Fin gjennomgang. Jeg synes i grunnen denne sidehistorien var litt "nyttig" i og med at den gir oss litt innblikk i hvordan verden så ut i Middelhavsområdet utenfor DQs univers. Om dere forstår hva jeg mener? Det er klart at det er (nok) en røverhistorie, og tidstypisk sjåvinistisk i fremstillingen av kristne og muslimer (for ikke å snakke om den fæle "Tyrken"!) - men en påminnelse om hva som skjedde ute i verden på DQs tid var vel egentlig greit å få. Likevel savner også jeg DQ og SP, og gleder meg til et snarlig gjensyn - boken er med meg på hytta, jeg er ajour, og har i dag funnet meg et bibliotek å sjekke bokelskere.no fra. Bare velstand, altså...!
For øvrig gleder jeg meg til å sjekke de spennende lenkene du har lagt ut i ditt nyeste innlegg, KjellG! Men det får visst bli når jeg er hjemme igjen...
Viser 6 svar.
Jeg koste meg også med denne ukens kapitler. Det var deilig med litt mindre kjærlighetserklæringer og litt mer historie. Jeg undres allikevel over hvor mange av verdens aller vakreste jomfruer Servantes kan klare å samle i ett lite vertshus. Jammen er det bra at Don Quijote har sin Dulcinea av Toboso, det kan jo ikke være greit for en gammel ridder å holde styr på alle disse skjønnhetene.
Siden det er sommer, har jeg bevilget meg en krim og her kunne jeg lese følgende setning: "Han hadde sine vindmøller å kjempe mot, men jeg visste at han tross alt aldri mistet forskningens mål av syne". De er helt klart at forfatteren (eller oversetteren) mener virkelige fiender og ikke innbilte. Det var nesten så jeg skrev til forfatteren (Craig Russell) og gjorde ham oppmerksom på feilen. Jeg kan bare konstantere at nerdefaktoren er sterkt økende her i skogen.
Jeg har hatt en ukes fravær fra bokelskere, og har lest "Fortell Zorbas, fortell" på stranda på Santorini. Og sannelig dukket ikke den godeste dQ opp i den boka også! Fortelleren sier i boka at fornuften ikke har kvalt ham ennå, og at han ennå har lyst til å dra ut på ekspedisjoner à la don Quijote. Et annet sted i boka sier han:
Men opprøret, da? Menneskets stolte don quijote-aktige forsøk på å legge nødvendighetens lov inn under sjelens lover, å nekte at den er til og skape en ny verden etter hjertets lov, som er helt motsatt naturens umenneskelige lover - å skape en ny verden, som er renere, bedre og mer moralsk enn den vi lever i?
Det hadde kanskje vært en idé å samle alle sitatene fra ulike bøker hvor DQ dukker opp?
Jeg holder på med Mark Twains "Huckleberry Finn" og dette er hva Huck Finn sa da Tom Sawyer og Huckleberry Finns røverbande overfalt en søndagsskolekasse på utflukt: "Han sa, hvis jeg ikke hadde vært så dum, men lest en bok som het Don Quijote, så ville jeg ha skjønt det uten å spørre. Han sa det ble gjort ved trolldom. Han sa det var soldater i hundrevis der, med elefanter og skatter og mye rart, men fienden hadde trollmenn som hadde forvandla alt sammen til en søndagsskoleklasse, bare på ondskap. Javel, sa jeg. Da er det jo bare å ta trollmennene. Men Tom Saywer sa jeg var en dumskalle."
Jeg sier at livet hadde ikke vært det samme uten Don Quijote!
Ja, uten ham ville vi nok ikke skjønt hvor mye trolldom vi egentlig er omgitt av ;-)
Jeg gikk også og tenkte på alle disse skjønnhetene i dag mens jeg vandrer blant pyntede, spanske damene. Dulcinea er vel nettopp den eneste som ikke er særlig vakker...?
Du har vel rett i det, men i Don Quijotes fantasi er hun jo vakker hun også.