Det tok tid å komme inn i rytmen til disse dikta, men nå som jeg er omtrent halvveis begynner jeg å få dreisen på det og tekstene gir mer og mer mening, på et vis, til tross for at det kan virke som om Sacré selv sliter litt med å finne ut om orda faktisk har noen mening, eller om diktene hans er noe tess, om han får fram noe, men jeg liker dem, de grammatikalsk ukorrekte tekstene har en egen sjarm og får meg i en slags melankolsk/nostalgisk stemning som er god.
Sist sett
