Bokelskere.no

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva slags program dette er; dette er nytt for meg.
Jeg har imidlertid lenge tenkt at bokproduksjon er blitt en form for industri. Tykke bøker pøses ut på løpende bånd. Såkalte bestselgere produseres på bestilling. Takket være datateknologien. Skriveprogrammet du berømmer, gir meg inntrykk av at jeg har rett - dette dreier seg om et effektivt produksjonsredskap (uten at det nødvendigvis er noe galt i det...).

Jeg kan likevel ikke annet enn tenke på Johan Falkberget og de andre gamle mesterne. De som skrev sine verker med fyllepenn/blyant og papir. De hadde ingen "delete-tast", ingen klipp-ut- og lim-inn-funksjoner, men måtte tenke seg grundig om før hvert ord ble satt på papiret. Å gjøre endringer var tidkrevende og dyrt. Selve skrivingen begrenset antallet sider forfatteren hadde til å formidle sitt budskap.

Jeg høres vel ut som den gammeldagse kvinnen jeg er...
Men spørsmålet er et min mening viktig - i hvilken grad har teknologien endret litteraturen. (Mulig dette er diskutert før.) Hva gjør det med en forfatters tanker og fantasi når selve skriveprosessen forenkles og effektiviseres? Skaper et moderne skriveprogram bedre litteratur? Eller bare flere bøker....

Etter et bokarrangement for et års tid siden, spurte jeg Jan Mehlum hvorfor en norsk krimbok anno 2010 i snitt var dobbelt så tykk som det som var malen gjennom mesteparten av 1900-tallet. Han var da rask med å vise til de moderne skriveprogrammene.

Selv om det er mye pent å si om de nye hjelpeverktøyene, fører de antakelig også til at det i dag er mye lettere - og mer fristende - å ta med alle ideene man har til enkeltepisoder/enkeltelemeter i historiene sine, mens man tidligere var mer selektiv og bare tok med de beste ideene.

I utgangspunktet synes jeg det er dumt å forkaste "moderne programmer" fordi det er "moderne".

Jeg mener, hvor langt tilbake skal man egentlig gå før man har funnet "den sanne" litteraturen? Hammer og meisel for steintavler?

Teknologiske nyvinninger betyr normalt bare at man bruker mindre tid på selve jobben og kan bruke mer tid på den kreative delen.

Når det er sagt, ser jeg at jeg kan ha vært litt lite beskrivende i hva programmet er. Primært fordi jeg ville vise at "dette er her" mer enn å lage en reklamepost.

Men det ble kanskje litt tynt.

Programmet er et tekstbehandlingsprogram som er spesielt utviklet for folk som skriver. (Jada, det er veldig få, om noen, tekstbehandlere som IKKE er laget for å skrive, jeg vet det.)

De fleste som skriver bruker notater, de gjør forundersøkelser, de flytter og redigerer.

ALLE tekstbehandlingsprogrammer klarer dette.

Det Scrivener og Liquid Story Binder gjør er å gi deg et verktøy hvor du kan gjøre alt dette på ett sted. Du kan lage notater omtrent som du bruker klistrelapper (de har til og med en korktavle å lime dem opp på. Eller du kan velge en mer "datamessig" presentasjon av dem). Du kan lagre bilder og annen informasjon du trenger til teksten din. Du kan skrive teksten din et kapittel om gangen. Så kan du flytte det hele rundt sånn at det passer med hva du egentlig ønsker å uttrykke.

Igjen, det er INGENTING av dette du ikke får til ved å åpne en 4-150 word-dokumenter, men det er greit med et program som hjelper deg å holde orden på papirene. (Og ja, jeg setter stor pris på å slippe å lete etter post-it-lappene mine)

Dette er et greit hjelpemiddel for å systematisere informasjon og tekst. Selve skrivingen må nok den enkelte fremdeles gjøre selv.

I utgangspunktet synes jeg det er dumt å forkaste "moderne programmer" fordi det er "moderne".

Dette er jeg selvfølgelig og helt uten videre enig med deg i!
Takk også for din utfyllende beskrivelse av skriveprogrammet.

Spørsmålet mitt går mer i retning av hva den nye teknologien gjør med oss. Forandrer tekningen og skrivingen seg med teknologien? Det enorme tilfanget av informasjon? I så fall, på hvilke måter?

Bøker på 600-700-800 sider er blitt mer regelen enn unntaket. Jeg kjenner til svært få, om noen, forfattere som greier å holde kvaliteten oppe gjennom så mange sider. Svært ofte oppsummerer både anmeldere og bokelskere "denne boken kunne med fordel ha vært strammet inn med et par hundre sider". Men fristelsen blir så stor, det er så enkelt å pøse på med stoff. Og forlagene "pusher" de forfatterne som de mener det er penger å hente på.
Og nå er jeg kanskje langt på viddene fra det opprinnelige temaet....

