Bokelskere.no

I sommer hadde jeg tenkt til å lese meg gjennom mange av de uleste, skjønnlitterære bøkene jeg har i hylla. Hinderet oppsto da jeg var på tur med familien til Uddevalla, hvor jeg fant boka "Mysteries of the Mind" av Richard Restak på et antikvariat - en spennende bok om hjernen. Nå har jeg vel innsett at denne typen bøker gir meg mer glede og inspirasjon enn skjønnlitterære bøker (et par unntak, som Orwells 1984 og Strangers Mnem må nevnes!). Er det flere som opplever det slik?
Det slår meg at her på Bokelskere.no er det snakk om skjønnlitteratur 99% av tiden. Likevel er det sikkert flere av dere som kjenner til den følelsen som fyller kroppen når man lærer - når man kjenner at man lærer, at kunnskap lagres.

Selvfølgelig, denne følelsen oppstår jo stort sett bare når en leser om noe en selv er interessert i, og for min del er det hjernen, psykologi, filosofi og den type temaer. Derfor lurer jeg på - har dere tips til bøker jeg bør skaffe meg?

Disse bøkene har jeg allerede lest/lånt:
- "Vår Fantastiske Hjerne", Dietrichs/Gjerstad
- "Mysteries of the Mind", Richard Restak
- "Hjernen - den store forskjellen på mann og kvinne", Moir/Jessel
- "Om Artenes Opprinnelse", Charles Darwin
- "Det Egoistiske Genet", Richard Dawkins

På streiftog gjennom en diger bokhandel i New York for noen år siden hamstret jeg en god del bøker som jeg der og da bare MÅTTE ha, men som jeg ennå ikke har "rukket" å lese. En av de forfatterne jeg oppdaget da, var vitenskapsmannen og Nobelprisvinneren Richard P. Feynman. [Her er en liste over Feynmans bøker] - selv har jeg The pleasure of finding things out og Surely you're joking, Mr Feynman. Det som ikke minst tiltrakk meg der i bokhandelen, var humoren jeg fant på hver side jeg "test-leste". Feynman er kjent for å være en strålende formidler (har jeg oppdaget senere - den gang hadde jeg aldri hørt om ham) - at bøkene hans fremdeles står uleste av meg, kommer rett og slett av at jeg har for mange bøker (et snev av selvinnsikt der, men det går nok over...).

På amazon.com kan du prøvelese flere Feyman-bøker, forresten.

... Og nå holder jeg selv på å prøvelese The pleasure of finding things out (jeg mener; bare tittelen!), og det som slår meg først og fremst, er hvordan Feynman åpenbart var opptatt av å forstå, virkeligforstå, hvordan saker og ting henger sammen rundt ham. Og hvordan dette forutsetter en grunnleggende nysgjerrighet, og åpenhet for å la seg forbløffe og for å endre syn etter hvert som du finner ut stadig mer om et fenomen eller et objekt. Suverent - og virkelig noe som alle barneoppdragere og pedagoger burde kaste seg over og fundere dypt over... - Hei, hvor har jeg nå plassert Feynman-bøkene mine, i grunnen?

Jeg har aldri hørt om Feynman, og aldri lest noe særlig av denne sort litteratur, mest fordi det for meg alltid har virket så vanskelig og tungt. Men så ser jeg tittlene på disse bøkene du roser, og vips! så er interessen min fanget. Jeg tok turen innom amazon.com og prøveleste litt, og tror du ikke interessen ble enda større! Jeg tror jammen dette er en bok jeg må ha! Jeg elsker slike øyeblikk der jeg oppdager en "ny" forfatter og bare MÅ ha boken hans/hennes! Tusen takk for å ha åpnet øynene mine (og nysgjerrigheten min) for denne fascinerende mannen! :)

Bare hyggelig - det var en liten åpenbaring for meg også å snuble over ham, jeg er vanligvis ikke den som hiver meg over naturvitenskaplige utlegninger. (Jeg er av den typen som ikke fatter hva folk skal på månen etter, så mye spennende som det finnes her på jorden...) Men det er jo sånn, at gode formidlere i grunnen kan få hva som helst til å bli interessant. Og det som gjør dem til gode formidlere, er jo som oftest (alltid???) at de brenner for det de forteller om - i tillegg til at de er utstyrt med pedagogisk begavelse, da. Som ofte er nærmest intuitiv, tror jeg. Det er klart mye kan læres, også om å lære bort, men å bli en fremragende formidler forutsetter et stort talent, er jeg overbevist om. Håper du vil kose deg med Feynmans bøker, LadyOfTheBooks, lykke til!

