Ja så har en frisket opp hukommelsen. Lite er forandret, mye er som før. For alle oss som har møtt dagens glade jenter uten barn som nok tror de er likestilte var dette en viktig påminnelse. Husker da boken kom at den ble raskt avfeid. Kanskje fordi budskapet ble ubehagelig? For meg som sjef for en gruppe i fruktbar alder var det en bekreftelse på at mine innspill og holdninger til hvordan de løser livet er riktig og noe jeg skal holde fast i. Og hvor raskt er det ikke å glemme historien og le av holdningene vi bli møtt med da vi ønsket barnehageplass for 25 til 30 år siden. Hva skulle vi med det:" drikke pjolter" om dagene ??? Vi laget våre egne barnehager både en og to ganger. Og kommunen kom inn og kjøpte oss ut etter at bygget og personalet var på plass... Og konstantstøtten som jeg kaller den - for noe dritt. En merkelig dyr reform som ingen har vært tjent om de legger litt tankekraft i det. Merker at jeg bli litt hissig og da har vel boken fungert som den skal???
Sist sett
