Bokelskere.no

Både du og Castum Nemus bruker bokelskere til å propagandere for ideer som er brukt som vitenskaplig begrunnelse for å drepe millioner av mennesker. Her slår du et slag for en forfatter klassifisert under den rasistiske antropologien i mellomkrigstida. En som var ute etter å bevise den europeiske rases overlegenhet.

Eg synest å ane ein liten diskrepans mellom dei retoriske verkemidla dine og kvaliteten på den sivilisasjonen som du ønskjer å framstå som apologet for.

Sjølv om du meiner at du har vorte mistolka: Dette med "kann ein ikkje rekna med å verta teke imot korkje seriøst elder serleg høfleg" kan likevel - slik eg ser det - oppfattast som ikkje å vere i samsvar med dei normene som du sjølv viser til som "høflege termar" for bokelskarar. Nettstaden skal, som vi veit, vere open og venleg, og då kan retoriske spørsmål om den mentale tilstanden til meddebattanten oppfattast som upassande.

Ideer om rasers overlegenhet, såkalt degenrering, var sentrale i jødeutryddelsene, utryddelse av homofile, tatere, sigøynere osv under 2. verdenskrig.

Slik ideer mener jeg du propaganderer for, i sammen med Castum Nemus, ved stadig å trekke fram kontroversiell rasistisk litteratur og anbefale det i vendinger som i dette åpningsinnlegget: "Ein sosiologisk klassikar som kanskje no vil få sin velfortente renessanse, og som nok vil skapa nye perspektiv og funderingar hjå dei fleste lesarar, uansett eige utgangspunkt."

Du forsøker å legitimere det ved å vise til spiselige program som Eias. Et søk i din boksamling, tidligere innlegg og anbefalinger viser at jeg ikke tok for hardt i, da jeg viste til at andre har brukt samme type ideer, tanker og vitenskap som du anbefaler folk å lese, og ikke inntar et kritisk standpunkt til i dine anbefalinger, til folkemord. Jeg har aldri sagt at du har utført eller vil utføre onde handlinger, men mener du ikke kan fraskrive deg ansvaret for de handlinger som kan følge i kjølevannet av litteratur du vil ha andre til å lese.

Hersketeknikkene du bruker,når du angriper meg, står i stil med resten av budskapet. Og er typisk for en som har en J....dårlig sak han vet er sekterisk og som han derfor forsøker å pakke inn i bomull, som en mild introduksjon til taperlaget.

Dette ordskiftet er vanskelig – ikke minst pga. temperaturen i det siste innlegget ditt og måten du tolker meg på. Jeg mener imidlertid at kjernen er dette:

Har raseteorier m.m. ført til massemord eller ikke? Og var denne Stoddard del av en vitenskap, som etter Hitler-Tyskland ble totalt diskreditert, eller ikke? Og anbefaler du slik litteratur i positive ordvendinger eller ikke?

Jeg håper flere enn meg undersøker og gjør seg opp en mening rundt dine anbefalinger og bøker. Det kan være verdt å bruke litt tid både på denne forfatteren og forfatteren av forordet Kevin B. MacDonald, og på en av dine andre favoritter Tomislav Sunic, der også den samme MacDonald bidrar med forord: En kritisk holdning til det de oppfatter som en for stor jødisk innflytelse på vestlig sivilisasjon og en opphengthet i "rase" som avgjørende for samfunnsutvikling er en fellesnevner for disse forfatterne.

Problematisering av rasebegrepet er ikke framtredende i dine innlegg, selv om også du ser at dette begrepet i seg selv oppfattes som uvitenskapelig, og derfor forsikrer oss andre om at "i dag ville vi sagt gener" og viser til Harald Eia. Det kan her virke som at du må ha et prosjekt utover å opplyse: Er det, selv om du bedyrer aldri så mye at du ikke deler Stoddards blanding av politikk og biologi (som du kaller kvasivitenskapen han stod for), noe du vil overbevise oss om, og derfor pakker budskapet inn i en spiselig form?

Joda, du har rett i at jeg ikke bruker min tid på jorda på denne type litteratur, men at all den informasjonen som er å finne om disse forfatterne utgjør en konspirasjon som du kan fortelle ikke stemmer, tror jeg ikke på. At du kaller meg ustabil, sint på torget, forvirret, gal, intolerant, m.m. og i tillegg trekker inn SV og Sovjet, styrker min tro på at jeg pirker bort i noe av betydning.