Selv har jeg en mer nostaligsk holdning til det å skrive. Tenke, notere, la prosessen skride langsomt frem. Jeg kjenner forlagsverdenens kynisme. Men hva vet jeg når det gjelder å skape kunst....

Jeg skjønte hva du mente med spørsmålet, selv om mitt svar kanskje ikke var utfyllende nok.

Forfattere skriver idag som de fikk betalt som game pulp-forfattere, kroner pr ord. Noe som helt klart betyr at det blir litt for mange ord til tider.

Jeg har tidligere sagt at forfattere som av en eller annen grunn blir populære ser ut til å måtte forsvare populariteten ved å skrive enda lenger. (Med untak av de som hevder at "min kunst er så stor at jeg synes du skal betale 350 kroner for mine 150 sider").

Jeg har ikke noe problem med hverken de korte eller lange historiene, men jeg har et visst problem med forfattere som prøver å blåse opp eller kutte ned historien uten at historien helt passer til det.

Enkelte forlag ser ut til å tro at kundene kjøper bøker til kilopris. "Denne var bra, for den var stor".

Selv har jeg for mange år siden funnet ut at jeg skriver mye kjappere på maskin enn jeg gjør for hånd (lenge leve touch-systemet), noe som gjør at jeg kan bruke tiden til å lese det jeg skriver og justere på det, heller enn å sitte med krampe i fingrene og vente på at den skal gi seg så jeg kan skrive to ord til med blyant eller penn.

Og alt teknisk som kan hjelpe meg å gjøre jobben sånn at jeg kan fokusere på den kreative siden av det, tar jeg imot med åpne armer.

Og alt teknisk som kan hjelpe meg å gjøre jobben sånn at jeg kan fokusere på den kreative siden av det, tar jeg imot med åpne armer.

Ja, dette høres umiddelbart riktig og fornuftig ut :-).
Det er likevel noe her - i forholdet mellom det kreative og det tekniske - jeg ikke får tak i. Hva mener du med "det tekniske" i denne sammenhengen. Er ikke selve skriveprossen, tankens og håndens kraft, tosider ved samme sak....
Kanskje spiller det ingen rolle - vi finner alle våre metoder (eller mislykkes). Kanskje misforstår jeg deg. Uanett, min mistanke går ut på at teknologien, og kapitalkreftene, tar overhånd, skaperkraften blir skadelidende...
La oss håper at jeg tar feil.

Du tar feil;)

Jeg er kanskje et produkt av den stressede tiden vi lever i, alt skal gå så fort. Men om det er feil, så synes jeg veldig synd på neste generasjon igjen. For det går jo bare enda fortere.

Diskusjonen her får meg til å se for meg menneskene på 1500-tallet. "Blyant? Kan skrive sammenhengende? Det ødelegger den skapende prosessen, den roen som kommer over en når en skriver noen ord, tar en pause mens man dypper pennen i blekkhuset, skriver noen ord til."

Jeg regner med at så lenge det er vi menneskene som styrer, så er det også vi som har kontroll over skaperkraften. Når maskinene begynner å skrive sine egne historier, derimot... DA er det på tide å løpe mot fjellene.

Jeg sympatiserer med både ditt og Lillevis syn i denne diskusjonen. For det første må jeg si at skriveprogrammet du forteller om frister meg veldig. Som så mange andre her inne har jeg en forfatterdrøm og dette programmet virker å være midt i blinken for et rotehode som mitt. Så får det bare være at ambisjonene er større en talentet ;)

Likevel: det romantiske synet mange (jeg og Lillevi tydeligvis inkludert) har når det gjelder forfattere henger fortsatt ved. Jeg ser for meg en mann (alltid en mann, hvorfor?) som svettende sliter over skrivemaskinen.. Ironien i det hele består i at mange store forfattere ikke skrev, men dikterte bøkene sine til en medhjelper eller sekretær. Om de “skrev” dem selv, lot de gjerne gode hjelpere renskrive manuskriptene ved hjelp av mange overstrykninger og innskutte ark. Litt som tekstbehandlingsprogrammer fungerer nå.. Når man i tillegg tar inn over seg at blant annet Dostojevskij og Dickens var føljetongforfattere, som lot seg betale pr ord, kan man spørre seg om hvor mye som virkelig har endret seg…

AnjaE, nå må du ikke blande sammen fantastiske forfattere som tilfeldig vis skrev lange bøker og fikk betalt pr ord med dagens forfattere som skriver lange bøker men er forferdelig dårlige, for det sier seg jo egentlig selv at dette ikke er sammenlignbart, ganske enkelt fordi det ikke kan sammenlignes!

