Det har vært mange diskusjoner/kommentarer her inne som har tatt for seg filmatiseringer av bøker og influensen det skrevne ord har på billedgjøringen av disse litterære verkene. Andre diskusjoner har tatt for seg dikt. Det jeg savner er en diskusjon angående litterære kvaliteter innen musikken. Aller helst mener jeg singer/songwriters, men enkelte musikkverker er gjort til varemerke av sangere/band som får fram den rette stemningen i teksten, til tross for at de ikke har skrevet den selv.. Musikere som Bob Dylan og Eminem har blitt forslått som mottakere av Nobels Litteraturpris, uten at de til nå har nådd opp. Likevel: tror de fleste av oss kan finne litterære kvaliteter i sangtekster – de er jo tross alt som dikt å regne.
NB: Det gjør ingenting om du ikke kommer på sanger du forbinder med alle tre nedenfornevnte grupperinger. Kom gjerne med EN av dine favoritt-tekster, til tross for at jeg skisserer en annen vri nedenfor! Hvilken sang er DIN favoritt, og hvorfor?
For meg er det tre måter å se denne diskusjonen på:
1.Sanger som er skrevet til/blitt influert av litterære verker. For meg er Kate Bush’ Wuthering Heights den beste…
Out on the wiley, windy moors
We'd roll and fall in green
You had a temper, like my jealousy
Too hot, too greedy
How could you leave me?
When I needed to possess you?
I hated you, I loved you tooBad dreams in the night
They told me I was going to lose the fight
Leave behind my wuthering, wuthering
Wuthering HeightsHeathcliff, its me, Cathy come home
I'm so cold, let me in-a-your windowOh it gets dark, it gets lonely
On the other side from you
I pine alot, I find the lot
Falls through without you
I'm coming back love, cruel Heathcliff
My one dream, my only masterToo long I roam in the night
I'm coming back to his side to put it right
I'm coming home to wuthering, wuthering,
Wuthering HeightsOh let me have it, let me grab your soul away
Oh let me have it, let me grab your soul away
You know it's me, Cathy
2.Enkeltstående sanger med litterære (eller innholdsmessige) kvaliteter en kan sette pris på. Selv om jeg er ganske gammel i forhold til målgruppen, synes jeg Eminem er en ordsmed å regne med. Jeg har alltid fått kjeft av venner fordi jeg lærer meg sangtekster alt for fort og vurderer musikkens kvaliteter ut fra hva jeg får ut av nettopp tekstene. Hvilken sang jeg liker best varierer fra dag til dag, derfor har jeg denne gangen valgt å ta med en av Eminems tekster, nærmere bestemt Lose Yourself.
Look, if you had one shot, or one opportunity
To seize everything you ever wanted in one moment
Would you capture it or just let it slip?His palms are sweaty, knees weak, arms are heavy
There's vomit on his sweater already, mom's spaghetti
He's nervous, but on the surface he looks calm and ready to drop bombs,
but he keeps on forgettin what he wrote down,
the whole crowd goes so loud
He opens his mouth, but the words won't come out
He's choking how, everybody's joking now
The clock's run out, time's up over, bloah!
Snap back to reality, Oh there goes gravity
Oh, there goes Rabbit, he choked
He's so mad, but he won't give up that
Easy, no
He won't have it, he knows his whole back's to these >ropes
It don't matter, he's dope
He knows that, but he's broke
He's so stagnant that he knows
When he goes back to his mobile home, that's when it's
Back to the lab again yo
This whole rhapsody
He better go capture this moment and hope it don't pass >himYou better lose yourself in the music, the moment
You own it, you better never let it go
You only get one shot, do not miss your chance to blow
This opportunity comes once in a lifetime yo
(You better)The soul's escaping, through this hole that it's gaping
This world is mine for the taking
Make me king, as we move toward a, new world order
A normal life is boring, but superstardom's close to >post mortem
It only grows harder, only grows hotter
He blows us all over these hoes is all on him
Coast to coast shows, he's know as the globetrotter
Lonely roads, God only knows
He's grown farther from home, he's no father
He goes home and barely knows his own daughter
But hold your nose 'cause here goes the cold water
His hoes don't want him no more, he's cold product
They moved on to the next schmoe who flows
He nose dove and sold nada
So the soap opera is told and unfolds
I suppose it's old partner but the beat goes on
Da da dum da dum da daNo more games, I'ma change what you call rage
Tear this motherfucking roof off like 2 dogs caged
I was playing in the beginning, the mood all changed
I've been chewed up and spit out and booed off stage
But I kept rhyming and stepwritin the next cypher
Best believe somebody's paying the pied piper
All the pain inside amplified by the fact
That I can't get by with my 9 to 5
And I can't provide the right type of life for my family
Cause man, these goddam food stamps don't buy diapers
And it's no movie, there's no Mekhi Phifer, this is my >life
And these times are so hard, and it's getting even harder
Trying to feed and water my seed, plus
Teeter totter caught up between being a father and a >prima donna
Baby mama drama's screaming on and
Too much for me to wanna
Stay in one spot, another day of monotony
Has gotten me to the point, I'm like a snail
I've got to formulate a plot or I end up in jail or shot
Success is my only motherfucking option, failure's not
Mom, I love you, but this trailer's got to go
I cannot grow old in Salem's lot
So here I go it's my shot.
Feet fail me not this may be the only opportunity that I gotYou can do anything you set your mind to, man
3.Sanger som har hatt stor innvirkning på meninger eller politisk ståsted. Billie Holidays Strange Fruit er en sånn sang for meg. Spiller den for elevene mine når vi arbeider med borgerrettigheter, sangen er faktisk stemt fram som en av de “viktigste” og mest influerende i moderne tid. Selv om sangen ikke ble skrevet av Holiday selv, er den for evig forbundet med henne og kampen mot diskriminering.
Southern trees bear strange fruit
Blood on the leaves and blood at the root
Black bodies swinging in the southern breeze
Strange fruit hanging from the popular treesPastoral scene of the gallant south
The bulging eyes and the twisted mouth
Scent of magnolias, sweet and fresh
Then the sudden smell of burning fleshHere is fruit for the crows to pluck
For the rain to gather, for the wind to suck
For the sun to rot, for the trees to drop
Here is a strange and bitter crop
Viser 92 svar.
Jeg har lyst til å nevne On Battleship Hill av PJ Harvey, som også melodisk sett er helt enorm. Teksten er kort, men rommer noen veldig virkningsfulle bilder. "Naturen har vunnet igjen".. kan håpløsheten man føler over at krig eksisterer og hvorfor den gjør det, uttrykkes bedre? Og denne erkjennelsen kommer til tekstens jeg-person med vinden, som for å si at vi er maktesløse når det gjelder å styre vår kollektive kurs. Kreftene er for store. Landskapsbeskrivelser tjener som bilder på hvordan alt viskes ut og blir borte med tiden, med mindre man som hovedpersonen vet hva som har skjedd der og leser andre ting i det (Cracked like teeth in a rotten mouth). Den konstruerte og fortolkede virkeligheten som overskygger den faktiske. Kanskje forteller låta oss at vi må strebe etter å huske, at vi må fortsette å prøve å lære av historien selv om det er fåfengt.
Det er i hvert fall en flott låt.
