Bokelskere.no

(Dette er i grenseland mot reklame, så om du ikke vil bli fristet til å bruke penger på noe, hold deg borte fra denne diskusjonen :) )

Hvis man har vært på nett en stund som "søkende skriveperson", så har man helt sikkert undersøkt litt rundt hva slags programmer forfatterne bruker.

Jeg fant iallefall fort ut at et meget populært program var Scrivener.

Problemet var at de som skrøt av programmet pleide å legge til "bruker du ikke Mac kan du glemme Scrivener, de har ingen planer om å lage en Windows-versjon".

Nå har pipen fått en annen lyd, og de er igang med windows-programmering. Det er fremdeles forskjell på de to versjonene (Mac-versjonen er på v2 mens Windows-versjonen ikke har nått v1), men de forsøker å plukke de mest nyttige delene av programmet først. (De to versjonene vil nok aldri bli helt like).

Scrivener for windows er tilgjengelig i beta-versjon (ta backup, ta backup, ta backup!), gratis, frem til 15. august. (Dvs betaversjonen vil slutte å fungere 15. august). For de der ute som lurer på "kan jeg skrive mer effektivt om jeg får litt hjelp fra pc'en" kan få testet ut dette gratis nå.

http://www.literatureandlatte.com/scrivenerforwindows/

og firmaets hovedside

http://www.literatureandlatte.com

Så langt synes jeg det ser veldig interessant ut. (Og mye bedre enn Liquid Story Binder som jeg faktisk har forsøkt å bruke)

Det finst også ein annan gammal travar på nettet: yWriter

Mange synest at dette programmet er vel så greitt som Scrivener, i tillegg er det gratis. Eg har brukt yWriter ein del, men i det lange løp vender eg alltid tilbake til vanleg tekstbehandling og OneNote. Eg synest at program som Scrivener og yWriter lett kan bli masete. Men for dei som er interessert, det skadar ikkje å prøva yWriter.

yWriter ser absolutt interessant ut.

GUI som et litt eldre program, kanskje, men så langt ser det ut som den har alt man trenger for å organisere en bok. Notater, figurer, scener og selve teksten.

Og man kan jo ikke slå prisen;)

.........

Det JEG liker med sånne program er at når man sitter og skriver og jobber frem mot en scene man VIRKELIG vil skrive... Så har man her muligheten til å skrive den scenen FØRST, og så skrive alt det andre rundt etterpå.

Får man en god ide underveis, så bruker man notatfunksjonen og noterer stikkord og annet, og plasserer notatet der man mener det skal inn i teksten. Og flytter det til der man ender opp med å plassere det til slutt.

ALT dette kan selvfølgelig oppnås uten bruk av sånne programmer.

Selv har jeg brukt WORD til å lage en oversikt over teksten jeg vil lage.

Så har jeg brukt EXCEL til å bryte det ned scene for scene (Nummer, tittel, tekst/notater, ferdig/ikke ferdig). Fordelen med excel er at det er greit å ha i et ferdig rutenett. Greit å flytte ting opp og ned, frem og tilbake. Alle scener som blir forkastet blir lagt NEDERST i arket, sånn at jeg kan gå gjennom til slutt og se at jeg er enig i at jeg forkastet dem.

Så et WORD-dokument som inneholder selve teksten.

Deretter følger hopping frem og tilbake mellom dokumentene for å sørge for at jeg får med meg alt. Eller dropper ting bevisst og ikke ubevisst.

Jeg liker å få alt dette i en pakke. Da kan jeg også ha flere tekster på en gang, uten at jeg går i surr med hvilke dokumenter som hører til hvilken tekst.

Så langt har jeg hørt om Scrivener, Liquid Story Binder og yWriter som fungerer for PC, og alle ser ut til å gjøre en jobb som iallefall er raskere og mer effektivt enn min egen "knote med mange forskjellige dokumenter".

...........

