykte ark som er samlet mellom to permer. Den moderne trykte b. har hatt mange forgjengere. Sumererne og babylonerne skrev på våte leirtavler, kineserne oppfant papiret ca. år 100 e.Kr., egypterne brukte papyrusruller og senere pergament. Boktrykkerkunsten gjorde b. til det første massemedium.
Hva som virkelig skjedde opptar meg sikkert like mye som deg, vi har forskjellig tro på hva som får oss til å se. Vi har alle forskjellige sanseapparater, og den som var der det skjedde, forsto kanskje ingenting. Hvorfor bedriver politiet rekonstruksjon? Ikke fordi de tror på romaner, men fordi de tror på effekten av det. En roman kan være nettopp en rekonstruksjon.
Nei, den er hovedsakelig ikke en ungdomsbok :) ....den står ihvertfall under skjønnlitteratur (voksne) i bokhandlere rundt omkring. Fikk lyst til å lese den igjen nå, husker så lite av den.
Kanksje det at boka har flere lag gjør den god for både ungdommer og voksne. Kanksje ikke ungdommene forsår dybden i boka, men den er garantert en bok god for diskusjon og ettertanke. Boka Gutten med stripete pyjamas er litt i samme kategori. Vi voksne med større historikunnskap får sterke assosiasjoner, mens for ungdom er det et utgangspunkt for samtale om historien.
enig med deg Ellen:) begge gjør inntrykk på leseren
Sist sett