The scent of Thyme carried on the wind
Stings my face into remembering
Cruel nature has won again
Cruel nature has won again
On Battleship Hills caved in trenches
A hateful feeling still lingers
Even now 80 years later
Cruel nature, cruel, cruel natureThe land returns to how it has always been
Thyme carried on the wind
Jagged mountains, jutting out
Cracked like teeth in a rotten mouth
On Battleship Hill I hear the wind
Say, "Cruel nature has won again"
Cruel nature has won again
Cruel nature has won again
Cruel nature has won again
The doors<3 Riders on the storm.
Riders on the storm Riders on the storm Into this house we're born Into this world we're thrown Like a dog without a bone An actor out alone Riders on the storm
There's a killer on the road His brain is squirmin' like a toad Take a long holiday Let your children play If ya give this man a ride Sweet memory will die Killer on the road, yeah
The End <3
This is the end Beautiful friend This is the end My only friend, the end Of our elaborate plans, the end Of everything that stands, the end No safety or surprise, the end I'll never look into your eyes...again Can you picture what will be So limitless and free Desperately in need...of some...stranger's hand In a...desperate land Lost in a Roman...wilderness of pain And all the children are insane All the children are insane Waiting for the summer rain, yeah There's danger on the edge of town Ride the King's highway, baby Weird scenes inside the gold mine Ride the highway west, baby Ride the snake, ride the snake To the lake, the ancient lake, baby The snake is long, seven miles Ride the snake...he's old, and his skin is cold The west is the best The west is the best Get here, and we'll do the rest The blue bus is callin' us The blue bus is callin' us Driver, where you taken' us The killer awoke before dawn, he put his boots on He took a face from the ancient gallery And he walked on down the hall He went into the room where his sister lived, and...then he Paid a visit to his brother, and then he He walked on down the hall, and And he came to a door...and he looked inside Father, yes son, I want to kill you Mother...I want to...WAAAAAA C'mon baby,--------- No "take a chance with us" C'mon baby, take a chance with us C'mon baby, take a chance with us And meet me at the back of the blue bus Doin' a blue rock On a blue bus Doin' a blue rock C'mon, yeah Kill, kill, kill, kill, kill, kill This is the end Beautiful friend This is the end My only friend, the end It hurts to set you free But you'll never follow me The end of laughter and soft lies The end of nights we tried to die This is the end
Eddie Vedder... Society!
Oh, it's a mystery to me We have a greed with which we have agreed And you think you have to want more than you need Until you have it all you won't be free
Society, you're a crazy breed Hope you're not lonely without me...
When you want more than you have You think you need... And when you think more than you want Your thoughts begin to bleed I think I need to find a bigger place Because when you have more than you think You need more space
Society, you're a crazy breed Hope you're not lonely without me... Society, crazy indeed Hope you're not lonely without me...
There's those thinking, more-or-less, less is more But if less is more, how you keeping score? Means for every point you make, your level drops Kinda like you're starting from the top You can't do that...
Society, you're a crazy breed Hope you're not lonely without me... Society, crazy indeed Hope you're not lonely without me...
Society, have mercy on me Hope you're not angry if I disagree... Society, crazy indeed Hope you're not lonely without me...
For spørsmål to og tre: Neil Young skrev sangen Cortez the Killer, en skildring av "oppdagelsen" av Amerika. Dave Matthews band med Warren Hayes har en kjempeflott coverversjon
Teksten er her:
He came dancing across the water With his galleons and guns Looking for the new world In that palace in the sun.
On the shore lay Montezuma With his coca leaves and pearls In his halls he often wondered With the secrets of the worlds.
And his subjects Gathered 'round him Like the leaves around a tree In their clothes of many colors For the angry gods to see.
And the women all were beautiful And the men stood Straight and strong They offered life in sacrifice So that others could go on.
Hate was just a legend And war was never known The people worked together And they lifted many stones.
They carried them To the flatlands And they died along the way But they built up With their bare hands What we still can't do today.
And I know she's living there And she loves me to this day I still can't remember when Or how I lost my way.
He came dancing across the water Cortez, Cortez What a killer.
Duoen Dollie (Benedickte Adrian og Ingrid Bjørnov) lagde en gang i tiden sangen Rebecca, som jeg mistenker sterkt for å være inspirert av Daphne duMauriers bok ved samme navn. Teksten passer i hvert fall utmerket til boka. Sangen kan høres i utdrag her
Denne sangen av Karpe Diem synes jeg dekker både 2 og 3.
Tusen tegninger
Er både svart og hvit, er både glad og trist, han så på passet mitt og kastet blikket og traff meg. For jeg var fuglen på bakken og han var tvunget til å ville kappe vingene av meg før jeg fikk sunget - Sunget ut om profeten og om gud. Alle disse temaene som ellers er tabu. Du, tør du å si du ber i smug når du veit at mange av dine ville sett på deg som sjuk For det er sjukt at du må si at Gud setter oss fri, jeg utsetter å si at du ser på en Muslim, til jeg allerede har gjort et inntrykk. Venter til vi blir litt kjent og Magdi er ikke sinnsyk. Du er ikke redd fordi det er ukjent - Du er redd fordi du tror du kjenner meg og jeg er ustemt - Falsk. Du må stemme meg fint. For at jeg er hyggelig jeg, selvom - det er ikke fordi jeg er Muslim.
Er både hvit og svart, er både rik og blakk. Hun sa hun aldri hadde møtt en kar som ikke drakk. Og spurte meg om gud dømte meg i svart-hvitt - for tilogmed Muslimene hun kjente drakk litt. Men brorskapet er ikke lengere mellom de som tror på det samme. Har en bror som en Hindu, og det handler om å godta at andre har en mor som - og kanskje en far som - lærte dem noe annet om livet - som at himmelen er et mål og livet kanskje er en casting. Hakke masse svin på skogen men jeg har masse marsvin. Og ett marsvin er hodepine og Asperin. Og hvis det får oss til å gjøre gode ting så hva synes du om - la meg tro på Gud ogsånn - aner du hvor mange som har spurt meg om det du spurte om? Lurte på hvorfor jeg ikke tar de valgene de tar - du kan ikke gi Gud - Så bare gi faen.
Så de kaller meg grå, for jeg var ute om natta men jeg tror på gud og dommedagen derpå. Få venner vet om bønneteppet mitt. Baba har ikke sett de feilene sønnen hans begikk, så jeg takker Gud, men har ikke en talsmann. Ta'kke en drink, ta'kke dop, ta'kke avstand. ta'kke spørsmål når du bruker feil finger - For ett ord sier mer enn tusen tegninger.
Artig at noen begynner å nøste opp gamle tråder! Denne har gått meg hus forbi helt til nå.
Først av alt må jeg slutte meg til alle lovord om Buffy Sainte-Marie nedenfor. Bortimot alt hun har skrevet, er bra. Hun har en enestående evne til å få tekst og melodi til å smelte sammen til en helhet!
Det er flere sangskrivere som henter inspirasjon fra litteraturen - jeg hører f.eks. gjerne på Bruce Springsteens filosofering rundt Vredens druer. Den begynner slik:
Men walkin' 'long the railroad tracks
Goin' someplace there's no goin' back
Highway patrol choppers comin' up over the ridge
Hot soup on a campfire under the bridgeShelter line stretchin' 'round the corner
Welcome to the new world order
Families sleepin' in their cars in the Southwest
No home no job no sleep no restThe highway is alive tonight
But nobody's kiddin' nobody about where it goes
I'm sittin' down here in the campfire light
Searchin' for the ghost of Tom Joad
Men selveste mesteren er Cornelis Vreeswijk, inspirert av Sandemoses Varulven. Han skrev jo en hel suite til Felicia. Av de mange sangene der er vel dette den mest kjente (ikke uten grunn - jeg synes også det er den vakreste):
Felicia, adjö
Felicia försvann
Kan någon säga hur?