Min høyst personlige vurdering så langt:

Jeg har lett etter sånne programmer lenge. Jeg endte med å lage min egen versjon i Excel. (Lenke til hvert dokument i "boken", med tekstforklaring). Det virket, men det var uoversiktlig, og endte med veldig mange åpne dokumenter.

yWriter: Hadde jeg visst om dette programmet tidligere, så hadde jeg brukt det. Ikke det PENESTE programmet jeg har sett, men det får helt klart jobben gjort. Og prisen er bra.

Liquid Story Binder: Dette fremstår som et mer moderne program. Pen GUI. Men for meg ble det for mye. For masse informasjon INN som jeg så ikke kunne bruke til noe nyttig allikevel.

Scrivener: Dette er programmet jeg har hørt mest om. Men da i Mac-versjon. Pc-versjonen ER IKKE Mac-versjonen, og vil aldri bli det. Men jeg liker det de har gjort så langt. Foreløpig. Men igjen, det kan bli mye, og jeg er litt redd for at jeg liker dette mer fordi det er en "ny leke" enn for at det er en "bra ting som virker".

Det jeg tror er at jeg uansett bør velge ETT av disse. For jeg ser at jeg, selv om jeg har noe å utsette på alle, ER mer organisert når jeg putter teksten inn her. Jeg er nemlig av den oppfatningen at man MÅ være organisert for å kunne få tekst ut av hodet og ned på papiret i en form som andre vil være interessert i.

PS. Via innstillingar for språk får du også yWriter med norsk grensesnitt

Innrømmer at jeg er skeptisk til den praktiske nytteverdien. Dette programmet påstås å være spesielt bra for folk som skriver serielitteratur, og det er jo ekstra fristend - endelig noe som skal gjøre skrivinge enklere, mens det i realiteten tar mye mer tid å bruke enn man er klar over. Faren er at man bruker så innmari mye tid på å lære seg teknikken/finne ut av hvordan programmet fungerer at det går utover det man faktisk skal gjøre, nemlig skrive. Nå får jeg tydeligvis ikke testet dette programmet, fordi jeg ikke fikk det til å fungere i forhold til OpenOffice som alle mine dokumenter er lagret i. Noe som sikkert viser hvor mye jeg har greie på disse tingene ... Mulig jeg kommer til å teste det igjen når jeg har fått ny maskin og word.

Jeg er ikke helt enig i "spesielt bra for folk som skriver serielitteratur", og jeg klarer ikke finne igjen det i beskrivelsen. Men det kan absolutt være at jeg gikk for kjapt igjennom beskrivelsen, jeg var mest interessert i programmet:)

Når det gjelder å bruke tid, så er jeg enig et stykke på vei. Du bruker tid på å oppdatere ark, oppdatere figurer, skrive teksten. Men JEG bruker allerede mye tid på dette når jeg leter i notater, leter i figurarkene mine (og oppdaterer dem når jeg finner på smarte ting som figurene kan/vil som jeg ikke hadde der fra begynnelsen). Jeg synes disse programmene hjelper meg å holde styr på det, for jeg slipper å løpe mellom flere forskjellige dokumenter. (Eller forsøke å tyde hva jeg har skrevet i kladdeboken min))

At du ikke får det til å fungere i forhold til Open Office kan jeg ikke kommentere stort før jeg vet mer om hva som er problemet.

• Scrivener er kompatibelt med Word. Det er Open Office også. Om du ønsker å importere den teksten du allerede HAR skrevet, kan det være at du må åpne Open Office-dokumentet og KOPIERE inn teksten, eller LAGRE Open Office-dokumentet i WORD-format og importere.

• Eksport: Scrivener eksporterer det ferdige produktet i flere filformat. MANGE av disse er format Open Office også kan åpne. (Igjen, jeg ville nok valgt å eksportere til Word, jeg TROR Open Office vil få med seg formateringene derfra sånn at dokumentet totalt sett blir penest mulig.) Eller eksporter direkte til PDF, så har du kontroll over at formateringen blir akkurat sånn som den var i Scrivener.