Og at du premierer andres innlegg om nevnte forfatteres bøker, anbefaler noen selv og premierer dem med høye terningkast, uten at du tilslutter deg deres budskap, tror jeg heller ikke på.

Så vær ærlig: Hvorfor mener du dette er viktig litteratur? Hva er det for problemer i vår samtid du sikter til, som vi kan finne svar på her? Og tror du det er mulig å etablere et verdensbilde der rase ses på som sentralt for svært mye av samfunnsutviklingen, uten at det på en eller annen måte vil gi seg utslag i politikk? Var det ikke nettopp vitenskapsmennene med sine "biologiske studier" som skapte tanker om at noen mennesker (raser) var mer genetisk verdifulle enn andre? At mennesker med lav IQ (datidens åndsvake) var mindre verdt? Og var ikke nettopp dette inspirasjon til steriliseringslover m.m.? Og ledet ikke dette til slutt i Holocaust?

Du kaller det altså svada å vise til at Hitler brukte den rasistiske antropologien og raselære i sitt politiske prosjekt, og at forfatteren du her trekker fram, var en av raseteoretikerne som ble lytta til i mellomkrigstida, og som du mener bør komme til "heder og verdighet igjen". Du har verken svart på hvorfor du mener det er "svada" å snakke om massemord i denne sammenhengen, eller hva du mener er så relevant for 2011-samfunnene i denne boka.

Du skriver videre at du ikke liker koblingen "politikk og biologi". Men denne formen for biologi det her er snakk om, er da i hele sitt vesen politisk? Her er noen ord fra forlagets beskrivelse:

"Stoddard examines the gradual depletion of cognitive and moral capital from the population due to low fertility among elites and high fertility among the underclasses; the role and methods of 'tainted geniuses' in mobilising discontent, particularly during the French and Bolshevik revolutions; and the ticking dysgenic time-bomb in the United States. Stoddard stresses that averting disaster and improving society demand active policy changes aimed at reversing negative trends and encouraging positive ones, and that these changes will not be made without the development of an eugenic conscience."

Med rene ord: Han så den ikke-hvite befolkning i USA som en tikkende bombe (jeg anbefaler flere å google både Stoddards syn på afroamerikanere i USA og ordet eugenics, “rasehygiene”, “rasebevissthet”), og mente at større rasebevissthet måtte til for å forhindre en negativ samfunnsutvikling.

Hva skal vi bruke denne rase(eller gen-)bevisstheten til? En overveldende stor andel av vitenskapsverdenen avviser i det hele tatt at slik bevissthet er mulig, altså at det skulle være mulig å forske seg fram til genetiske gruppers (eller rasers) IQ og såkalte "genetiske strategier", slik MacDonald hevder at han kan: Han står for en vitenskap som har forlatt forskningens krav til verifisering og tatt steget over i politikken. Den seiler m.a.o. under falskt flagg. Etter 2. verdenskrig visste "alle" det; i 2011 trenger vi tydeligvis å bli minnet om det på nytt.

Til tonen: Jeg brukte ordet "propagandere" fordi du og en krets rundt ditt nick er ensidig i utvelgelse av stoff dere taler opp i forumet. Jeg satte forbindelsen i mellom denne litteraturen og nazisme, fordi jeg har sett dere over lengre tid har anbefalt forfattere som settes i sammenheng med nazistiske og fascistiske miljøer. Jeg kalte det et taperlag fordi jeg ikke har sett eksempler på "rasebevisst" politikk som har vært vellykka, snarere tvert om. Jeg mener det er ærlig å kalle en spade for en spade. De usaklige uhøfflighetene dine var så mange at jeg ikke gadd ta med alle i forrige oppsumering.

At raseteoretikerne ble disskreditert skyldtes også millioner døde og det faktum at det er en ganske umulig å oppgave å avgrense raser, langt mindre generalisere rundt deres IQ og lignende. Ser at de fleste spørsmålene jeg stilte står ubesvart, men det er ok. Debatten må gjerne avsluttes for min del. Regner ikke med målet er at vi skal bli enige.