Som fågeln ur sin bur,
som isen när det våras,
som kärlek när den såras,
som tur utan retur.
Felicia försvann.
Kan någon säga hur?Felicia är död.
Dött är mitt enda hopp,
försvunnen hennes kropp.
Av näcken blev hon tagen
och ned i älven dragen.
Hon flyter aldrig upp.
Felicia är död,
försvunnen hennes kropp.Felicia försvann.
Felicia, adjö.
Vi måste alla dö.
Du kysste mig på munnen,
du log och var försvunnen.
Ditt kött var också hö.
Felicia försvann.
Felicia, adjö.
Buffy Sainte-Marie er helt fantastisk. Og Cornelis Vreeswijk<3 Hærlig, HÆRLIG!
Det norske bandet Bel Canto har laget en sang basert på H.C. Andersens Historien om en mor, en helt fantastisk sang som heter Die Geschichte Einer Mutter. Sangen er nydelig og trist. Men ettersom den er på tysk, skal jeg hverken gjøre noe forsøk på å skrive den ned her, eller oversette den. Det får dere evt gjøre selv. Jeg fant en ganske ad hoc oversettelse på nettet, og kan bekrefte at den er svært trofast til originalverket.
Leste nettopp ferdig "Morgen i Jenin", og da kom denne teksten fra Åge Aleksandersen`s "Va det du Jesus"så klart frem for meg.Husker at teksten gikk rett inn i hjerterota da jeg hørte sangen første gang.En rå og brutal påminnelse om hvordan vi mennesker styrer denne kloden vi bor på,hvor urettferdighet og ondskap dessverre er en "hverdagslig" ting for så mange.
Han sa likhet og frihet
for svart og for kvit.
Ingen storm uten vind
dæm mått kjæmp skull dæm vinn.
Han visst tida va knapp
ingen uka og år,
ingen brann uten ild,
blodet rinn fra et sår.
Refreng:
Å,va det du Jesus
Va det dæ vi mista igjen.
Å,va det sjansen te livet vi lemlesta no igjen
Navnet va Palach
og byen va Prag.
Et senka flagg på en gryandes dag.
Et skrik ut mot verden,
ei rose,ei bønn,
et land og ei mor
bøyd i sorg for sin sønn.
Refreng:
Å va det du Jesus...
Sønn av en snekker,
født av ei mor,
som kvar einaste kveld
sa det blir fred på jord.
Blei kalt terrorist,
men var kun åtte år.
Sabra Shatila et verkanes sår.
Refreng:
Å va det du Jesus...
Utrolig mye vakker tekst å finne i sanger! Selv studerer jeg musikk og merker jeg bruker mye av det jeg plukker opp i bøker når jeg skriver tekstene mine.
En sang jeg virkelig føler har nydelig tekst er Lover, You Should've Come Over av Jeff Buckley, en av mine yndlingsartister.
Looking out the door i see the rain fall upon the funeral mourners Parading in a wake of sad relations as their shoes fill up with water And maybe i'm too young to keep good love from going wrong But tonight you're on my mind so you never know
Broken down and hungry for your love with no way to feed it Where are you tonight, child you know how much i need it Too young to hold on and too old to just break free and run
Sometimes a man gets carried away, when he feels like he should be having his fun And much too blind to see the damage he's done Sometimes a man must awake to find that really, he has no-one
So i'll wait for you and i'll burn Will I ever see your sweet return Oh will I ever learn
Oh lover, you should've come over 'Cause it's not too late
Lonely is the room, the bed is made, the open window lets the rain in Burning in the corner is the only one who dreams he had you with him My body turns and yearns for a sleep that will never come
It's never over, my kingdom for a kiss upon her shoulder It's never over, all my riches for her smiles when i slept so soft against her It's never over, all my blood for the sweetness of her laughter It's never over, she's the tear that hangs inside my soul forever
Well maybe i'm just too young To keep good love from going wrong
Oh... lover, you should've come over 'Cause it's not too late
Well I feel too young to hold on And i'm much too old to break free and run Too deaf, dumb, and blind to see the damage i've done Sweet lover, you should've come over Oh, love well i'm waiting for you
Lover, you should've come over 'Cause it's not too late
Jeg sitter her med CD av Kolbein Falkeid, Solskinndypet, hvor han leser sine dikt. Tonesatt av Ketil Bjørnstad.
Alt
De spør hvordan det går.
Det er en skånsom måte å nærme seg på: Ord
som fjerner bandasjen uten at såret begynner å blø.
En sky
finger over kinnet.
Jeg kunne ha svart med lange forklaringer,
fortalt om hullene i det sløret vi kaller Liv,
om utsikten gjennom dem: Plutselige
blikk mot snødekte gåtemassiv, klarere
enn en eneste matematisk formel
etter tusen utregninger.
Kunne også ha fortalt
om dager på kaikanten.
Om balansegangen der.
Om det gule solskinnsdypet som snor seg
og aldri snakker i gåter, men løser dem.
Kunne ha fortalt alt, men svarer:
Bare bra.
Hver på sitt vis
vet alle alt.
"Edmond Dantes nittonåriga drøm" av Bjørn Afzelius handler om "Greven av Monte Christo" av Alexandre Dumas.
Åhh.. Den kunne jeg utenat en gang i tiden. Og jeg ble så lei meg når jeg hørte om Bjørn Afzelius.
Nå skal jeg finne den frem igjen. Takk til deg Elisabeth.
Og jeg ble så lei meg når jeg hørte om Bjørn Afzelius.
Her er det noe som jeg (nok en gang) ikke har fått med meg.. Hva har skjedd med Bjørn Afzelius?
Han hadde slitt med kreft i lengre tid og døde på Sahlgrenska sykehuset i Gøteborg 16. februar 1999. Veldig trist.
Og Lillevi, ingen får med seg alt her i verden :-)
At han døde for 13 år siden, kanskje?
ja, ja....
Men var det det gretemor siktet til?
He he, det føles mye kortere. Tretten år går i en fei når man har rundet førti.
Jeg har 2 CD' er av Afzelius som jeg elsker. Har spilt dem ufattelig mange ganger og er alltid med på lengre bilturer
Jeg også, mange av de kan jeg utenat og en av de vakreste synes jeg er "Två Ljus."
Ja, og også "tusen bitar", "tvivlaren" og "som en duva" og mange fler da......
Jeg syns også "Två ljus" er en av de fineste. Og den som heter "Du", den har så naken og enkel tekst.
Det første som slår meg er konseptalbumet In the Aeroplane Over the Sea av Neutral Milk Hotel. Ei kjempeplate løst basert på Anne Franks Dagbok.
