Da jeg leste denne boken gråt jeg, og da jeg nå leser oppfølgeren Hjertets stemme gråter jeg. Om noen spør meg om hvorfor jeg gråter, da kan jeg ikke gi noe svar. Bare at de rører meg så dypt og inderlig og at de lærer meg så utrolig mye om meg selv. Når jeg leser er jeg ikke tilstede i dagliglivets trivaliteter, jeg er i Winona og Meggies verdener ,og da er det hardt når man legger boken fra seg og må "våkne".
Sist sett