Det tok meg under 5 minutt å forstå hvordan dette programmet fungerte. Word har jeg brukt i flere år, men det går ennå sjelden ikke mer enn et par minutter før jeg irriterer meg over ett eller annet. Og jeg står ofte fast, for det er så avansert og ouversiktlig for meg at hver gang jeg endelig finner ut hvordan noe skal gjøres, ja så har jeg glemt det til neste gang.

Dette nye programmet var som en åpenbaring. Skjønte det umiddelbart, og samtidig er alle de tingene som ikke går an i word som jeg har savnet, mulig her.

Men jeg bruker macplattform og ikke pc. Men leste at det skal komme en ny versjon til pc nå, og hvis den er like bra som til mac - så anbefaler jeg alle pc-brukere å prøve. Man kan laste ned gratis prøveversjon i 30 dager ;-)

Jeg tror nok at jeg må prøve det ut, ja. Tusen takk for grundig forklaring!

Bare hyggelig :) Test det ut, og se om du liker det - men det er jeg ganske sikker på at du gjør :O)

Akkurat noe slikt jeg har vært på jakt etter! Takk for tips, dette ser bra ut.

Takk for tips om skriveprogram. Lastet ned og testet en prøveversjon til mac og liker det veldig godt. Har ikke vært fornøyd med Word til mac, da jeg ikke kan skrive i fullskjermmodus. Har gått rundt og lurt endel på om det fantes slike programmer, så dette var jeg glad for å finne :)

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva slags program dette er; dette er nytt for meg.
Jeg har imidlertid lenge tenkt at bokproduksjon er blitt en form for industri. Tykke bøker pøses ut på løpende bånd. Såkalte bestselgere produseres på bestilling. Takket være datateknologien. Skriveprogrammet du berømmer, gir meg inntrykk av at jeg har rett - dette dreier seg om et effektivt produksjonsredskap (uten at det nødvendigvis er noe galt i det...).

Jeg kan likevel ikke annet enn tenke på Johan Falkberget og de andre gamle mesterne. De som skrev sine verker med fyllepenn/blyant og papir. De hadde ingen "delete-tast", ingen klipp-ut- og lim-inn-funksjoner, men måtte tenke seg grundig om før hvert ord ble satt på papiret. Å gjøre endringer var tidkrevende og dyrt. Selve skrivingen begrenset antallet sider forfatteren hadde til å formidle sitt budskap.

Jeg høres vel ut som den gammeldagse kvinnen jeg er...
Men spørsmålet er et min mening viktig - i hvilken grad har teknologien endret litteraturen. (Mulig dette er diskutert før.) Hva gjør det med en forfatters tanker og fantasi når selve skriveprosessen forenkles og effektiviseres? Skaper et moderne skriveprogram bedre litteratur? Eller bare flere bøker....

Etter et bokarrangement for et års tid siden, spurte jeg Jan Mehlum hvorfor en norsk krimbok anno 2010 i snitt var dobbelt så tykk som det som var malen gjennom mesteparten av 1900-tallet. Han var da rask med å vise til de moderne skriveprogrammene.

Selv om det er mye pent å si om de nye hjelpeverktøyene, fører de antakelig også til at det i dag er mye lettere - og mer fristende - å ta med alle ideene man har til enkeltepisoder/enkeltelemeter i historiene sine, mens man tidligere var mer selektiv og bare tok med de beste ideene.

I utgangspunktet synes jeg det er dumt å forkaste "moderne programmer" fordi det er "moderne".

Jeg mener, hvor langt tilbake skal man egentlig gå før man har funnet "den sanne" litteraturen? Hammer og meisel for steintavler?

Teknologiske nyvinninger betyr normalt bare at man bruker mindre tid på selve jobben og kan bruke mer tid på den kreative delen.