Eller noe sånt;)

Takk for gjenoppfriskningen, jeg mener å huske (med veldig selektiv hukommelse) at jeg hadde hørt det om Dickens før, men uansett greit å bli minnet på.

Enda en grunn til ikke å se ned på forfattere som skriver for å tjene penger.

He he, poenget mitt var vel heller å få fram at det å skrive langt og fort – og for pengene, ikke nødvendigvis kunsten – ikke alltid er synonymt med dårlig kvalitet… Elsker både Dickens og Dostojevskij, men synes jo det er litt morsomt at to av den vestlige verdens mest anerkjente forfatterne (og mange flere med dem) i sin tid var kommersielle føljetongforfattere med økonomiske motiver for å skrive lange tekster.

Jeg synes det var et veldig godt poeng du kom med.

(Nesten så jeg hiver meg inn i diskusjonene rundt "hva er god litteratur" igjen;) )

AnjaE og Jengeno - dere har interessante synspunkter.
Og et skriveprogram kan være til nytte, det innser selv en nostagiker som meg.

Mitt anliggende går mer på hvordan forlagsbransjen i dag fungerer. Mammon er blitt det eneste saliggjørende. Lønnsomhet alle tings målestokk. Dette har jeg personlig erfaring med, og dette kjenner vi vel alle fra media.

Den moderne teknologien har gjort industrialiseringen av bokproduksjonen mulig. Skriveprogrammer, som det du nevner Jengeno, er i seg selv "uskyldige". Ikke dessto mindre bidrar de til å øke effektiviteten i produksjonen. Det er ikke nødvendigvis feil, men kan helt klart ha uheldige konsekvenser.
Jeg tenker videre og kommer tilbake til saken :-)

Jeg skjønner hva du mener.

(Og hver gang jeg sier det til noen, får jeg beskjed om at "det gjør du ikke", men lærer jeg? Neppe. For jeg mener det.)

Men for å svare litt utenfor det du kommenterer:

Idag er det viktig å være et individ. Et selvstendig individ. Mange velger å vise at de ikke er som alle andre ved å få en tatovering et eller annet sted på kroppen. At en mann som får en stammetatovering på skulderen IKKE er lik en annen mann som får en stammetatovering på skulderen, er jo en selvfølge. De er jo individualister som rent tilfeldig fant ut at det var pent med tatoveringer som ikke forteller noe om dem selv, men forteller ganske mye om en eller annen stamme som bor på en øy et sted det er ganske varmt. Individuelt.

Som en følge av at alle er individualister, så har alle lov til å ha sin egen mening. Denne egne meningen har de så lov til å rope fra takene, uten at noen skal be dem dempe seg. For man skal ikke legge demper på individene. Individene kan nemlig ta skade av slikt. Og DET vil vi jo ikke. Selv om det hadde vært greit å av og til slippe støyen av alle individualistene som bare MÅ markere seg.

Man ser noe av det samme i enkelte diskusjonstråder i diskusjonsforum jeg ikke skal nevne navn på. Folk har sin mening, står på den og insisterer på å fronte sine ideer på sin måte, uavhengig av om det er hensiktsmessig for å få frem budskapet. På mange måter dreper presentasjonen budskapet fullstendig, og du sitter igjen med mer støy. (Litt på samme måte som folk som forsøker å svare på en kommentar ved å svare litt utenfor det som blir kommentert). Det blir mye lyd, men vanskelig å se innholdet.

Tilbake til saken:

Du sier forlagene er styrt av penger, og det er sikkert riktig. Og det er mulig det ikke er en bra ting. Men for meg blir det litt "jeg vil si ting på min måte og ikke alle andres måte bare for å skille meg ut, selv om folk da ikke forstår budskapet" å velge bort verktøy som vil hjelpe deg å få frem akkurat budskapet.

Hvorfor skulle du som iallefall fremstår som et selvstendig tenkende menneske med meninger det går an å diskkutere, velge å IKKE bruke et verktøy som får frem budskapet raskt og effektivt? Hvorfor skulle DU la de andre, de som har mer behov for å bli hørt enn å bli forstått, få lov til å produsere tekster raskt og greit, mens du skal sitte der og bruke "gamlemåten"? Det eneste du oppnår med det er jo å bruke lenger tid enn de du konkurrerer mot. De får skrevet mer tekst enn deg, mens du skriver den "på riktig måte". Selv om INGEN vil se det når de leser resultatet...

Jeg skjønner hva du sier, men jeg føler du gir "motstanderne" et frikort som de egentlig ikke fortjener.