Bokelskere.no

Ja i denne fantastiske morsomme romanen er det mykje drikking. Og det er ikkje berre vanlig folk som drikk, men prestar og mange andre geistlige. Det verste er at dei drikk heile tida, også mens dei leitar etter denne berømte klokka oppi fjella. Og dei kosar seg skikkelig, virkar ikkje som drikkinga har ein einaste bakdel. Heller motsatt, at kreativiteten blomstrar, ideane myldrar om kvar klokka kan vere. Og humøret og stemninga er alltid godt,i tilleg til at Christianos stadig leitar etter ei eller annan kvinne som han ein gong kjente der i traktene...(og som han som regel finn). Ei fornøyeleg bok, nesten som eg blir frista til å slå seg saman med denne gjengen...

Ja, for min del ville vel en kveld med disse karene holdt lenge. Har nå lest ferdig og blitt kjent med aprikosbrennevinet til Peagias, et brennevin laget av valnøtter som heter Orahovac og Travarica som er brygget på merian og mynte. Alt virker til å være like sterkt!
En flaske anislikør ble også fortært før en hjemmelaget drikk uten navn ble beskrevet som at den fikk hårene til å reise seg på hodet og emaljen til å falle av tennene. Klostermusene ble skjenket med Aqua Festina (skynd-deg-vann) og smakte som en blanding av calvados og whisky. Til slutt fortæres Kruscovac (sterkt pærebrennevin) og Pelincovac, en mavebitter man ikke kan svelge uten å gråte. Så nå kan jeg ikke si at jeg føler meg særlig tørst lenger. Det lukter nesten fusel av selve boka!