The only girl I've ever loved Was born with roses in her eyes But then they buried her alive One evening 1945 With just her sister at her side And only weeks before the guns All came and rained on everyone Now she's a little boy in Spain Playing pianos filled with flames On empty rings around the sun All sing to say my dream has come
But now we must pick up every piece Of the life we used to love Just to keep ourselves At least enough to carry on
And now we ride the circus wheel With your dark brother wrapped in white Says it was good to be alive But now he rides a comet's flame And won't be coming back again The Earth looks better from a star That's right above from where you are He didn't mean to make you cry With sparks that ring and bullets fly On empty rings around your heart The world just screams and falls apart
But now we must pick up every piece Of the life we used to love Just to keep ourselves At least enough to carry on
And here's where your mother sleeps And here is the room where your brothers were born Indentions in the sheets Where their bodies once moved but don't move anymore And it's so sad to see the world agree That they'd rather see their faces fill with flies All when I'd want to keep white roses in their eyes
Neutral Milk Hotel - Holland, 1945
Gi meg ikke din styrke
Gi meg ikke din styrke
Men vær sterk
Så jeg kan finne min
Gi meg ikke din visdom
Men fortell hvor den har kilden sin
Fortelle hvor den har kilden sin
Gi meg ikke ditt liv
Men lev
Så jeg kan leve mitt
Gi meg ikke din kjærlighet
Men elsk -
Elsk mitt hjerte fritt
Gi meg ikke din glede
Men vær glad
Så jeg kan finne min
Ta gjerne fra meg min sorg
Men gjør den ikke til din
Gjør den ikke til din
Jeg gir deg ikke mitt liv
Men vil du leve
Sammen med meg?
Jeg gir deg ikke min kjærlighet
Men vil elske
Og elskes av deg
Gi meg ikke ditt liv
Men lev
Så jeg kan leve mitt
Gi meg ikke din kjærlighet
Men elsk -
Elsk mitt hjerte fritt
En av mine favoritt sanger er skrevet av Bjørn Eidsvåg
Skjønner ikke hvor jeg var for et år siden, jeg klarte i alle fall å overse denne interessante tråden. Men takket være Vibeke Hulback ble jeg oppmerksom på temaet - takk, Vibeke!
Jeg er en sånn som først fester meg ved melodien (rytmer, riff, akkorder - uten at jeg har peiling på det rent musikkfaglige, jeg er ingen musiker), dernest kommer tekstene. Derfor hender det ganske ofte at folk har tipset meg om sine favorittsanger, og jeg har konstatert at de sangene ikke gjør noe inntrykk på meg - så viser det seg at "tipserne" er veldig opptatt av tekst, mens jeg faller av lasset dersom lydbildet ikke fenger meg.
Men jeg har noen favorittartister som jeg elsker både på grunn av lydbilde og på grunn av tekstene.
Paul Simon har fulgt meg "hele veien" - jeg synes tekstene hans er like spennende som musikken. Elegante formuleringer, interessante metaforer, lek med språket - det kan knapt bli bedre. En av mine Simon-favoritter er faktisk blitt stemplet som en flopp - albumet Hearts & Bones fra begynnelsen av 1980-tallet. Denne sangen dukker til stadighet opp i hodet mitt (lenke til lydspor på youtube):
They say that the left side of the brain
Controls the right
They say that right side
Has to work hard all night
Maybe I think too much for my own good
Some people say so
Other people say, “No no
The fact is
You don’t think as much as you could”
I had a childhood that was mercifully brief
I grew up in a state of disbelief
I started to think too much
When I was twelve going on thirteen
Me and girls from St. Augustine
Up in the mezzanine
Thinking about God
Maybe I think too much
Maybe I think too much
Maybe I think too much
Maybe I think too much
Have you ever experienced a period of grace
When your brain just takes a seat behind your face?
And the world begins The Elephant Dance
Everything’s funny
Everyone’s sunny
You take out your money
And walk down the road.
That leads me to the girl I love
The girl I’m always thinking of
But maybe I think too much
And I ought to just hold her
Stop trying to mold her
Maybe blindfold her
And take her away
Maybe I think too much
Maybe I think too much
Maybe I think too much
Maybe I think too much
© 1982 Words and Music by Paul Simon
En av mine favorittsanger er Her Diamonds av Rob Thomas.
Sangen handler om å være empatisk når noen nær deg går gjennom noe vanskelig som du ikke kan endre. Hans kone har en autoimmun sykdom og det er hans egne erfaringer han har hentet inspirasjon fra.
Oh what the hell she said
I just can't win for losing
And she lays back down
Man there's so many times
I don't know what I'm doing
Like I don't know now
By the light of the moon
She rubs her eyes
Says it's funny how the night
Can make you blind
I can just imagine
And I don't know what I'm supposed to do
But if she feels bad then i do too
So I let her be
And she says oh
I can't take no more
Her tears like diamonds on the floor
And her diamonds bring me down
Cause I can't help her now
She's down in it
She tried her best but now she can't win it
Hard to see them on the ground
Her diamonds falling down
She sits down and stares into the distance
And it takes all night
And i know i could break her concentration
But it don't feel right
By the light of the moon
She rubs her eyes
Sits down on the bed and starts to cry
And there's something less about her
And I don't know what I'm supposed to do
So I sit down and I cry too
And don't let her see
And she says oh
I can't take no more
Her tears like diamonds on the floor
And her diamonds bring me down
Cause I can't help her now
She's down in it
She tried her best but now she can't win it
Hard to see them on the ground
Her diamonds falling down
She shuts out the night
Tries to close her eyes
If she can find daylight
She'll be alright
She'll be alright
Just not tonight
And she says oh
I can't take no more
Her tears like diamonds on the floor
And her diamonds bring me down
Cause I can't help her now
She's down in it
She tried her best but now she can't win it
Hard to see them on the ground
Her diamonds falling down
Den svenske musikeren Bo Hansson lagde en plate en gang tidlig på 70-tallet (tror jeg) inspirert av Ringenes Herre. Plata heter Sagan om Ringen eller noe sånt, og er et helt fantastisk album. Ingen av sporene på albumet inneholder tekst, alt er instrumentalt. Og på flere av sporene kan man virkelig høre historien utvikle seg. Mine favorittspor er de med de svarte ridderne og Rohans Horn/slaget ved Pellinor-slettene. Massive saker!
Av sanger jeg synes har hatt sterke politiske/sosialt viktige innhold vil jeg fremheve Buffy Sainte-Maries låt Bury my Heart at Wounded Knee. Den tar opp konflikten som oppsto i forbindelse med da den amerikanske staten begynte å grave etter uran i indianerreservatene på 70-tallet; den blodige konflikten dreide seg bl.a. om hvem som eide jorden utgravningene skjedde på - staten eller de som bodde der, og de miljømessige resultatene av utgravingene. Sangen er også en forsvarstale for aktivisten Leonard Peliter, som ble dømt til to livstidsdommer for drap på to FBI-agenter. Det er sådd tvil i ettertid om hvorvidt Peliter faktisk var morderen, og Amnesty regner ham som en samvittighetsfange. Likevel sitter han fremdeles inne, mer enn 30 år etter at han ble fengslet. Teksten er her:
Indian legislation on the desk of a do-right Congressman Now, he don't know much about the issue so he picks up the phone and he asks advice from the Senator out in Indian country A darling of the energy companies who are ripping off what's left of the reservations. Huh.
I learned a safety rule I don't know who to thank Don't stand between the reservation and the corporate bank They send in federal tanks It isn't nice but it's reality
chorus: Bury my heart at Wounded Knee Deep in the Earth Cover me with pretty lies bury my heart at Wounded Knee. Huh.
They got these energy companies that want the land and they've got churches by the dozen who want to guide our hands and sign Mother Earth over to pollution, war and greed Get rich... get rich quick.
chorus...
We got the federal marshals We got the covert spies We got the liars by the fire We got the FBIs They lie in court and get nailed and still Peltier goes off to jail
chorus...