Du gjentar stadig at en må lese stoffet for å gjøre seg opp en mening. Det er en god grunnregel. Likevel trenger ikke jeg ha lest MacDonald for å mene at det er uvitenskapelig å hevde at jødenes såkalte genetiske strategier har gjort de gode på å drive splitt og hersk. Jeg kjøper ikke noe av dette. Ei heller Stoddards tanke om de lave IQers masseformering, de fattiges mangel på kulturell verdi (ikke-kulturbærere). Det som er vitenskaplig mulig å bevise er at utdanning gjør folk glupere, vi avanserer langt raskere i samfunnet enn en slik tanke om mennesket som først og fremst natur tilsier. Alle vet at mennesket er et biologisk vesen, det er ikke revolusjonerende og det er forsøk på karikering å hevde "alle andre" (eller jeg) ikke gjør det. Men på denne genetiske grunnmuren, bygges hele mennesket. Jeg er opptatt av det vi kan gjøre noe med.

Jeg mener selvsagt ikke at en skal være enig i alt forfattere skriver, men mener at en bør opptre med analytisk blikk og kritisk distanse skal en bli tatt på alvor når en hevder at budskapet ikke er ens eget. Og dette at forfattere/ forskere ikke er ansvarlige for hvilke handlinger og miljøer de mater, er riktig, men selvsagt ikke når deres politiske prosjekt går foran forskningen. Og akademia eller intelektuelles virksomhet foregår ikke i et vakum eller en boble, der en kan forbeholde seg retten å holde på som en lyster, for deretter å fraskrive seg ethvert ansvar for hva f.eks ens rasekonferanser (McDonald) avføder. Det er også et faktum at all vitenskap eksisterer i kontakt med politiske trender. Ja, det er jo ditt eget kronargument med utgangspunkt i 1789. Så hvorfor skulle det gjelde bare den forskningen en selv ikke liker? Og jeg sier selvsagt ikke at ideer som Stoddards må ende i noens død, men at alt har en tendens til å begynne et sted. Og hvorfor tøye strikken? Hvilken god hensikt tjener det?

Jeg mener til slutt at du pakker inn ytterliggående litteratur med et godt ordforråd i dine innlegg. Det er ikke her snakk om et skille i mellom ikke-liberale og liberale verdier, utganspunktet er langt smalere. Det er også et hav av vitenskapelig stoff genetikere og andre med interesse kan finne, som er skrevet uten det minste berøring med ditt stoff og likevel utenfor den meningskontrollen du tar opp.

(Fikk med meg agronomreferansen. Jeg har både navn og bilde her inne. Du ikke, med mindre du er han som dingler med bena i vann. Du vil kanskje gi beskjed om at du har undersøkt litt og vet hvem jeg er. Det lever jeg godt med og tar det for gitt at du ikke var ute etter å skremme meg)

Du tolker for vidt. Jeg har forsøkt å holde fokus på litteraturen og forfatterne som utgangspunkt. Jeg har skrevet at det er en karikering å antyde at jeg (eller dominerende vestlig kultur) ikke forstår at mennesket også er biologi. Jeg har aldri skrevet om noe masseparti, men mener det er naivt om du tror tanker du forfekter (at det er problematisk med etnisk norsk mindretall f.eks) kan bringes stadig til torgs uten at det fører i politikk. Og da er det en demokratisk verdi at det diskuteres som politikk også. Du vet ingenting om hva jeg aner finnes under overflata, om jeg har reflektert over verdipreferanser i akademia eller er en akademisk konsensussøker. Eller at jeg hevder at det finnes konsensus om spm forfatterne tar opp. Det jeg forsøker å skrive er at det finnes et hav av mangfoldig forskning, med motsetninger og uenigheter, der dine kilder ikke inngår. Alle andre er ikke gale og all kritikk av dine kilder (fra andre og mer kvalifiserte enn meg) skyldes ikke at de har sett lyset, der resten av verden totalt har misforstått. Du har overhode ikke bellegg for å hevde at jeg egentlig mener du og dine forfattere har rett, men at det ikke skal diskuteres. Jeg sier tvert i mot at jeg tror det er store grenser for hva gensammensetningen i en befolkning kan si om samfunnet, men at historien likevel viser at det er lett å få mennesker til å tro det er mulig og at de har handlet ut i fra dette.

