Bokelskere.no

Som vanlig et langt og interessant innlegg fra KjellG :)

Jeg sitter på stranda i Cádiz med min Worren og leser uten å sjekke så mye kilder.

I ukas lekeøkt er don Quijote og Sancho Panza totalt fraværende, hva de holder på med, får vi vel kanskje vite snart. Hele bolken er viet krigsfangen som dukket opp med arabiske Zoraida på slutten av forrige kapittel. Hun er kristen i sitt hjerte og rømmer sammen med flere kristne fanger. Fint å få inn KjellGs opplysninger om at det var vanlig med konvertering fra muslim til kristen i romanene på denne tiden. Det rimer jo med inkvisisjonen de drev på med....

Historien har mange trekk fra eventyrene, det begynner med en far og tre sønner, der alle tre drar ut i verden. Hva som har skjedd med faren og de to andre har vi ikke fått høre, så det forundrer meg ikke om de dukker opp etterhvert også. Vi har en rik araber og en vakker datter, hun rømmer med gods og gull, faren tas til fange under rømmingen, men settes fri når de kommer til spansk jord. Alle blir plyndret en gang til, og omsider oppnår de til fastlandet. Snipp snapp snute.

Egentlig begynte jeg å bli lei av tullet til dQ, men nå begynner jeg å savne han. Det er mange lange avstikkere i denne boka. I denne bolken nevnes navn på krigshelter og konger. Blant annet Diego de Urbina, navnet lyder kjent, og det viser seg at det fantes en maler som het det ansatt av Filipe II. Litt googling til viser at Cervantes selv deltok i den spanske armada under ledelse av Diego de Urbina (det er nok ikke samme person). En del av denne historien er derfor selvbiografisk, som KjellG påpeker med litt mer tyngde enn meg.

Ellers må jeg si at den morsomste scenen var i hagen da Zoraida og krigsfangen møttes for første gang og greide å lage hemmelige avtaler med den intetanende faren som tolk. Mesterlig gjort!

Jeg savner også dQ. Synes nesten at "rammefortellingen" forsvinner blant de andre innskutte beretningene / novellene.

Forholdet (motsetningene) mellom muslimer og kristne er jo fortsatt aktuelt. Men jeg lurer på om det ikke nå for tiden er flere som konverterer fra kristendom til islam.

En annen sak er at våre vestlige samfunn er blitt temmelig sekularisert etter hvert, men vi kan vel si at vi har en kristen tradisjon, og at arven fra gresk filosofi og humanismen spiller en viktig rolle for vårt menneskesyn og våre oppfatninger.

Når det gjelder gresk filosofi / mytologi / gudelære og kristendom er Henrik Ibsens "Keiser og galilæer" et interessant (dobbelt)skuespill å studere.

Interessant at du drar frem dette. Noe av det viktigste jeg får ut av Don Quijote lesingen er:Å oppleve samfunnet på den tiden, et innblikk i kjønnsrolle-mønsteret, forestillingen om religion og samtiden, ridder-"fenomenet". Et innblikk i hvordan forfattere på den tiden skrev og uttrykte seg...det ligger nærmere opp til både Shakespeare og Holberg, enn nåtidens forfattere...mye interessant ... men også en del lange og detaljrike skildringer av hva vi i dag kanskje vil betegne uvesentligheter...det hender jeg "svimer litt av" under lyttingen av enkelte snirklete partier...

Uten Duc Mai-The til å lese for meg hadde jeg aldri kommet meg gjennom dette snirklete språket, men med ham på øret så går det fint, og dette ble virkelig sommeren med DQ og stakkars SP. Det er da ikke grenser for hvor mye juling de skal få, stakkars! Jeg går nå og humrer for meg selv innimellom, av alle ordspråk og blomstrende beskrivelser. Er glad for at jeg ble med på denne ferden - uten følge med dere og DMT hadde jeg aldri stiftet nærmere beskjentskap med disse to halvgale skapningene. :-)