Bokelskere.no

Den som mener at tegneserier er annenrangs litteratur har å sjekke ut Transmetropolitan. Her får man en fantastisk engasjerende historie, akkompagnert av like fantastiske illustrasjoner. Warren Ellis skriver og skildrer en dystopisk fremtidsverden som er helt fullstendig tullete, samtidig som den også virker skremmende realistisk. Man kan nesten tenke seg at vår sivilisasjon er i full fart på vei mot noe som kan minne om realiteten i Transmetropolitan. Darick Robertson tegner en verden og fremstiller den i imponerende detalj, som gjør at man stopper opp lenge på hver side for å få med seg alle ideene.

En uferdig bokkontrakt tvinger forhenværende kjendis-journalist Spider Jerusalem ned fra en eremittisk tilværelse langt oppi fjellet og tilbake til storbyen han elsker å hate: Byen der en ny religion stiftes hver halvtime, enhver skrudd fetisj er sett på som helt normal, der politiet skyter først og driter i spørsmålene og der folk kan skaffe seg enhver genetisk modifikasjon du kan tenke deg – hvis de kan betale for seg. En by der det er milevis mellom de sosiale klassene og som styres av narsissistiske bøller som utelukkende er ute etter å mele sin egen kake. En by der klonet menneskekjøtt er en delikatesse og seksuelle tjenester er gangbar valuta. Her blir Spider dratt ned i gravejournalistikken og politikkens grumsete verden, en verden der han føler seg hjemme på godt og vondt.

Spider Jerusalem er tidenes antihelt. Han er aggressiv, voldelig og bitter. Han fungerer ikke uten store mengder med rusmidler og nåde den som blir med i dragsuget når galskapen slippes løs for alvor. Spider kjefter og smeller og ødelegger ting i et vedvarende raserianfall som for det meste er rettet mot de korrupte menn i maktens korridorer, men også de dumme og apatiske menneskene som lar seg lyves for og herses med, og tingenes generelle tilstand for øvrig. Dette skriver han om i en egen spalte, og Spider kan å skrive. Han har tidligere forårsaket både død og ødeleggelse med skriveriene sine, og han legger ingenting i mellom nå heller – spalten hans får større og større oppmerksomhet, og selv om Spider MÅ skrive så er han også nødt til å innse at det fører ham sakte men sikkert tilbake til det forhatte rampelyset, og den forhatte kjendisstatusen.

I beste Hunter S. Thompson-stil beveger Spider seg mellom fantasi og virkelighet i sin søken etter Sannheten – det han verdsetter mest av alt. For er det én ting Spider hater så er det løgner. Løgner, og autoritære bøller. Og advokater og politikere. Og mennesker for øvrig. Og hunder. Det mangler ikke på noen av disse i storbyen, og Spider setter seg høye mål: Sammen med sin redaktør og sine to «skitne» assistenter (og en reptilspisende, sigarettrøykende katt) skal han ta rotta på presidenten og hans korrupte hjelpere. Men, med få venner og mange fiender – og en voksende skare av hylende fans – ender Spider opp i adskillig mer trøbbel enn han hadde regnet med. Men han må fullføre oppdraget sitt, for det er bare han som er i stand til det.. og Sannheten må frem, koste hva det koste vil.

Transmetropolitan-serien gikk fra 1997–2002. Selve serien er også nyutgitt i sin helhet og samlet i 10 numre (nr. 10 slippes senere i 2011). Nr. 0, "Tales of Human Waste", en samling korte historier fra Transmet-universet er ikke utgitt på nytt men er fortsatt i handelen. Nr. 1–10 finnes i både ny og gammel versjon og inneholder hele den femårige historien om Spider Jerusalem.

Nå ble jeg fristet til å finne frem mine gamle album med Spider Jerusalem. Transmetropolitan er konge:)