Bokelskere.no

Jeg ser at det er flere som har brukt uttrykket lesehest her inne i det siste, og siden jeg akkurat har lånt noen bøker om etymologi på biblioteket, tenkte jeg at jeg skulle se om jeg fant opprinnelsen til ordet:

Ordet finnes i norsk litteratur fra andre halvdel av 1800-tallet, men det er trolig kommet inn fra dansk litteratur, der det finnes tidlig i samme århundre.

Bruken av "hest" betegner noe kraftig og intenst- vi bruker ordet "arbeidshest" om en som er flink til å arbeide.

På 1800-taller kunne stadig flere voksne lese for sine barn. Da mennene var ute og jaktet, var det kvinnene som leste, og de hadde en spesiell stol som de kunne gynge på slik at barnet ble trettere mens det ble lest for. Denne innretningen kunne påskynde innsovningsprosessen. Stolen var veldig lik en helt vanlig gyngestol, men ble kalt "lesehest".

Mens jeg er i gang...

Sette seg på sin høye hest.

Uttrykket brukes når man opptrer hovent og overlegent, og har sin bakgrunn i middelalderen, da riddere hadde reisehester til vanlig transport og stridshester til bruk i kamp. Til stridshester valgte de rimeligvis de høyeste og sterkeste dyrene.

Fra 1300-tallets England forteller reformatoren John Wiclif at menn av høy rang gjerne hadde spesielt store hester. At man red på en stor hest, var bevis på at rytteren var høyt hevet over vanlige mennesker, både fysisk og sosialt.

Engelsk mount one´s high horse, fransk monter sur ses grands chevaux, tysk sich auf das hohe Pferd setzen.

Gjøre noen en bjørnetjeneste.

Det blir vanligvis brukt i betydningen at noen gjør noen en tjeneste som er velment, men som får motsatt resultat.

Uttrykket stammer fra en fabel av Jean de La Fontaine (1621-1695) som forteller om en bjørn som skal jage bort en flue fra sine herres nese. Han vil gjøre sin herre en tjeneste, men ender opp med å knuse hodet hans. Fabelen finnes i flere lands folkediktning.

Kjøpe katta i sekken.

Bli snytt, gjøre et mislykket kjøp.

Uttrykket skriver seg fra handel der utgangspunktet var at en kjøpte noe usett og således fikk en katt i stedet for et mer verdifullt dyr. Sekken var selvfølgelig også en måte å holde styr på et viltert dyr.

Opphavet er visstnok fra 1300-tallet og tillagt den tyske gjøgleren Till Eulenspiegel som sydde en katt inn i et hareskinn, puttet den i en sekk og solgte den som en hare.

Tilsvarende uttrykk forekommer på tysk die Katze im Sacke kaufen, vi finner det på fransk og italiensk. Men i Sverige, er det ikke katten, men grisen en risikerer å kjøpe i sekken. Det tilsvarer den engelske varianten to buy a pig in a poke, som er kjent fra 1562.

Catwalk.

Jon Winge skriver i boken sin "For bare stumpene" om catwalk: Naomi Campbell og andre slike kroppsarbeidere kjenner neppe opprinnelsen når de åler seg av gårde på nettopp catwalken som vandrende klesstativer.

En catwalk er betegnelsen på en stormbru - en opphøyd gangvei langskips, slik at man hadde bedre sjanse til å holde seg tørr når det sjøer over dekk, og ikke minst unngå å bli skylt overbord.

Katten er som kjent ikke glad i å bli våt på potene sine.

Kilder: Ivar Tryti: *Språkets ville vekster Aschehoug 1997. Knut Lystad m fl: Språkquiz" Pantagruel Forlag 2008. Angeir Berg&Øivind Jorfald: "Ugler i mosen og 198 "norske uttrykk som må reddes". Pantagruel 2009. Kjell Ivar Vannebo: "Katta i sekken og andre uttrykk" Cappelen 2006. Jon Winge: "For bare stumpene" Cappelen Damm 2011

Tar opp tråden din - den er aktuell igjen, Grete. :)

Om bogorm står følgende i Etymologisk ordbog (Falk og Torp)
Bogorm, sv.bokvurm (ogsaa bokmal, egentl. «bokmøl»), af nt. bökerworm = holl. boekworm, nht. Bücherwurm, eng. bookworm. Betegnelsen er overført fra bogmøllene paa lidenskabelige læsere. Det sv. ordet betegner ogsaa «orm el. lidenskab for bøger».

I Bevingede ord (ved Evensberget og Gundersen) står følgende om bokorm:
Bokorm, lesehest, bokelsker; sannsynligvis oppstått av at bokorm på mange språk er et navn på larver av f.eks. billeslekten Anobidae, som eter papiret i bøker og borer ganger i det.
Den overførte betydn. kan stamme fra Åp. 10,9, der en engel kommer med en liten bok og sier: «Ta boken og spis den». Cicero bruker uttr. devoro om å lese bøker ivrig, «sluke» dem.

——-
Er man plaget av små bokormer - forsvinner de etter noen uker i fryseren - deretter kan lesehester og større bokormer glede seg over bøkene.

Dette var interessant! Og bokelskere er en morsom måte å lære på - språk er spennende B-)

Språk er veldig spennende. Jeg koser meg med disse bøkene, og jeg driver og plukker ut noen flere som jeg tenker å dele med dere.

Flott at du deler med oss andre, Gretemor!

Hva med bokorm? ...mente det var noe med at det finnes noen larver(ormer) som liker papir/cellulose, og at de kan spise bøker hvis de får muligheten. Så derfor når vi mennesker "sluker" en masse bøker så er vi bokormer. Men jeg er ikke helt sikker her, mulig jeg bare driter meg ut nå. Men ganske sikker på at jeg har hørt det et sted. Uansett et merkelig ord.

Det stemmer, Stine, bokorm har vi fra tysk, fra Bücherwürm. Opprinnelig ble det brukt om en liten larve som spiste opp gamle bøker, men fra 1600-tallet ble ordet også brukt i overført betydning om mennesker som bare levde for og blant bøker.

Fra Ivar Tryti, "Språkets ville vekster" Metaforer og kuriositeter.(1997)

En kort googling av "å ta en spansk en" viser at det finnes ulike versjoner av begrepets opprinnelse. Står det noe i boka? Og/eller er det noen som vet hva opprinnelsen til uttrykket er?

Jeg begynte å tenke på hvorfor det heter akkurat "spanish windlass", og det henger nok sammen med at spanjolene sammen med hollenderne var ledende sjøfartsnasjoner i Europa.

Christopher Columbus (1446/47-1503) fikk blant annet sine skip bygget i Spania.

Uttrykket stammer fra sjølivet som Kjell antyder. Når en skulle laste og losse skutene, ble det tatt i bruk taljer av forskjellige slag. Den enkleste form for talje var et enkelt tau gjennom et fast øye. Denne talja ble kalt "spanish windlass" spansk talje, og dette skal ha gitt opphavet til uttrykket, "å ta en spansk en". Det var en enkel og lettvint løsning rett og slett.

Denne forklaringen finner jeg i to forkjellige bøker: "Katta i sekken" Kjell Ivar Vannebo og " For bare stumpene, sjømannsuttrykk i norsk dagligtale" av Jon Winge.

Spanske sjømenn laga enkle og dårlege knutar.