Paasilinna ble jo veldig seint oppdaget i Norge. For noen år tilbake kjøpte jeg mange av bøkene hans på svensk, og det går det jo an å lese? Det er variabelt med ham, men de som elsker ham elsker ham, og motsatt. "Harens år" skiller seg ut på en positiv måte etter min mening. I "Hoppsan, jag är död" tar han også av, men det ender ut i et nokså overraskende alvor. Helt klart at Erlend Loe har lært mye av Paasilinna, men at det skulle ta så lang tid før vi fikk ham til Norge syns jeg vitner om lite årvåkenhet fra de norske forlagenes side.
Viser 4 svar.
Jeg synes også at Harens år skiller seg ut. Den er mer krevende å lese, og ikke fullt så tydelig som de andre bøkene av Paasilinna som jeg har lest. Og jeg elsker galskapen og humoren hans som er full av underliggende alvor. Heldig du som oppdaget ham tidlig! Liker du finske forfattere kanskje? Har du lest Kari Hotakainen kanskje? Fikk Nordisk råds i 2004 for "På hjemmefronten" Ble litt nysgjerrig på finske forfattere etter at jeg oppdaget Pasilinna.
joda, pangstart kanskje i og med at finnene har Ludvig Runeberg (sjekk navnet mitt)? Historien om Fenrik Ståhl har jeg skaffet meg en stasutgave av. Alexis Kivi og "De syv brødrene" gjør ikke en Finnlandssjekk mindre interessant. Jeg er vokst opp med begrepet Finsk teater, bare det er en historie for seg. Har alltid hatt sans for deres lynne kanskje fordi jeg har finske aner på min farmors side? Det er gledelig at de blir oppdaget litterært også; finsk film kjenner du kanskje til? Crazy, de tar'n ut, de spiller på mytene som finnes - skal finner gå med meterhøye sveiser med brylkrem, vel så gjør de det. Bak dette ligger jo allikevel alvoret og lurer - alltid.
Noterer meg Kivi. Jeg liker godt brødrene Kaurismakis filmer:-D Finsk fjernsynsteater var en del av barndommen...
Kivi ble nevnt som en av Finlands store forfattere i Kollektivt selvmord. Ellers er vel Sofi Oksanen blitt det siste, store, finske navnet.