Det første som faller meg inn er; sommer,sol,saltvann,måkeskrik og Bastøfergens dunk,dunk, i min grønneste barndom på grensen til ungdom og Frøken Detektiv! Allid en Nancy Drew i bagen når vi sykla glade og fornøyde til stranda i strålende solskinn hele sommeren. Merkelig det der; sola var liksom tilstede hele sommeren og vi var alltid så fornøyde og glade. Er dette selektiv hukommelse eller var det faktisk slik. Og så spennende som Frøken Detektiv var. Jeg har ikke våget å lese de gamle slitte eksemplarene i hylla av redsel for å ødelegge magien. :D
Viser 2 svar.
Vet ikke hvor gammel jeg var, men i hvertfall hadde jeg hatt en liten jobb og tjent litt penger på gården der jeg er oppvokst. Da jobben var unnagjort, syklet jeg til bokhandelen (som fantes på stedet da jeg vokste opp, sukk, for lengst borte til fordel for en Notabene som bare har noen få bøker bortgjemt i en krok) og kjøpte en ny Frøken Detektiv for pengene. Den ble lest i ett strekk på en veranda med tak mens regnet hølja ned. DET var sommerfølelse det!
Ja ikke sant, for en følelse, tror ikke det er så mye som slår den, siden vi husker den så godt.
Det med små bokhandlere med masse bøker kontra Notabene som er stor butikk med få bøker, er også et savn fra en svunnen tid. Når jeg var i den gamle så ble jeg nesten andektig og gikk fra hylle til hylle med digre øyne og koste meg veldig. Til og med lukten var spesiell! Det er leit at disse har forsvunnet til fordel for store kjeder.