Ein gladtrist og munter, men likevel sår bok om venskapen og kjærleiken. Boka er på eit vis nøktern i tonen, men det ligg ufatteleg mykje mellom linjene av kjensler og stemningar. Eg hadde "stemma" til forteljaren i Sveve over vatna (R. Hovland) i hovudet medan eg las, så eg vil påstå at denne boka når opp til Hovland si forteljarevne. Og så ville det passa så fint med denne historia mellom Sveve over vatna og Dr. Munks testamente.
Noko av det som gir denne boka det lille ekstra, og verkeleg verdt å lese, er Olav Stedje dikta, av karakteren Ragnar Mårtensson. Dei er utruleg fine og morosame!
Sist sett