My girlfriend Annie Mae talked about uranium Her head was filled with bullets and her body dumped The FBI cut off her hands and told us she'd died of exposure
chorus...
We had the Goldrush Wars Aw, didn't we learn to crawl and still our history gets written in a liar's scrawl They tell ‘ya “Honey, you can still be an Indian d-d-down at the ‘Y' on Saturday nights”
Bury my heart at Wounded Knee Deep in the Earth Cover me with pretty lies Bury my heart at Wounded Knee. Huh!
Buffy Sainte-Marie er skikkelig bra - var på konsert med henne for noen år siden. Og jeg er ingen naturlig konsertgjenger, for jeg får klaus ved tanken på å bli innestengt i en folkemengde... Hun er flott selv om hun begynner å bli gammel, fantastisk dame! Dette er en av låtene hun spilte.
Herlig. Er stor fan av Buffy Sainte-Marie, og har vel en 10-12 utgivelser i hylla. Fikk omsider gleden av å oppleve henne på scenen i fjor sommer på Wrightegaarden i Langesund. En riktig så fin kveld.
I tillegg til egen karriere har hennes låter blitt spillt inn av en rekke andre artister som Joe Cocker og Elvis Presley.
For å gå tilbake til tråden. Denne teksten fra 1964 passer ganske fint inn i tredje kategori:
Universal Soldier:
He's five feet two and he's six feet four He fights with missiles and with spears He's all of 31 and he's only 17 He's been a soldier for a thousand years
He's a Catholic, a Hindu, an atheist, a Jain, a Buddhist and a Baptist and a Jew and he knows he shouldn't kill and he knows he always will kill you for me my friend and me for you
And he's fighting for Canada, he's fighting for France, he's fighting for the USA, and he's fighting for the Russians and he's fighting for Japan, and he thinks we'll put an end to war this way
And he's fighting for Democracy and fighting for the Reds He says it's for the peace of all He's the one who must decide who's to live and who's to die and he never sees the writing on the walls
But without him how would Hitler have condemned him at Dachau Without him Caesar would have stood alone He's the one who gives his body as a weapon to a war and without him all this killing can't go on
He's the universal soldier and he really is to blame His orders come from far away no more They come from him, and you, and me and brothers can't you see this is not the way we put an end to war.
Flott tekst og melodi! (Den ble forresten forbudt i USA da den kom ut!)
Jøss, det visste jeg ikke.
Låta var vel en stor hit for Donavan også?
Satt og leste tråden og tenkte på Bo Hanson. Tenker også på Ketil Bjørnstad, jeg hører ofte på hans musikk når jeg leser bøkene hans, det passer så godt sammen.
Har ikke lest noe Bjørnstad selv, så det kan jeg ikke uttale meg så mye om. Noen spesifik bok du tenker på da?
I fjor leste jeg Til Musikken pluss de to bøkene etter denne, måtte også spille en del av musikken han skriver om, boken handler om unge lovende pianister, å lytte til musikken han skriver om gir enda en dimensjon i tillegg til å lytte til Bjørnstads egne komposisjoner
Åh - JA, den Buffy Saint-Marie-teksten er sterk! Takk for at du minnet om den, nå må jeg grave frem den cd'en, har ikke hørt på den på en stund.
Husker jeg så Filmen Soldier Blue på 70 tallet, den tok også opp indianerenes forhold, tittelsangen "Soldier Blue" mener jeg ble sunget av Julie Felix.. både filmen og ikke minst sangen, gjorde te uutslettelig inntrykk.
Ja - men det er vel Buffy St-Marie som har skrevet "Soldier Blue"? Og hun synger den jo selv på den samme platen som sangen vi har nevnt ovenfor, er på? Eller driver jeg og blander sammen nå sent på en søndagskveld?
jeg lurte også på om det var henne eller Julie Felix, men var på en konsert i Elverum hvor Julie Felix sang den...
Må beklemt tilstå at Julie Felix er ukjent for meg.... Men kan hun forveksles med Buffy St.-Marie, så må hun jo være bra! (Hører forresten boktittelen i det fjerne: Buffy Saint-Marie kom aldri til Elverum ("hører" du hvilken boktittel som ligger og vaker rett under vannflaten her?) :-)
Er vi tilbake i quiz-modus? Med Kim Novak i hovedrollen?
Njei - jeg for min del var ikke i Sverige. "Kristus kom aldri til Eboli" var det som surret oppe i hodet mitt. Men den ble det jo også film av! (Det er bare titlene jeg har noe forhold til egentlig, altså.) (Og det ble sørgelig klart når jeg nå "for ordens skyld" skulle finne en lenke til den tittelen: for tittelen var feil, den! "Kristus kom bare til Eboli", skulle det vært! Boken er av Carlo Levi - og nå er jeg litt flau! ;-) )
Det gjør jeg ! Det er kanskje den jeg skal skrive ..
Du har ganske sikkert hørt noen av Julie Felix sanger. Hun sang bl.a. Bob Dylands, "Blowin' in the Wind". Det er en av de hun er mest kjent for her, men også sangen El Condor Pasa
Næmmen - El Condor Pasa, dét er jo Simon & Garfunkle, det! Altså - det var Paul Simon som la sin tekst på den opprinnelige folkesangen fra Peru. Og på YouTube nå fant jeg Simon & Garfunkles "original" med forklaring på hvor Julie Felix kom inn i bildet: S & G hadde bestemt seg for ikke å gi den ut på singel i Storbritannia, dermed benyttet hun sjansen. (Simon & Garfunkle har fulgt meg siden tidlige barneår - jeg har eldre søsken....)
Julie Felix er ganske bra. Hun er vel i kategorien folk/vise/protestsang. Tror hun har meksikansk/indiansk bakgrunn, eller noe sånt. Mitt inntrykk er at hun i stor grad er glemt idag, så ikke så rart i så fall at du ikke har hørt om henne. Jeg hadde ikke visst om henne om ikke faren min hadde hatt henne i platesamlinga.
Den gang (for mer enn en generasjon siden) da jeg hørte på Julie Felix mente jeg at hun som visesanger måtte stille i skyggen av Joan Baez som også på et tidspunkt hadde et nært samarbeid med Bob Dylan.
Har ikke tenkt på det slik, men det er godt mulig.
Her er sangen.
Jeg så Buffy Sainte-Marie live i Drammen for noen år siden. Jeg satt på første rad, og det er en av de flotteste konsertopplevelsene jeg noensinne har hatt. En utrolig flott musiker.
Så bra - jeg har den på plate, men ikke sett filmen, så dette klippet fylte et hull! Kan levende forestille meg at den konserten må ha vært fantastisk, ja. Uten noen sammenligning for øvrig, annet enn at det er tale om sterke og flotte kvinnelige artister: jeg vil tro at du vil kose deg på konsert med Angélique Kidjo, hun er jo "stadig vekk" på Norgesbesøk, så om du ikke har vært der før: benytt sjansen neste gang hun kommer! - Hun har sikkert bra tekster også, men jeg er så dårlig i både wolof og youruba.... ;-)
Hehehe... ja. Hørte veldig mye på Kidjo en periode. Veldig flott dame. Hørt noe på Miriam Makeba? En av de største afrikanske artistene noensinne på verdensbasis, og jeg tror Kidjo er ganske inspirert av henne.