Fiendskap til en del ideer ja, til motdebattanter nei. Jeg har skrevet at anbefalingene har vært ensidige. Slik jeg kjenner idéhistorie som fag er det langt mer mangefasettert enn en håndfull genetikkfokuserte teoretikere med rase som hovedfokus. Så du har nok valgt deg din grein, ihvertfall er det den greina du har fokusert på her.

Godt skrevet, det er betryggende å lese et innlegg som yter motstand mot majoriteten og dens tyranni, og debattklimaet trenger det utvilsomt, bare så synd polene er så fastlåste som de er. Jeg tror varselbjellene som vekkes hos folk skyldes en mistanke om at dette er en form for sniknazisme, der det som tidligere var et sentiment som fremfor alt bygget på xenofobi, nå intellektualiseres og gjøres stuerent. Ditt innlegg dementerer langt på vei dette, og gir det usagte en fornuftig og rasjonell stemme. Vel, nok klapp på skuldra.

Jeg deler nok noen store humanistiske byggestener med Strindin, men jeg deler også en del av dine bekymringer. Jeg har sågår enkelte ganger hevet noen øyebryn ved å påstå at den vestlige sivilisasjonen er på nedadgående kurs og er i ferd med å bli utradert. Jeg er motstander av historisismen som jeg mener utvilsomt preger vestlig kultur på et nær sagt kollektivt plan, bevisst eller ei, og troen på progressiv utvikling. Trusler som kan sette oss tilbake kan komme innenfra, i form av for eksempel majoritetens tyranni og kravet til konformitet, og utenfra, kulturelle uttrykk som bærer i seg verdier vi for lengst har ansett for å være foreldete. Videre er en form for evolusjonær brain-drain som du nevner en fare som ingen tør å snakke om. Det er hvis man blander forestillinger om raserenhet inn i diskusjonen at jeg ikke lenger er med, moralsk sett, for kulturrelativismen og den moderne humanismens røtter er ikke bare tuftet på den til dels feilslåtte ideen om at mennesket, og fremfor alt menneskets ondskap, først og fremst er et produkt av miljøet, men på en forståelse for at menneskeverd, og verdier i det hele tatt, ikke er noe som kan bevises og gjøres rede for ved hjelp av vitenskapen. Jeg mener derfor moderne liberalisme ikke uten videre faller på steingrunn fordi man har avslørt at Boas' forskning kan ha vært svært verdiladet.

Det videre spørsmålet er hvordan vår kultur skal forsvare seg, og om den skal gjøre det, noen vil si at å forfekte den liberale relativismen til siste slutt vil være å gå ned med flagget hevet, noe som er romantisk, men ikke særlig ansvarsfullt. For sannheten er, enten man i det politisk korrekte landskapet vil innrømme det eller ei, at den vestlige kulturen står for noen idealer, især hva gjelder individuelle rettigheter, som det ville vært trist om eroderte bort. Bedre eller ei, vi har lært oss å tro på disse verdiene, og de representerer et "leap of faith", moralistiske feilslutninger om du vil, som enhver kultur må være bygget på.

Venstresidas utopi kan utvilsomt ende i en dystopi, fordi den vestlige kulturen blir ute av stand til å forsvare seg mot det onde og det som truer den grunnet manglende evne til å gjenkjenne det og på grunn av uforbeholden toleranse og forståelse, og følgelig går den under, eller man konstruerer, med T.S. Eliots ord, et system så perfekt at ingen trenger å være gode, preget av et majoritetens tyranni og krav til konformitet og hva man kan kalle politisk korrekthet. Ytterliggående høyrekrefter står på sin side i fare for å begå alvorlige naturalistiske feilslutninger, der man justerer systemet, verden, etter forskjellene man mener eksisterer, som videre forutsetter voldsomme generaliseringer. God politikk oppstår i spenningen mellom realisme og idealisme, og jeg er enig med deg, herr Duppsko, i at overvekten ligger på en side, kanskje især i Norge, men til syvende og sist mener jeg moralistiske feilslutninger er å foretrekke fremfor de naturalistiske, som ikke gir mennesket og menneskeheten noen idealer å strekke seg etter. Globaliseringen har gjort det umulig å innrette systemet etter forskjeller uten at noen drastiske og ødeleggende tiltak iverksettes. Dette uten at jeg på noen måte sier at du ønsker å sette opp en svær mur rundt Europa.

