Det første som falt meg inn når du nevner sanger som har hatt stor påvirkning på meninger eller politisk ståsted er Vladimir Vysotskij (Jada, jeg må dra frem Russland igjen). Hans musikk var regimekritisk, og derfor forbudt i Sovjetunionene, men folk hørte på ham likevel. De tok opp musikken hans på bånd, og siden gikk den fra hånd til hånd til kassetten falt fra hverandre. Han var elsket av folket i Sovjetunionen, men et stort problem for ledelsen, hele han liv var derfor preget av motgang og vanskeligheter, og han døde i ung alder, drakk seg visstnok i hjel.
Den av hans sanger jeg liker best er Охота на волков - Ulvejakten på norsk. Den ble skrevet i forbindelse med Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia, og beskriver at tøffere politisk klima.
Her finnes Vysotskijs egen versjon, veldig rå og oppriktig.
Her er en svensk versjon, fremført av Fria proteatern. Det finnes flere svenske versjoner, men jeg synes denne fanger det rå i Vysotskijs versjon best, de andre blir for pyntet og "fine".
Viser 6 svar.
Jeg har ikke så mye kunnskap om Vysotskij, men jeg mener norske Jørn Simen Øverli har gjort mye for å gjøre ham kjent i Norge... Googlet og fant bl.a. Øverlis hjemmesider med omtale av Vysotsky-prosjektene hans. Han har gitt ut Vysotskij/Vysotsky-tolkninger på Kirkelig kulturverksted også.
Dette kjente jeg ikke til, men det er kanskje straffen man får når man studerer i Sverige;) Men takk for tipset, jeg skal lese litt mer når jeg får tid.
Her er en lenke til YouTube hvor Jørn Simen Øverli synger tre sanger av Vysotskij: Sannheten og løgnen, Ingenmannsland og Det verste jeg veit (Sinnasangen). Alle tre er fra "Levende bandasjer". Lyden er dessverre dårlig på videoen.
Tusen takk!
Det er ganske lenge siden Øverli "holdt på med" Vysotskij, da, såvidt jeg husker - kanskje du rett og slett var for ung.... ;-P? Levende bandasjer er den cd-tittelen jeg kjente igjen da jeg googlet i går - jeg har nok hørt noen av fremføringene også, uten at dét har satt varige spor (sorry, Vysotskij, Øverli og Solveig! Men det er dette med å feste seg med tekst eller melodier først - jeg skrev et lengre innlegg om dét igår, men så kræsjet pc'en og tok med seg hele innlegget.).
Min bedre halvdel har en LP-plate med Jørn Simen Øverli som synger Vysotskij (dinosaurer med platespiller og LP-plater, selv om jeg må innrømme at det går mer i Spotify enn platespiller nå). Og når jeg nå sjekker, så er det plata "Levende bandasjer" han har. Bak på coveret står forklaring på tittelen: Lindring for slitte sjeler, plaster på sår. Det er det sangene til Vladimir Vysotskij er den dag i dag. Inntil ganske nylig fantes de bare på kassettbånd. Kopier av kopiene fra den tiden Sovjets mest populære sanger levde finnes i de fleste øst-europeiske hjem. Meter på meter av bånd. Levende bandasjer.
Så står det et sitat av Vysotskij: Jeg skriver ikke for noen spesiell type mennesker. Jeg forsøker å nå fram til tilhørernes sjeler uavhengig av alder, yrke eller nasjonalitet. Jeg er ingen venn av underholdningsmusikk, og vil ikke at folk skal slå seg til ro under mine konserter. Jeg vil at også publikum skal arbeide, og at de skal bli forberedt på å bli riktig sinte. Det er uten tvil derfor min syngemåte er blitt som den er blitt. Min sang er nærmest et skrik.
Plata ble aldri noen favoritt hos meg, men det er utvilsomt musikk med særpreg :)
Sist sett