Kjenner jo til Miriam Makeba, men kan ikke påstå at jeg aktivt har gått inn for å lytte til henne. Men det er jo ikke for sent! Jeg søkte henne opp på YouTube nå, og oppdaget at det var henne som først (kanskje ikke først en gang, nei! - Hun sier innledningsvis "here's a song from Tanzania") spilte inn Malaika. Og jeg som trodde Malaika var Angélique Kidjos opprinnelig! Føler meg atskillig klokere i dag etter den oppdagelsen. Tusen takk - det var indirekte deg som fikk korrigert vrangforestillingen, Jenny! :-)
Bare hyggelig :) Elsker Malaika. En helt nydelig sang, og både Makebas og Kidjos versjoner er flotte!
Ja, enig - de klarer brasene, begge damene! Og jeg skal virkelig se litt nærmere på Miriam Makeba fremover. :-D
Mine favoritter er Pata Pata og Click Song - sistnenvnte heter det pga av språket hun synger på; sjekk lydene :)
Pata Pata, er vel den eneste av hennes sanger jeg kan plassere i landskapet etter hukommelsen (bortsett fra, til min overraskelse, Malaika). Click Song høres ut som noe for meg - skal definitivt sjekke ut den! :-)
Soldier Blue is a 1970 American Revisionist Western movie directed by Ralph Nelson and inspired by events of the 1864 Sand Creek massacre in the Colorado Territory. The screenplay was written by John Gay based on the novel Arrow in the Sun by Theodore V. Olsen (republished as Soldier Blue after the movie was released). It starred Candice Bergen, Peter Strauss and Donald Pleasence. The title song, written and performed by Buffy Sainte-Marie, was released as a single and became a top ten hit in the U.K. as well as other countries in Europe and Japan during the summer of 1971.[1]<
Sangen ble sunget, framført og skrevet av Buffy Sainte-Marie. Og ja, en fantastisk låt og en fantastisk film!
Gjennom tenåra var spørsmålet "Hva er den beste filmen du har sett?" ganske vanlig forekommende. Og mitt svar var alltid det samme: Soldier Blue.
Jeg så filmen da jeg var.... tja... rundt ti år kanskje? Den var en del av min fars oppdragelse/prosjekt for sosialt engjasjement. Jeg var altfor liten for den selvfølgelig, og den gjorde meg sint, lei meg og sikkert noe aggressiv. Men jeg må jo si at min far hadde rett i at jeg ble et engasjert og bedre menneske av den.
En av mine favorittalbum. Alle tekstene der er sterke.
Helt enig. OG dét gjelder musikken også.
Tar meg den frihet å spore av litt fra musikkens verden: har du lest noen av bøkene til Louise Erdrich? Hun er lakota, opprinnelig fra North Dakota, og har skrevet mange bra bøker som gir innsikt i indianernes situasjon i nyere tid. Jeg kan anbefale Love Medicine/Kjærlighetsmedisin - lenge siden jeg leste den, men jeg ble så begeistret at jeg fikk søsteren min til å lete opp de to neste i trilogien og ta dem med til meg fra USA - dette var lenge før internett og amazon...
Ikke hørt om, men tusen takk for tips! Jeg skal sjekke ut.
Jeg ble oppmerksom på henne da jeg besøkte en litteraturforelesning på engelsk-fakultetet på Blindern (besøkte, for jeg studerte egentlig fransk) - temaet var kvinnelige amerikanske forfattere, og en av de andre som ble trukket frem var Toni Morrison og romanen Sula. Den forelesningen fikk jeg i det hele MYE ut av, når jeg tenker tilbake...
Kom over denne sangen da jeg googlet etter sanger som har påvirket historien. Kom på denne tråden og jeg synes den fortjener å løftes fram lyset igjen.
I Wish I knew How it Would Feel to be Free
(Billy Taylor in 1954)
I wish I knew how it would feel to be free
I wish I could break all the chains holding me
I wish I could say all the things that I should say
say 'em loud, say 'em clear
for the whole round world to hear.I wish I could share all the love that's in my heart
remove all the bars that keep us apart
I wish you could know what it means to be me
Then you'd see and agree
that every man should be free.I wish I could give all I'm longing to give
I wish I could live like I'm longing to live
I wish that I could do all the things that I can do
though I'm way overdue I'd be starting anew.Well I wish I could be like a bird in the sky
how sweet it would be if I found I could fly
Oh I'd soar to the sun and look down at the sea
and I'd sing cos I'd know that
I'd know how it feels to be free
Sangen var veldig populær under The Civil Rights Movement og har fortsatt stor betydning.
Har hørt sangen med Nina Simone. Veldig flott.
Jeg kom plutselig til å tenke på Woody Guthrie, en mann som skrev sanger med et utrolig engasjement for de svake. En av dem er sangen DeporteePlane Wreck at los Gatos. Sangen er inspirert av en virkelig hendelse; nesten 30 mexicanske immigranter som kom til California for å jobbe som landarbeidere, skulle deporteres tilbake til Mexico. Men flyet styrtet. Alle ble drept, men identiteten til immigrantene ble aldri frigitt, kun navnene på piloten og sikkerhetsvaktene. Immigrantene fikk ikke engang en skikkelig begravelse, men ble plassert i en massegrav. Det er noen tiår siden Guthrie skrev sangen, men den dag i dag er det ikke bare lett for mexicanere å emmigrere til USA, så på mange måter er den fremdeles relevant.
Teksten er her: Deportee (Plane Wreck at Los Gatos) Tekst: Woody Guthrie, Melodi: Martin Hoffman
The crops are all in and the peaches are rott'ning, The oranges piled in their creosote dumps; They're flying 'em back to the Mexican border To pay all their money to wade back again
Goodbye to my Juan, goodbye, Rosalita, Adios mis amigos, Jesus y Maria; You won't have your names when you ride the big airplane, All they will call you will be "deportees"
My father's own father, he waded that river, They took all the money he made in his life; My brothers and sisters come working the fruit trees, And they rode the truck till they took down and died.
Some of us are illegal, and some are not wanted, Our work contract's out and we have to move on; Six hundred miles to that Mexican border, They chase us like outlaws, like rustlers, like thieves.
We died in your hills, we died in your deserts, We died in your valleys and died on your plains. We died 'neath your trees and we died in your bushes, Both sides of the river, we died just the same.
The sky plane caught fire over Los Gatos Canyon, A fireball of lightning, and shook all our hills, Who are all these friends, all scattered like dry leaves? The radio says, "They are just deportees"
Is this the best way we can grow our big orchards? Is this the best way we can grow our good fruit? To fall like dry leaves to rot on my topsoil And be called by no name except "deportees"?
Har ikke noe å bidra med annet enn en stor beundring over din kunnskap om temaet :-)
Spennende tråd og en flott innlegg :)
Når det gjelder sanger som har påvirket meninger kommer 'USA for Africa' høyt på lista med We Are the world
Når det gjelder sanger inspirert av bøker kjenner jeg ikke til mange, men Metallica med One er en flott sang som skal være inspirert av Dalton Trombes Johnny got his gun.
Det var litt av en utfordring men akk så spennende. I første omgang kommer jeg bare på Lou Reeds tolkning av Edgar Allan Poe's The Raven
Once upon a midnight dreary, while I pondered, weak and waery. Over many a quaint and curious volume of forgotten lore. While I nodded, nearly napping, suddenly there came a tapping. As if someone gently rapping, rapping at my chamber door. "Tis some visitor," I muttered, "tapping at my chamber door; only this and nothing more."