Hvor mye jeg holdt meg til saken her aner jeg ikke, men det var mine fem engasjerte øre i hetens øyeblikk.

Det kan komme gode diskusjoner (og kanskje konklusjoner) ut av å diskutere verdier, tankesett og kultur med et ikke-relativistisk utgangspunkt. Altså med det utgangspunkt at noen kulturelle verdier er bedre enn andre, som individorientering framfor familieorientering.

Men jeg mener at verdier, tankesett og kulturer ikke er statiske fenomener, men dynamiske og til en viss grad individuelle. Jeg regner med at både jeg og DD er nordmenn, del av en vestlig kulturkrets, men likevel ulike.

Jeg mener at mennesket ikke først og fremst er natur, rase(gener) og evolusjon, fordi det gjør kultur til noe statisk, iboende og medfødt. Og det mener jeg den verden vi lever i gir oss tusenvis av eksempler på hver eneste dag, at kultur ikke er. Mennesket, som samfunn eller individ, endres langt raskere enn evolusjonære prosesser. Og vi er innenfor vår genetiske gruppe langt mer forskjellige enn dyr, fordi vi er mennesker og kulturvesener. Ofte kan individer fra to forskjellige genetiske grupper, ha mer til felles, enn to individer fra samme. Derfor mener jeg det er lite fruktbart å styre samfunn ut i fra viten om gener. Å mene noe generalisert om hele "raser", som at noen har lavere IQ enn andre, og hevde at større bevissthet om dette er nødvendig for å nå lykkesamfunnet, mener jeg menneskene for lenge siden har bevist at betyr lidelse. Om det er apharteid i Sør Afrika, segregering i USA, Holocaust eller japanernes råskap i mot kineserne.

Derav min skepsis til naturalistiske feilslutninger i avslutningen av innlegget, egentlig bare en annen måte å si det du spurte DD om: "Hva skal man bruke det til?". Videre er jeg relativist av natur (eller kanskje burde jeg si miljø) selv, men er svært opptatt av hvordan mennesket skal ta det ekstra steget fra kunnskapen som sier oss at ingen verdier beviselig er bedre enn andre, og til noe som ligner et moralsk fundament. Enhver kultur og ethvert samfunn må ta en slik avgjørelse, hvis ikke kan ingen samfunnskontrakt eksistere. I så måte synes jeg DDs stadige henvisning til den moralistiske feilslutning er skivebom, da samfunnet ikke hadde fungert uten, og siden naturalistiske feilslutninger aldri kan sørge for annet enn et politisk fundament som har grobunn i en darwinistisk "moral", en påberopelse av ansvar for menneskets evolusjon på lang sikt, og ikke i en forståelse av hva som er rett her og nå. Slik jeg oppfatter det, i hvert fall. Og tyranniet i en slik ordning vil bli langt styggere enn det tidligere nevnte liberale majoritetens tyranni. Dette i ytterste konsekvens og spissformulert, naturligvis, men poenget er uansett at ja, jeg er enig, for selv kulturen representerer i seg selv et voldsomt steg fra essens, i hvert fall slik det menneskelige samfunn fortoner seg i dag, og kan, ulikt gener, tilby visjoner som mennesket er avhengig av. For igjen å sitere T.S. Eliot: "human kind cannot bear very much reality". I mange henseender er det bra.

Men jeg mener man må kunne snakke om alt, da. Og jeg mener relativismen må kjenne noen grenser.

Svada slutt.

Ler av avslutningen og mener det er viktig det du sier. Altså viktig svada:) Et lite spark likevel: jeg synes det er litt morsomt at "de sinte unge menn" har en tendens til å bruke "venstresida" som en sekkebetegnelse der alt vondt og vanskelig kan puttes inn. Samtidig er det lite problematisering rundt at den økonomiske globaliseringen, og frislippet av finansøkonomien, er et høyreprodukt. Og at den kulturelle rotløsheten det kan virke som vi er inne i, også skyldes amerikanisering og arv etter Reagen og Tatcher.