Blir glad av å høre at lærelysten trekker deg mot faglitteraturen! Disse kan jeg trygt anbefale:

• Robo Sapiens utgjør en velillustrert og appellererende inngang til det fascinerende feltet roboteknikk. Den består først og fremst av intervjuer med forskere. Spørsmålene og analysene er av det grundige slaget og forfatteren er tydelig engasjert.

• Crazy Like Us er den beste populærvitenskapelige boka jeg har lest i år. Den handler om handler om hvordan vesten har påvirket resten av verdens syn på mental helse, og eksemplene er hårreisende. Trodde du at psykiske diagnoser er universelle? Les denne boka med en eneste gang.

• Dersom du vil lære enda mer om nevorologi, velg The Naked Brain. Har pløyd gjennom en rekke lignende bøker, men Restak skiller seg ut gjennom sitt solide formidlingstalent og sine friske eksempler. Han trekker frem mye forskning jeg ikke har kommet over tidligere, og boken er svært lettlest.

• Til sist - men ikke minst råder jeg deg til å snarest kjøpe en utgave av Mit smukke genom av biologen Lone Frank. Boken er enda ikke oversatt fra dansk, men ikke la det skremme deg. Den er en oppdatert, velreflektert, personlig og svært referanserik bok om genetikk anno 2010. Hvor står arv/miljø-debatten i dag? Virker det kneblende eller befriende hvem vi er rent genetisk sett? Hva kan vi bruke denne nye viten til? Boken gir noen svar og stiller enda viktigere spørsmål. Svært fengslende lesning.

"Crazy like us" virket veldig interessant, men regner med at den kun er å få få engelsk eller??

Stemmer. Den ble utgitt i mars, og er med dette så fersk at ingen har rukket å oversette den enda.

Jeg synes både skjønnlitteratur og faglitteratur er spennende jeg. Tror nok kanskje jeg leser mer skjønnlitteratur enn faglitteratur for tida, men det er fordi jeg gikk litt lei etter studiene mine. Men alt til sitt bruk tenker jeg. Om jeg bare vil underholdes så fungerer ikke faglitteratur. Men som den nysgjerrige og lærevillige personen jeg er, så stiller ikke skjønnlitteratur behovene mine alene heller. Forøvrig spennende bøker du har plukket ut. Ser det er et par der jeg virkelig kunne tenke meg å lese selv.

Synes du har spennende bøker på din liste. Spesielt blir jeg nysgjerrig på Det egoistiske genet av Richard Dawkins. Anbefaler i samme gate:
-- Din unike arv av Dag Undlien
-- Genenes gåte av Dag O. Hessen og Thore Lie

Disse bøkene gir et perspektiv på hvordan de ytre omstendighetene (miljøet) virker gjennom vår indre forutsetninger (genene).

Nokre av mine favorittar innan fag/popvitskap:

The Fabric of the Cosmos (Brian Greene), Middelalderens høst (Johan Huizinga), Consciousness Explained (Daniel Dennett)

Eg laga for øvrig ei lita liste over god populærvitskap for ei tid sida. Det er nok ein god del fleire verk eg kunne teke med der.

Edit: Off topic, men eg kan absolutt tilrå radioprogrammet Radiolab (NPR), som er det mest fascinerande populærvitskaplege radioprogrammet eg nokon gong har vore borti. Det kan høyrast som podcast eller streamast frå nettsida.

Takk for flere forslag - og ikke minst tipset om Radiolab. Jeg har nå hørt på et par av podkastene deres, og er allerede en fan. :-)

Jeg leser stort sett faglitteratur med noen skjønnlitterære unntak hvilket det er blitt flere av ettersom faglitteraturen har økt. Nå skal det sies at dette er gjennom studier, og er ikke populærvitenskaplige bøker.