Ah, distinctly I remember,it was in the bleak December, and each seperate dying ember wrought its ghosts upon the floor. Eagerly I wished the morrow; vainly I had sought to boorow from my books surcease of sorrow, sorrow for the lost Lenore. For the rare and radiant maiden whom the angels name Lenore: Nameless here for evermore.
Det er 6 vers til, er det ønske om resten skal jeg skrive dem inn..
Appropo The Simpsons har også en episode hvor de tolker "The Raven". Fantastisk morsom :O)
Det første som falt meg inn når du nevner sanger som har hatt stor påvirkning på meninger eller politisk ståsted er Vladimir Vysotskij (Jada, jeg må dra frem Russland igjen). Hans musikk var regimekritisk, og derfor forbudt i Sovjetunionene, men folk hørte på ham likevel. De tok opp musikken hans på bånd, og siden gikk den fra hånd til hånd til kassetten falt fra hverandre. Han var elsket av folket i Sovjetunionen, men et stort problem for ledelsen, hele han liv var derfor preget av motgang og vanskeligheter, og han døde i ung alder, drakk seg visstnok i hjel.
Den av hans sanger jeg liker best er Охота на волков - Ulvejakten på norsk. Den ble skrevet i forbindelse med Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia, og beskriver at tøffere politisk klima.
Her finnes Vysotskijs egen versjon, veldig rå og oppriktig.
Her er en svensk versjon, fremført av Fria proteatern. Det finnes flere svenske versjoner, men jeg synes denne fanger det rå i Vysotskijs versjon best, de andre blir for pyntet og "fine".
Jeg har ikke så mye kunnskap om Vysotskij, men jeg mener norske Jørn Simen Øverli har gjort mye for å gjøre ham kjent i Norge... Googlet og fant bl.a. Øverlis hjemmesider med omtale av Vysotsky-prosjektene hans. Han har gitt ut Vysotskij/Vysotsky-tolkninger på Kirkelig kulturverksted også.
Dette kjente jeg ikke til, men det er kanskje straffen man får når man studerer i Sverige;) Men takk for tipset, jeg skal lese litt mer når jeg får tid.
Her er en lenke til YouTube hvor Jørn Simen Øverli synger tre sanger av Vysotskij: Sannheten og løgnen, Ingenmannsland og Det verste jeg veit (Sinnasangen). Alle tre er fra "Levende bandasjer". Lyden er dessverre dårlig på videoen.
Det er ganske lenge siden Øverli "holdt på med" Vysotskij, da, såvidt jeg husker - kanskje du rett og slett var for ung.... ;-P? Levende bandasjer er den cd-tittelen jeg kjente igjen da jeg googlet i går - jeg har nok hørt noen av fremføringene også, uten at dét har satt varige spor (sorry, Vysotskij, Øverli og Solveig! Men det er dette med å feste seg med tekst eller melodier først - jeg skrev et lengre innlegg om dét igår, men så kræsjet pc'en og tok med seg hele innlegget.).
Min bedre halvdel har en LP-plate med Jørn Simen Øverli som synger Vysotskij (dinosaurer med platespiller og LP-plater, selv om jeg må innrømme at det går mer i Spotify enn platespiller nå). Og når jeg nå sjekker, så er det plata "Levende bandasjer" han har. Bak på coveret står forklaring på tittelen: Lindring for slitte sjeler, plaster på sår. Det er det sangene til Vladimir Vysotskij er den dag i dag. Inntil ganske nylig fantes de bare på kassettbånd. Kopier av kopiene fra den tiden Sovjets mest populære sanger levde finnes i de fleste øst-europeiske hjem. Meter på meter av bånd. Levende bandasjer.
Så står det et sitat av Vysotskij: Jeg skriver ikke for noen spesiell type mennesker. Jeg forsøker å nå fram til tilhørernes sjeler uavhengig av alder, yrke eller nasjonalitet. Jeg er ingen venn av underholdningsmusikk, og vil ikke at folk skal slå seg til ro under mine konserter. Jeg vil at også publikum skal arbeide, og at de skal bli forberedt på å bli riktig sinte. Det er uten tvil derfor min syngemåte er blitt som den er blitt. Min sang er nærmest et skrik.
Plata ble aldri noen favoritt hos meg, men det er utvilsomt musikk med særpreg :)
Den første jeg kom på - mens jeg leste innledningen din - var Wuthering Heights. Første singelplate jeg kjøpte, og den fikk meg til å lese Stormfulle høyder. Men jeg var fjorten - femten og skjønte ikke så mye av den - gikk helt i surr i familieforholdene :) Leste den for tredje gang i fjor, og ble helt bergtatt - Kate Bush har virkelig klart å fange stemningen i romanen.
Nesten hele Kate Bush' første plate er helt fantastisk, jeg har eid den på kassett, LP og nå CD, blir ikke lei... Mange fine tekster!
Artig dette, for nå gikk turen til cd-hylla mi. Av de sjangerene du nevner slår det meg med en gang en spesiell sang. De andre kategoriene får vente.
Sanger som har hatt stor innvirkning på meninger eller politisk ståsted.
Den sangen jeg tenker på er Neil Young's "Shock and awe" fra cd'n "Living with war".
Kan faktisk høre på stemma hans at han er både sint og indignert.
Denne cd'n er anti Bush og anti krig og er en protest så det holder, mange sterke og politiske sanger.
Back in the days of shock and awe
We came to liberate them all
History was the cruel judge of overconfidence
Back in the days of shock and aweBack in the days of "mission accomplished"
Our chief was landing on the deck
The sun was setting on a golden photo op
Back in the days of "mission accomplished"Thousands of bodies in the ground
Brought home in boxes to a trumpet's sound
No one see them comming home that way
Thousands buried in the groundThousands of children scarred for life
Millions of tears for a soldier's wife
Both sides are losing now. Heaven takes them in
Thousands of children scarred for lifeWe had a chance to change our mind
But somehow wisdom was hard to find
We went with what we knew and now can't go back
But we had a chance to change our mind
Så spennende tråd! Når det kommer til sanger med politisk innhold er Bob Dylans "The Death of Emmett Till" viktig, også denne knyttes til borgerrettighetsbevegelsen/kampen i USA. Den er inspirert av det grusomme drapet på 14 år gamle Emmett Till. Jeg bruker denne i undervisningen. Jeg merker at flere av elevene mine blir rørt. Det blir jeg også, selv om jeg har hørt den utallige ganger.
Når det kommer til sangtekster generelt (under punkt 2) syns jeg Nick Cave skriver helt fantastisk. Jeg får gåsehud bare av å tenke på enkelte av hans sanger, f.eks "Into My Arms".
Må bare si at jeg synes det er kjempebra at du bruker musikk som tillegg i undervisningen.
Er helt sikker på at dette hjelper elevene til å forholde seg til historie og gjør det lettere å lære.
Helt enig med deg om Eminem, desverre er noen av de beste tekstene hans relativt ukjente.
Denne teksten går under kriterie nr 2, innholdsmessig. Dette er en sang av Ludacris feat. Mary J. Blige. Det er en sterk og utrolig gripende sang.
"Runaway Love"
Now little Lisa is only 9 years old
She's trying to figure out why the world is so cold
Why she's all alone and ain't never met her family
Mama's always gone and she never met her daddy
Part of her is missing and nobody will listen
Mama is on drugs getting high up in the kitchen
Bringing home men at different hours of the night
Starting with some laughs -- usually ending in a fight
Sneaking in her room while her mama's knocked out
Trying to have his way and little Lisa says 'ouch'
She tries to resist but then all he does is beat her
Tries to tell her mom but her mama don't believe her
Lisa is stuck up in the world on her own
Forced to think that hell is a place called home
Nothing else to do but get some clothes and pack
She says she's 'bout to run away and never come back.