Hehe, jeg er kjent for å sparke i både den ene og den andre retning i tillegg til å ofte ikle meg djevelens advokatkappe, men det var kanskje ikke meg du siktet til heller. Ellers er det jo ikke slik at de to mer eller mindre klare motpolene i denne diskusjonen uten videre kan knyttes til politisk tilhørighet, selv om de tradisjonelt sett kan gjerne nettopp det. Sikkert like mye et utslag av gruppetenkning og i partiene som noe annet.

Dette med økonomi er utrolig vanskelig, og langt utenfor trygt farvann for undertegnede. Frihandel, klassisk sett høyresidens ideal, har jo aldri vært forsøkt, paradoksalt nok fordi de kreftene i mennesket som høyresiden i større grad anerkjenner enn venstresiden ikke har tillatt det. Planøkonomi gikk heller dårlig i kommunistlandene, kan man vel trygt si, og i mer moderat form stagnerte den fullstendig i flere vestlige land. Høyresidens økonomiske politikk har vært en helt nødvendig injeksjon (dersom ikke store samfunnsendringer skulle finne sted), og åpningen av finansmarkedene har akkumulert store verdier samtidig som det har åpnet for spekulasjon og dermed potensielt større finanskriser enn noen gang. Nå finnes det jo nærmest bare en modell som alle i større eller mindre grad sverger til, den siste finanskrisen gjorde ikke noe med det, trist nok, vil mange si. Vi får se hva som skjer når EU før eller siden raser sammen.

Og angående kulturell rotløshet så kjøper jeg ikke uten videre at ansvaret kan tillegges amerikansk kulturimperialisme og høyreorientert politikk, selv om det sikkert er en del av forklaringen. Høyresiden har jo også alltid vært opptatt av det tradisjonelle, av å ta vare på det som fungerer, av kulturell identitet og av det de oppfatter som urokkelige verdier, selv om disse riktignok har skiftet mye gjennom årene. Jeg leste nylig en bok der det argumenteres for at konservative i virkeligheten viser større respekt for forskjeller enn hva venstresiden gjør, som med sin relativisme kun har en fiende, nemlig de som ikke er åpne for alt, med andre ord ganske mange. og relativisme bærer jo implisitt i seg en utrolig sterk kime til fremmedgjøring.

Argumentet støtter oppunder teorien om at folk flest føler seg fremmedgjort fra det de har oppfattet som en liberal elite som ikke lenger kjenner virkeligheten, noe som dermed har gitt høyresiden en ny vår i Europa. Finanskrisen stagget denne oppsvingen noe, men det er neppe det siste vi har sett til dette massenes opprør mot elitene. Vel, alt dette er i grunn litt på siden av diskusjonen, men det er interessant og alt henger sammen, for eksempel gjør nok det at man ikke lenger kan si visse ting at denne effekten blir forsterket, og det er også noe av grunnen til at jeg synes det er bra at DD kan og tør å entre banen.

Igjen, det er djevelens advokat som snakker når det gjelder mye av dette, men alt er vanskelig.

Nei, brukte utrykket "unge sinte menn" mer som en spøk og klisje.

Angående USA: derfor ordet "også". Og fordi om jeg er velkjent med begrepet "kulturimperialisme" tenkte jeg ikke først og fremst på det, men på at USA lenge har vært utviklingspioner og økonomisk motor. Det har påvirket vår måte å leve på, på godt og vondt. Den franske revolusjonen og ideene den avfødte har bidratt til at vi lever i demokratier, det er ikke til å kimse av, slik det er gjort tidligere i debatten.

Og når det kommer til å være modig og nyskapende mener jeg du gjør to feil: 1) Tankene som er brakt til torgs er urgamle og jeg mener lite modige (det er sjelden ens egen "degenerering" det gås i krigen for å gjøre noe med) og 2) Ved å mene at alle ideer er like verdifulle som debattbidrag, begår du selv den relativistiske bommerten å oppløse alt og gjøre det vanskelig å skille ondt fra godt. Jeg mener at rasistiske strategier er av det onde, og vil ikke møte det med et søkende sinn. Jeg har ikke noe å hente der og vil heller kjempe i mot min egen fremmedfrykt, enn å dyrke den.

Når det gjelder den økonomiske krisen i Europa, kan restaureringen ende i sosiale og økonomiske problemer for store grupper. Får dette feste seg, frykter jeg kombinasjonen med flere som klarer seg dårligere og det ytre høyres krav om kulturkamp, og ennå værre: større eugenisk bevissthet, som var Stoddards uttrykk.