Her er noen antropologiske og filosofiske tips som kan inngå i noe av det du lister opp, men som holder et ganske avansert nivå:
- Steps to an ecology of mind - Gregory Bateson
- Mind and nature - Gregory Bateson
- Kritikk av den rene fornuft - Immanuel Kant
- A treatise of a human nature - David Hume
- Grunnriss av en differensiell epistemologi - Stein Johansen
- The perception of the environment: essays on livelihood, dwelling and skill - Tim Ingold

Det er i hvert fall en start, men som kan være ganske tørr. Anbefaler i så fall å starte med Hume før Kant før Bateson før Johansen. Psykologi, filosofi og antropologi går hånd i hånd - de har historisk påvirket hverandre. Spørsmålet er om du interesserer deg for det kontemporære, det historisk-evolusjonære, om du ønsker å trekke egne konklusjoner eller bare generelt innta kunnskap.

Ovennevnte bøker går i stor grad inn på å beskrive en epistemologi, hvordan vi erfarer verden. Dette forener persepsjonsevnen med mennesket som fornuftsvesen, og forsøker å være en teoretisk tilnærming til temaene du nevner. Men jeg tror man må være bevisst på hvor man vil om man skal begi seg inn på disse temaene. Se gjerne i gjennom pensumlister hos ulike universiteter. De starter med basalkunnskap før man beveger seg videre. Populærvitenskaplige beretninger må ofte ta snarveier, og som presenterer halvsannheter eller forutsetter nødvendige basalkunnskaper for det generelle tema.

Hvis det er populærvitenskap som du er ute etter, så kan kanskje John Gribbins In search of Schrödinger's cat være en god portal til fysikkens og kvantefysikkens verden - hvilket kommer langt på siden av hva du eksplisitt noterer at du er ute etter. Ellers så er Nina Witoszeks Verdens beste land - en pamflett en morsom populærfilosofisk harsellering over nordmenns mentalitet, og forøvrig Georg Johannesens Om den norske tenkemåten og Om den norske skrivemåten verdt å merke seg, igjen litt på siden av hva du skriver. Men jeg følger Rudolf Steiners påstand om at alt henger sammen, og som var et aksiom for Arne Næss sin dypøkologiske filosofi. Når man leter, så finner man de mest uventede sammenhenger. Den mest fornuftige veien mellom to punkter er ikke alltid i en rett linje. :)

Takk for et godt innlegg og forslag.

Det jeg vil er å lære. Jeg er hekta på å lære, og ønsker å bygge opp et slags fundament av kunnskap. Jeg vil også lese populærvitenskap fordi det kan være underholdende og tankevekkende. Det "farlige" med populærvitenskap er muligens at det er lett å bli forvirret dersom man ikke selv er utdannet på området - noe jeg selvfølgelig ikke er. For å gi et eksempel; jeg har fått en viss interesse for spørsmålet om forskjell mellom kjønnenes hjerner, og det er egentlig litt fascinerende (og totalt forvirrende) å se at det finnes så mange bøker om emnet - som motbeviser hverandre.

Jeg er enig med deg (og Rudolf Steiner) i at alt henger sammen, og tror derfor at jeg vil få mest utbytte av faglitteratur om jeg kombinerer stoff om hjernen som et organ med bøker om psykologi, sosiologi og filosofi. :-)

En veldig god, og anerkjent bok om hjernen er:

The Developing Mind - How relationships and the brain interact to shape who we are

Daniel Siegel

Den er anerkjent også av nevropsykologer. Og i tilegg ganske godt skrevet, slik at det går an å lese den. Det er jo ofte et problem med fagbøker at forfatterne er dårlige rent språklig.

"Dårlige rent språklig" blir jo i så måte målt opp til et ideal utenfor akademia, hvilket blir en litt urettferdig sammenligning. Joda, noen kunne ha vært bedre til å skrive, men de henvender seg vanligvis til et fagmiljø. Det er sjelden at man i utstrakt grad skriver for allmennheten som akademiker. Hovedsaklig, som jeg forøvrig også nevnte tidligere, så skyldes dette at enkelte temaer avkrever distinkte innsikter som implisitt går frem av bøkene forutsatt at man kjenner koden.

