Som religionsmotstander og erklært ateist skulle man kanskje tro jeg ble satt ut av de korte og eksplisitt religiøse tendensene i denne boka. Ten Napel er tross alt en slags utgave av born again-kristen, og det kan man altså ikke unngå å legge til i små avsnitt i denne tegneserieromanen.
Nuvel, la nå det falle - dette må da uansett være hans beste bok så langt? Jeg har ikke lest riktig alt han har laget, men jeg blir uansett mer og mer grepet av stilen hans og den filmatiske måten han bruker seriemediet på. Her perfeksjonerer han denne stilen og gjør den til sin.
Jeg er vilt begeistret for sammenligningen med animasjonsfilmen «The Iron Giant», fortsatt den beste animasjonsfilmen som er laget, selv om handlingen kanskje ikke er hundre prosent i stil med denne. Man får virkelig følelser for karakterne og det de må gjennomgå, og humoren er av den passe varme sorten uten at det blir direkte klissete. Og i likhet med i filmen kulminerer dette i et voldsomt klimaks!
Dette er science fiction og humor samlet sammen i en historie som overgår det meste. Jeg kan ikke annet enn å anbefale den varmt!
Sist sett