Når det er sagt, ser jeg at jeg kan ha vært litt lite beskrivende i hva programmet er. Primært fordi jeg ville vise at "dette er her" mer enn å lage en reklamepost.

Men det ble kanskje litt tynt.

Programmet er et tekstbehandlingsprogram som er spesielt utviklet for folk som skriver. (Jada, det er veldig få, om noen, tekstbehandlere som IKKE er laget for å skrive, jeg vet det.)

De fleste som skriver bruker notater, de gjør forundersøkelser, de flytter og redigerer.

ALLE tekstbehandlingsprogrammer klarer dette.

Det Scrivener og Liquid Story Binder gjør er å gi deg et verktøy hvor du kan gjøre alt dette på ett sted. Du kan lage notater omtrent som du bruker klistrelapper (de har til og med en korktavle å lime dem opp på. Eller du kan velge en mer "datamessig" presentasjon av dem). Du kan lagre bilder og annen informasjon du trenger til teksten din. Du kan skrive teksten din et kapittel om gangen. Så kan du flytte det hele rundt sånn at det passer med hva du egentlig ønsker å uttrykke.

Igjen, det er INGENTING av dette du ikke får til ved å åpne en 4-150 word-dokumenter, men det er greit med et program som hjelper deg å holde orden på papirene. (Og ja, jeg setter stor pris på å slippe å lete etter post-it-lappene mine)

Dette er et greit hjelpemiddel for å systematisere informasjon og tekst. Selve skrivingen må nok den enkelte fremdeles gjøre selv.

I utgangspunktet synes jeg det er dumt å forkaste "moderne programmer" fordi det er "moderne".

Dette er jeg selvfølgelig og helt uten videre enig med deg i!
Takk også for din utfyllende beskrivelse av skriveprogrammet.

Spørsmålet mitt går mer i retning av hva den nye teknologien gjør med oss. Forandrer tekningen og skrivingen seg med teknologien? Det enorme tilfanget av informasjon? I så fall, på hvilke måter?

Bøker på 600-700-800 sider er blitt mer regelen enn unntaket. Jeg kjenner til svært få, om noen, forfattere som greier å holde kvaliteten oppe gjennom så mange sider. Svært ofte oppsummerer både anmeldere og bokelskere "denne boken kunne med fordel ha vært strammet inn med et par hundre sider". Men fristelsen blir så stor, det er så enkelt å pøse på med stoff. Og forlagene "pusher" de forfatterne som de mener det er penger å hente på.
Og nå er jeg kanskje langt på viddene fra det opprinnelige temaet....

Selv har jeg en mer nostaligsk holdning til det å skrive. Tenke, notere, la prosessen skride langsomt frem. Jeg kjenner forlagsverdenens kynisme. Men hva vet jeg når det gjelder å skape kunst....

Jeg skjønte hva du mente med spørsmålet, selv om mitt svar kanskje ikke var utfyllende nok.

Forfattere skriver idag som de fikk betalt som game pulp-forfattere, kroner pr ord. Noe som helt klart betyr at det blir litt for mange ord til tider.

Jeg har tidligere sagt at forfattere som av en eller annen grunn blir populære ser ut til å måtte forsvare populariteten ved å skrive enda lenger. (Med untak av de som hevder at "min kunst er så stor at jeg synes du skal betale 350 kroner for mine 150 sider").

Jeg har ikke noe problem med hverken de korte eller lange historiene, men jeg har et visst problem med forfattere som prøver å blåse opp eller kutte ned historien uten at historien helt passer til det.

Enkelte forlag ser ut til å tro at kundene kjøper bøker til kilopris. "Denne var bra, for den var stor".

Selv har jeg for mange år siden funnet ut at jeg skriver mye kjappere på maskin enn jeg gjør for hånd (lenge leve touch-systemet), noe som gjør at jeg kan bruke tiden til å lese det jeg skriver og justere på det, heller enn å sitte med krampe i fingrene og vente på at den skal gi seg så jeg kan skrive to ord til med blyant eller penn.

