Bokelskere.no

Murakami skriv med ein lettheit som gjer lesinga til ein leik. Befriande i forhold til mykje anna moderne (vestleg) litteratur. 1Q84 gir meg svært mange litterære assosiasjonar, truleg fleire enn Murakami hadde tenkt seg! Alt frå den openbare Orwell/1984, Lisbet Salander-figuren til Larsson, Pullmans trilogi "Den mørke materien" til puppefikserte mangateikneseriar, ja til og med Olav H Hauges dikt om dei tvo månane! Likevel tykkjer eg 1Q84 er for lite fantastisk til å vere skikkeleg sci fi og grensesprengande. Ideen med "litle people" er skummel og fin, men det tek ikkje heilt av! Vil nok trass i dette noko skuffande inntrykket, lese den siste delen når den kjem og kanskje få eit meir heilheitleg og nyansert syn på saken!

Einig i at Murakami kanskje kunne ha greidd seg med færre moment, men må innrømma at t.d. Little people gir ei ekstra spenning óg, kanskje han til og med kunne hatt meir av dette momentet for å underbyggje scifi-preget. Boka si samansetjing er nok ikkje heilt vellykka, men likevel tykkjer eg Murakami er ein av dei mest spennande forfattarane i verda akkurat no.

Snedig, jeg synes den første delen ble for langdryg, mye gjentakelser også blir jeg egentlig litt lei alle sexskildingene. I andre bok tok det mer av, og ting begynte å skje. Men han skriver jo godt, og lett å lese er det, sjøl om jeg synes denne ble noen hundre sider for lang. Men etter en pause ser jeg nok for meg at jeg blir klar for bok tre.

Jeg synes også det ble langdrygt, det begynte liksom aldri å skje noe. Jeg slet med å bry meg om hovedpersonene. Little people er jo litt skummelt, men alt i alt hadde jeg ikke Den Store Opplevelsen denne gangen.

Kommer i Januar! Er allerede halveis gjennom den engelske versionen, jeg.

Jeg har ikke mye å klage på! All in all verdt å lese.