Det er vel også en god metafor for "dårlig skrevne" fagbøker; de er godt kodet for en avgrenset gruppe innviede. Med forståelige fagbøker til alle og enhver, så devalueres forfatterens utdanning og bakgrunn med tiden.

I en forelesning med Thomas Hylland Eriksen som jeg overvar, så sa han at fagbokforfattere med et polert språk lett mistenkes for å skjule sine faglige utilstrekkeligheter. Det går med andre ord akademisk sport i "dårlig språk". Det er ikke nødvendigvis en uting, men det virker lite demokratiserende - hvilket igjen er nødvendig for å bevare kunnskapshierarkiet (som man aldri kan og bør bevege seg bort i fra).

Så om det er et problem er vel en vurderingssak fra ulike ståsted. Jeg, for min del, føler at jeg ofte får mer ut av en tung, og gjerne "dårlig språklig", fagbok - hovedsaklig fordi man entrer en eksklusiv gruppe ved å forstå noe som andre legger fra seg i frustrasjon, rettere sagt; et akademisk fortrinn. Men da er man inne på det utilitaristiske ved det, og ikke det rent semantiske og semiotiske.

Jeg må nok si at jeg ikke er enig med deg. Det at en fagbok er kronglete skrevet betyr ikke at den er bra, selv for de "innvidde". Det finnes selvsagt fagområder som er vanskelig tilgjengelige, og som krever forkunnskaper å forstå. Men dt er flere fagbøker som rett og slett er dårlig skrevet, rent språklig. Den boken jeg nevnte for eksempel, er en meget ansett bok innen nevropsykologi og den er til alt overmål godt skrevet, med et språk som flyter. Det er på den annen side mange fagbøker som er gode / dårlige, men er plaget av de er dårlig skrevet. Det har ikke med om ting er "populærvitenskaplige" å gjøre eller ei, men at de rett og slett er svake rent språklig.

Jeg er enig i at en dårlig skrevet bok ikke er utelukkende bra med bakgrunn i språket, men det er forsåvidt en slutning tatt på siden av hva jeg skrev, og er i så fall en feiltolkning av innlegget. Poenget mitt var å ikke miste motet selv om boken kan være tungt skrevet. Min erfaring tilsier at mange av de bøkene som jeg har fått mest utbytte av ikke nødvendigvis har bra språk. De har imidlertid et vanskelig tema som man må skjerpe seg for for å både kunne forstå det og for å kunne beskrive det.

Det er også tydelig at utenlandske forfattere skriver for mennesker som behersker deres språk, og det er derfor heller ikke rettferdig å si at en bok skrevet på et annet språk er dårlig skrevet fordi den ikke passer norsk syntaks og semantikk. En kan alltids ha en slik innstilling på at ting er bra eller dårlig - det betyr imidlertid ikke at det inntrykket er riktig. Hvis man leser oversettelser av franske eller tyske fagbøker, så kan man fort få et inntrykk av at språket er dårlig, men det er egentlig kulturelt betinget, og en estetisk/etisk vurdering av syntaktisk og semantisk oppbygging og innhold vil ikke virke helt riktig eller rettferdig.

Ellers så er det også ofte en grunn til at de er dårlig skrevet, og det skyldes i stor grad "kodifiseringen". Vi liker å tenke på at tilnærming skal være så transparent som overhodet mulig, men det er en god grunn til at en god del nedskrevet kunnskap er vanskelig tilgjengelig. Men det har jeg skrevet om tidligere. Analogisk kan man si at det er en form for formidlingsøkonomi; selv om et firma kan lage en billig vare, så betyr det ikke nødvendigvis at selskapet selger den nær produksjonsutgiftene. Også som tidligere nevnt så finnes det en hierarkisk tilnærming til kunnskap, og den avkrever en god del egeninnsats hvor man går gradene, slik at man ikke kan gå rett fra nivå 3 til nivå 14. En begrensning av en slik praksis vil, som tidligere nevnt, devaluere forfatterens arbeid.