Little Nicole is only 10 years old
She's steady trying to figure why the world is so cold
Why she's not pretty and nobody seems to like her
Alcoholic step-dad always wanna strike her
Yells and abuses, leaves her with some bruises
Teachers ask questions she making up excuses
Bleeding on the inside, crying on the out
It's only one girl really knows what she about
Her name is little Stacy and they become friends
Promise that they always be tight 'til the end
Until one day little Stacy gets shot
A drive by bullet went stray up on her block
Now Nicole stuck up in the world on her own
Forced to think that hell is a place called home
Nothing else to do but get her clothes and pack
She says she's 'bout to run away and never come back.
Little Erica is eleven years old
She's steady trying to figure why the world is so cold
So she pops X to get rid of all the pain
Plus she's having sex with a boy who's sixteen
Emotions run deep and she thinks she's in love
So there's no protection he's using no glove
Never thinking 'bout the consequences of her actions
Living for today and not tomorrow's satisfaction
The days go by and her belly gets big
The father bails out he ain't ready for a kid
Knowing her mama will blow it all outta proportion
Plus she lives poor so no money for abortion
Erica is stuck up in the world on her own
Forced to think that hell is a place called home
Nothing else to do but get her clothes and pack
She say she's about to run away and never come back.
Runaway love
Don't keep on runnin'
Runnin'
Don't keep on running
I know how you feel, I've been there
I was runnin' away too
I will run away with you
Runaway Runaway Love
Don't keep running away
I'll run away with you, if you want me too
Yea, I can only image what you're going through ladies,
Sometimes I feel like running away myself,
So do me a favor right now and close your eyes,
And picture us running away together,
when we come back everything is gonna be okay,
Open your eyes.
Jeg har akkurat hørt på denne. Så sterkt at jeg fikk tårer i øynene.
Må nok innrømme at jeg har hatt tårer i øynene selv når jeghar hørt på den. Teksten er sterk i seg selv, men hører man sangen så skal det mye til for ikke å bli beveget.
Ja, enig. Jeg var heldig å finne den på Wimp, en musikktjeneste knyttet til Canal Digital, og det er ekstra trist og tragisk fordi noen barn virkelig har det sånn.
Absolutt, det er det som gjør det så gripende. Den kvinnelige vokalisten ble selv misbrukt som ung, synes derfor hun gir sangen ekstra tyngde.
To låter som har blitt inspirert av litterære verker, og som jeg liker svært godt:
Jefferson Airplane - White Rabbit
One pill makes you larger
And one pill makes you small
And the ones that mother gives you
Don't do anything at allGo ask Alice
When she's ten feet tallAnd if you go chasing rabbits
And you know you're going to fall
Tell them a hookah smoking caterpillar
Has given you the callCall Alice
When she was just smallWhen the men on the chessboard
Get up and tell you where to go
And you've just had some kind of mushroom
And your mind is moving lowGo ask Alice
I think she'll knowWhen logic and proportion
Have fallen sloppy dead
And the White Knight is talking backwards
And the Red Queen's "off with her head!"Remember what the dormouse said:
"Feed your head, feed your head"
The Cure - Killing An Arab
Standing on a beach
With a gun in my hand
Staring at the sea
Staring at the sand
Staring down the barrel
At the arab on the ground
See his open mouth
But hear no soundI'm alive
I'm dead
I'm the stranger
Killing an arabI can turn and walk away
Or I can fire the gun
Staring at the sky
Staring at the sun
Whichever I choose
It amounts to the sameAbsolutely nothing
I'm alive
I'm dead
I'm the stranger
Killing an arabFeel the steel butt jump
Smooth in my hand
Staring at the sea
Staring at the sand
Staring at myself
Reflected in the eyes of
The dead man on the beachThe dead man
On the beachI'm alive
I'm dead
I'm the stranger
Killing an arab
Vet ikke om jeg har hørt "White Rabbit", har bare hørt OM den før (i et PILS-program med beslektet tema som denne tråden). Men teksten får meg til å tenke på en bok som het "Go ask Alice"....antagelig var tittelen inspirert av denne sangen? Mener å huske at boka er skrevet av "anonym", det er en jeg-fortelling om ei ung jente som blir narkoman.
Hah, det stemmer faktisk. Wikipedia sier følgende:
The title is from the lyrics to the Jefferson Airplane song "White Rabbit". Grace Slick wrote the song based on perceived drug references in the classic novel Alice In Wonderland. (On July 14 [page 36 of the 2006 edition], the writer says she "feel[s] like Alice in Wonderland" and "maybe Lewis G. Caroll [sic] was on drugs too.")
Må nok bli alternativ 2 da jeg ikke kommer på noen låter jeg liker som er inspirert av litterære verker og tror ikke det har blitt noe voldsom politisk innvirkning heller:)
Så et par eksempler;
Depeche Modes Sweetest Perfection. Hele albumet Violator er i grunn smekkfull av gode tekster:)
The sweetest perfection To call my own The slightest correction Couldn't finely hone The sweetest infection Of body and mind Sweetest injection Of any kind
I stop and I stare too much Afraid that I care too much And I hardly dare to touch For fear that the spell may be broken When I need a drug in me And it brings out the thug in me Feel something tugging me Then I want the real thing not tokens
Things you'd expect to be Having effect on me Pass undetectedly But everyone knows what has got me Takes me completely Touches me sweetly Reaches so deeply I know that nothing can stop me
Sweetest perfection An offer was made An assorted collection But I wouldn't trade
Takes me complelty Touches so sweetly Reaches so deeply Nothing can stop me
Seabounds Avalost gir meg også mye;
Slow motion movement Into the light Steadfast I walk Into the brightest sight Fusion of day and night The stars are frozen Layers of ice
Ice moving, peaceful Exalted but quiet The chill and the sea Hurl back memories Moments of clarity You are caressing me
I’ve been travelling all night To reach the coast of New Found Land To meet the girl from my dreams But she’s not there
I sit down by the sea At the coast of New Found Land And I dream, I dream About leaving
I could smell you Right through the walls These were the days Sedateness put in its place With you I let go Did you know?
I had a thousand lives Now the count is down to one Playing safe was fine But I‘ll stake it all this time As I wade in The icebergs sing
I’ve been travelling all night To reach the coast of New Found Land To meet the love of my life She’s not there
I sit down by the sea At the coast of New Found Land And I smile As I dream About leaving
Jeg ser vi er omtrent like gamle. Selvsagt har jeg Violator på vinyl i heimen ;) Skulle bare mangle; jeg liker det melankolske (vel, kanskje depressive) innen både litteratur OG musikk. Setter nok Personal Jesus, World in my Eyes og Enjoy the Silence aller høyest på dette albumet, men Sweetest Perfection er absolutt minneverdig! Ett av mine favorittalbum.
Joda, Personal Jesus, World in my eyes og Enjoy the Silence er vel så bra:) Og jeg liker også det melankolske og tildels deppresive innen musikk osv. Jeg satte på DMs Walking in my shoes på min tidligere arbeidsplass en gang, da fikk jeg høre at jeg er en trist faen:p Men Diary of Dreams er jo ennå mer nede i kjelleren, så jeg fant vel ut at jeg ikke skulle skremme vettet av folket:)
Sist sett