Og alt teknisk som kan hjelpe meg å gjøre jobben sånn at jeg kan fokusere på den kreative siden av det, tar jeg imot med åpne armer.

Og alt teknisk som kan hjelpe meg å gjøre jobben sånn at jeg kan fokusere på den kreative siden av det, tar jeg imot med åpne armer.

Ja, dette høres umiddelbart riktig og fornuftig ut :-).
Det er likevel noe her - i forholdet mellom det kreative og det tekniske - jeg ikke får tak i. Hva mener du med "det tekniske" i denne sammenhengen. Er ikke selve skriveprossen, tankens og håndens kraft, tosider ved samme sak....
Kanskje spiller det ingen rolle - vi finner alle våre metoder (eller mislykkes). Kanskje misforstår jeg deg. Uanett, min mistanke går ut på at teknologien, og kapitalkreftene, tar overhånd, skaperkraften blir skadelidende...
La oss håper at jeg tar feil.

Du tar feil;)

Jeg er kanskje et produkt av den stressede tiden vi lever i, alt skal gå så fort. Men om det er feil, så synes jeg veldig synd på neste generasjon igjen. For det går jo bare enda fortere.

Diskusjonen her får meg til å se for meg menneskene på 1500-tallet. "Blyant? Kan skrive sammenhengende? Det ødelegger den skapende prosessen, den roen som kommer over en når en skriver noen ord, tar en pause mens man dypper pennen i blekkhuset, skriver noen ord til."

Jeg regner med at så lenge det er vi menneskene som styrer, så er det også vi som har kontroll over skaperkraften. Når maskinene begynner å skrive sine egne historier, derimot... DA er det på tide å løpe mot fjellene.

Jeg sympatiserer med både ditt og Lillevis syn i denne diskusjonen. For det første må jeg si at skriveprogrammet du forteller om frister meg veldig. Som så mange andre her inne har jeg en forfatterdrøm og dette programmet virker å være midt i blinken for et rotehode som mitt. Så får det bare være at ambisjonene er større en talentet ;)

Likevel: det romantiske synet mange (jeg og Lillevi tydeligvis inkludert) har når det gjelder forfattere henger fortsatt ved. Jeg ser for meg en mann (alltid en mann, hvorfor?) som svettende sliter over skrivemaskinen.. Ironien i det hele består i at mange store forfattere ikke skrev, men dikterte bøkene sine til en medhjelper eller sekretær. Om de “skrev” dem selv, lot de gjerne gode hjelpere renskrive manuskriptene ved hjelp av mange overstrykninger og innskutte ark. Litt som tekstbehandlingsprogrammer fungerer nå.. Når man i tillegg tar inn over seg at blant annet Dostojevskij og Dickens var føljetongforfattere, som lot seg betale pr ord, kan man spørre seg om hvor mye som virkelig har endret seg…

AnjaE, nå må du ikke blande sammen fantastiske forfattere som tilfeldig vis skrev lange bøker og fikk betalt pr ord med dagens forfattere som skriver lange bøker men er forferdelig dårlige, for det sier seg jo egentlig selv at dette ikke er sammenlignbart, ganske enkelt fordi det ikke kan sammenlignes!

Eller noe sånt;)

Takk for gjenoppfriskningen, jeg mener å huske (med veldig selektiv hukommelse) at jeg hadde hørt det om Dickens før, men uansett greit å bli minnet på.

Enda en grunn til ikke å se ned på forfattere som skriver for å tjene penger.

He he, poenget mitt var vel heller å få fram at det å skrive langt og fort – og for pengene, ikke nødvendigvis kunsten – ikke alltid er synonymt med dårlig kvalitet… Elsker både Dickens og Dostojevskij, men synes jo det er litt morsomt at to av den vestlige verdens mest anerkjente forfatterne (og mange flere med dem) i sin tid var kommersielle føljetongforfattere med økonomiske motiver for å skrive lange tekster.

