På stående fot må det bli Kontakt med verdensrommet av Arkadij og Boris Strugatskij. Hadde ikke lest noe russisk sf før denne og dette er en smal utgivelse i norsk sammenheng, kjøpte den via Bok og Magasinforlaget som spesialiserte seg på science fiction. Tror ikke han tjente så mye på utgivelsene sine, men det var nok opplysningstrangen som holdt det gående:)
Viser 2 svar.
Må ærlig si at jeg har ikke lest så mye sf, hva gjorde boka for deg som gjør at du er glad du leste den?
Boka ga meg et nytt syn på hva sf kan gjøre, frem til da hadde det gått mest i amerikansk sf som Asimov, Bradbury mfl. og en del Star Trek romaner. Så kommer plutselig denne boken med tre helt forskjellige langnoveller som omhandler kontakt med utenomjordiske, en forteller historien om en person som snek seg ombord i et ekspedisjonsfartøy fra en annen planet som blindpassasjer og fortelles gjennom dagboknotater om det han så og opplevde. Neste omhandler hva som skjer etter en kontakt, i dette tilfellet oppsto det "soner" etter besøket, men ingen har noensinne sett noen utenomjordiske og flere vitenskapsmenn mener det hele var som en piknik i veikanten for de utenomjordiske. At menneskene var på nivå med maur:) Den siste forteller en historie om terraformere som oppdager en menneskelig gutt på en fremmed planet. Det viser seg at gutten ble reddet fra sine foreldres skipsvrak av en intelligens som var så forskjellig fra vår egen at de ikke helt skjønte hvordan menneskene fungerte. Allikevel har de gjort sitt beste for å lappe gutten sammen igjen.
Det var vel blandingen underfundig humor sammen med holdningen om at mennesket ikke var universets herrer som fenget meg. Jeg elsker Star Trek o.l. fortsatt, men det er artig å lese om kontakt med utenomjordiske hvor menneskene er enten fullstendig uvitende om at noe slikt har skjedd eller blir som barn å regne. Det er kanskje dette som er hovedforskjellen mellom sf fra USA og andre land selv om det finnes forfattere fra USA som har skrevet lignende. De er bare ikke i flertall:)