Dette dreier seg etter min mening ikke om fremmedfrykt, men du har rett i at den type forskning og kunnskap vi har diskutert her og i andre tråder vil kunne bli misbrukt, og jeg støtter av den grunn det vitenskapelige paradigmet som sier at ikke alt bør forskes på, faktisk. Det er en stygg, men oppklarende erkjennelse man gjør når man forstår at folk flest ikke tåler alle sannheter. Dette mener jeg til tross for at jeg forsvarer ytringsfriheten med hud og hår, noe som også er grunnen til at jeg om ikke mener at alle ytringer har lik verdi, uansett synes det er bra de luftes og kan diskuteres. Hvis meningsrommet i vestlig kultur av en opplyst elite dyttes inn i rammer som det er svært vanskelig for folk flest å forholde seg til fordi det de oppfatter som realiteter ikke kan snakkes om, så sprekker før eller siden bobla og helvete bryter løs. Da er det bedre å avklare eventuelle misforståelser og foreta justeringer i rommet som DD nevner, mellom naturalistiske og moralistiske feilslutninger.

Jeg er en svoren antirasist, fnyser av forestillinger om etnisk renhet og folkeånd, synes landegrenser er noe forbanna tull, men innser at mennesker flest trenger å identifisere seg med en gruppe og at de derfor inntil videre må bestå, og ler av de som sier at historiekunnskap gjør oss istand til å unngå nye feil, da ikke bare de samme feilene begås om og om igjen, men historien brukes som begrunnelse for de selvsamme feilene. Der står jeg.

Jeg er i utgangspunktet altså svært liberal, men jeg blir skeptisk til den moderne liberalismens grenser når en kristenfundamentalist i USA brenner koranen og dette utløser selvmordsbombeaksjoner, og det er jesustullingen som får den vestlige medias oppmerksomhet og gis ansvar for uhyrlighetene, og mediebildet nærmest bærer preg av at vi mener å kunne forstå de voldelige reaksjonene. Virkelig? Jeg har innsett at jeg lurte meg selv da jeg mente jeg kunne forstå slikt. Kanskje avhenger dette av hvor langt man mener forståelse ligger unna sympati, og kanskje finnes det en distinksjon mellom forklaring og forståelse som gjør at jeg heller mot at man først og fremst bør gjøre det førstnevnte i tilfeller der menneskeliv går tapt ved andres hånd.

Dessuten er toleranse ikke bare noe som bærer i seg en maktdemonstrasjon, "se, jeg tolererer tullet du holder på med", men som også kan være svært lite respektfullt overfor den eller de som skal tolereres, "jeg tolererer dette, fordi jeg innser at du ikke vet bedre". Mine synspunkter i denne tråden skyldes til slutt et engasjement for menneskeheten som helhet, verken mer eller mindre. Jeg går ikke i 17. mai-tog og synes de som gjør det kan få veive med hvilket flagg de vil. Sånn for å oppklare eventuelle misforståelser knyttet til min ideologiske overbevisning, som for øvrig er mer eller mindre ikke-eksisterende.

Jeg skrev i begynnelsen av innlegget at ikke alle tåler alle sannheter, men vel så farlig er det at informasjon blir tilbakeholdt og at det eksisterer sterke føringer for hva man kan snakke om. Uavhengig av hvem som har rett og hvordan virkeligheten faktisk ser ut, så er det dette som er i ferd med å skje i Europa, later det til, og holder det på lenge nok så vil virkeligheten utvilsomt endres til det verre for alle parter, moralsk eller materielt.

Jeg må nok skuffe både deg og DD ved å plassere meg et sted midt imellom dere, hehe.

Er enig i stort sett alt du skriver:)! Bare tre ting: dette mantraet om at det ikke er "lov" å diskutere ditt og datt i Europa kan også misbrukes til å sette seg selv i en offerrolle. Og ofte møtes motargumenter med at de er et forsøk på knebling. Også mener jeg vi må ha et mål om å kunne lære av historien:) Og jeg mener det finnes standpunkt som ikke bør møtes med toleranse, ydmykhet og respekt, nettopp fordi de selv tramper på de samme verdiene og alle menneskers ukrenkelighet og likeverd.