Kjersti Ericsson skildrer hele følelsesspekteret hun som menneske gjennomlever når ektemannen blir alvorlig syk. Hun setter ord på hva redsel, sorg, savn og ensomhet gjør med en. Denne lille boka fikk meg til å grine, nettopp fordi Ericssons følelser er så allmenne. Hun setter ord på tanker vi alle har. Redselen for å bli gammel og ensom, uten å være av betydning for andre enn som en byrde.
Viser 1 svar.
....hun er ikke redd for å bli gammel, hun har bare et rikt perspektiv på livet. Og en uendelig sorg over å tenke på alt det den døde ikke får oppleve, alt de ikke får oppleve sammen og alt han ikke får oppleve videre... Mens hun skal videre med jobb, med venner, med livet. En utrolig flott bok. Enig.
Sist sett