Jeg synes det var et veldig godt poeng du kom med.

(Nesten så jeg hiver meg inn i diskusjonene rundt "hva er god litteratur" igjen;) )

AnjaE og Jengeno - dere har interessante synspunkter.
Og et skriveprogram kan være til nytte, det innser selv en nostagiker som meg.

Mitt anliggende går mer på hvordan forlagsbransjen i dag fungerer. Mammon er blitt det eneste saliggjørende. Lønnsomhet alle tings målestokk. Dette har jeg personlig erfaring med, og dette kjenner vi vel alle fra media.

Den moderne teknologien har gjort industrialiseringen av bokproduksjonen mulig. Skriveprogrammer, som det du nevner Jengeno, er i seg selv "uskyldige". Ikke dessto mindre bidrar de til å øke effektiviteten i produksjonen. Det er ikke nødvendigvis feil, men kan helt klart ha uheldige konsekvenser.
Jeg tenker videre og kommer tilbake til saken :-)

Jeg skjønner hva du mener.

(Og hver gang jeg sier det til noen, får jeg beskjed om at "det gjør du ikke", men lærer jeg? Neppe. For jeg mener det.)

Men for å svare litt utenfor det du kommenterer:

Idag er det viktig å være et individ. Et selvstendig individ. Mange velger å vise at de ikke er som alle andre ved å få en tatovering et eller annet sted på kroppen. At en mann som får en stammetatovering på skulderen IKKE er lik en annen mann som får en stammetatovering på skulderen, er jo en selvfølge. De er jo individualister som rent tilfeldig fant ut at det var pent med tatoveringer som ikke forteller noe om dem selv, men forteller ganske mye om en eller annen stamme som bor på en øy et sted det er ganske varmt. Individuelt.

Som en følge av at alle er individualister, så har alle lov til å ha sin egen mening. Denne egne meningen har de så lov til å rope fra takene, uten at noen skal be dem dempe seg. For man skal ikke legge demper på individene. Individene kan nemlig ta skade av slikt. Og DET vil vi jo ikke. Selv om det hadde vært greit å av og til slippe støyen av alle individualistene som bare MÅ markere seg.

Man ser noe av det samme i enkelte diskusjonstråder i diskusjonsforum jeg ikke skal nevne navn på. Folk har sin mening, står på den og insisterer på å fronte sine ideer på sin måte, uavhengig av om det er hensiktsmessig for å få frem budskapet. På mange måter dreper presentasjonen budskapet fullstendig, og du sitter igjen med mer støy. (Litt på samme måte som folk som forsøker å svare på en kommentar ved å svare litt utenfor det som blir kommentert). Det blir mye lyd, men vanskelig å se innholdet.

Tilbake til saken:

Du sier forlagene er styrt av penger, og det er sikkert riktig. Og det er mulig det ikke er en bra ting. Men for meg blir det litt "jeg vil si ting på min måte og ikke alle andres måte bare for å skille meg ut, selv om folk da ikke forstår budskapet" å velge bort verktøy som vil hjelpe deg å få frem akkurat budskapet.

Hvorfor skulle du som iallefall fremstår som et selvstendig tenkende menneske med meninger det går an å diskkutere, velge å IKKE bruke et verktøy som får frem budskapet raskt og effektivt? Hvorfor skulle DU la de andre, de som har mer behov for å bli hørt enn å bli forstått, få lov til å produsere tekster raskt og greit, mens du skal sitte der og bruke "gamlemåten"? Det eneste du oppnår med det er jo å bruke lenger tid enn de du konkurrerer mot. De får skrevet mer tekst enn deg, mens du skriver den "på riktig måte". Selv om INGEN vil se det når de leser resultatet...

Jeg skjønner hva du sier, men jeg føler du gir "motstanderne" et frikort som de egentlig ikke fortjener.