Bokelskere.no

Jeg har lest to indiske bøker, og begge er noe av det beste jeg har lest. "Hva er du for slags Idé?" spør Salman Rushdie flere steder, og jeg spurte ham om det samme.

Som det er skrevet lengre ned så hopper Sataniske vers mellom virkelighet og "drømmer", en verden, så en annen verden. Gud er fortelleren. Rushdie skriver i stor hastighet, her skjer det saker og ting og alt på en gang, det er mye som skal ned på papiret, tjo hei se et spøkelse, hvor har det blitt av alle punktumene, jeg må trekke pusten! Litt sånn er det. Rushdie er energisk. Det er fengende, men vanskelig å sove rett etterpå. Det krever mye av leseren, og det er bare å ta tak i hornene, eller gripe fast i glorien og holde seg fast. Et sted bruker Rushdie Dickens "Vår felles venn" som kulisser og jeg ble begeistret. Hurra, jeg har lest "Vår felles venn", ikke "Store forventinger", men Vår felles venn. Det var morsomt.

Jeg husker lite av det jeg lærte på skolen om Islam. Jeg kom opp i eksamen muntlig i emnet og fikk en femmer, så noe har jeg da kunnet. Hvor det blir av alt sammen vet jeg ikke. Jeg har ikke lest Koranen heller. Det gjør ingenting. Sataniske vers er en lek, det er flere reiser. Den er morsom, fin og fryktelig velskrevet. Av og til minner språket meg om Dickens. Jeg bare leste jeg, og dret (beklager) i å analysere, tolke, lete, huske, tenke.. Bare les, slapp av og se Tjukkeste London der nede, smil av Gabreel Farishta som slipper teposer rett ned på gulvet og overalt ellers. Terningkast fem fra meg :)

Men du skal ha stor takk! Jeg har sett et eksemplar i hyllene hos min mor, så jeg skal jammen gå og låne Sataniske vers av henne, det har jeg lyst til nå...

Har lest en bok av Salman Rushdie engang, det var en fantastisk opplevelse... Jeg hadde det grusomt kjedelig i en by jeg ikke likte da jeg fikk låne den.

Nå må jeg finne ut hvilken det var før jeg går videre.

Ah, Midnight Children, selvfølgelig. Hadde liksom ikke taket på han til å begynne med, men så falt jeg inn i rytmen og boka ble en språklig opplevelse... Han bruker mange ord, men likevel omsorgsfullt, så bredden hans kommer til sin rett. Ikke akkurat en forfatter å gå løs på for nybegynnere, tenkte jeg, og lurte på om andre så den samme fargerike dybden hans som meg. Han er en sann ordkunstner, ikke bare en forfatter. Jeg var totalt hensatt til hans India! Ingen problemer med innlevelsen der nei... Jeg opplevde det ikke som heseblesende, men mer som å rafte i en mental elvekano på en (under)strøm. Akkurat som ei elv hadde han et visst leie å ta meg frem langs. Det sto så forbanna mye i mellom linjene også. Det var en sorg da det ikke var igjen mer tekst i boka.

Misforstå meg riktig, boka var ikke tunglest, men den er noe kompleks hvis man ikke er vant til "dype" forfattere;-D Har man lest bøker før er det bare å gå løs på Rushdie! he he