Det virker kanskje litt på siden av hva som bestemmer om en bok har dårlig eller bra språk, men jeg anser disse temaene som uløselig tilknyttet hverandre - mye fordi man lett kan forestille seg konsekvensene hvis praksisen ble endret; altså bare ved å endre tilgjengeligheten i form av det språklige.

Forøvrig passer det med en liten historie: Arne Næss pleide å benytte deler av tiden på Tvergastein på å lese biologibøker som han ikke forsto så mye av. Dette for å utfordre sine små grå. Slik jeg ser det, så vil et utelukkende lettilgjengelig språk også være med på å begrense utfordringen. Heldigvis er det ikke slik i verden at ting bare faller ned i fanget på en. Det burde det heller ikke strebes mot - det blir vel forenklingen av mitt budskap.

Ja, det her med om hvorvidt det finnes forskjeller i hjernen er en vanskelig sak. Mange vil dog hevde i dag at det er de sosiale implikasjoner gjennom oppveksten som utvikler både kjønn og personlighet, ikke biologi. Michael Persinger har forøvrig skrevet en del om hva han mener er kjemiske reaksjoner i hjernen som 'trigger' religiøse opplevelser. Hele hans fundament for forskningen er at hjernen er helt likt konstruert hos 'alle' mennesker i hele verden. Han går videre og benytter teorien i forhold til dopaminer som benyttes av sjamaner i indianerstammer for å få åndelig innsikt.

Både innenfor sosiologi, antropologi og filosofi vil man nok finne det samme ståsted. Men det finnes bøker om det motsatte. Ole Jørgen Anfindsens bok Selvmordsparadigmet inneholder for eksempel et utgangspunkt i den gamle sosialdarwinistiske idèen om at det finnes underlegne "raser" i form av gener, og derfor også psykologisk.

Det er forøvrig et generelt problem når man diskuterer biologisk psykologi, det at det indikerer at det enten må være homogenitet eller heterogenitet, og alle implikasjoner det måtte medbringe.

Under sosiologi/antropologi kan jeg foreslå det meste av Thomas Hylland Eriksen. Det er ganske lettfattelig og enkelt startmateriale til tankesettet. Ellers så er læreboken i biologisk psykologi som brukes ved NTNU ganske grei. Den heter Discovering biological psychology og er skrevet av Laura A. Freberg.

Daniel Goleman hadde jeg tenkt å foreslå selv også; er ei flott bok. EQ av Bodil Wennberg ei også ei god bok om samme tema.

Tusen takk for gode forslag. Disse bøkene virket veldig interessante. :-)

Jeg hiver meg på anbefalingen av Steven Pinker. I tillegg til "How the Mind Works" er "The Stuff of Thought" og "The Language Instict" virkelig verdt å få med seg.

Takk for anbefalinger. Skal ta en titt på bøkene du nevner. :-)

Jeg liker disse to:

• Steven Pinker - How the Mind Works
• Oliver Sacks - The Man Who Mistook His Wife For A Hat

Sistnevnte har jeg lagret i ønskelista mi på Bookdepository.co.uk, så den finner nok veien hit om ikke lenge. Skal sjekke ut den andre. Navnet Steven Pinker ringer en bjelle i bakhodet.. Kan han ha vært presentert i Ihle og Eias program, mon tro?

Jeg har ikke sett programmet så aner ikke, men wikipedia sier følgende:

Ole-Martin Ihle har uttalt at planen i utangspunktet var å lage et TV-program om biologi i forbindelse med Darwin-året, men Steven Pinkers kontroversielle bestselger The Blank Slate inspirerte de to programskaperne til «å gå litt dypere inn i det biologiske fundamentet for forskjellen mellom mennesker.»

Ah, ja. Jeg tror nemlig Pinker ble intervjuet i programmet deres. Jeg skal definitivt se om jeg får tak i "How the Mind Works" (i tillegg til "The Man Who Mistook His Wife For a Hat", selvfølgelig. :-). Takk for forslagene!

Pinker var med i Hjernevask, ja.

Ellers vet jeg ikke hvor avansert du ønsker det, men en mulighet kan være å titte på en innføringsbok i psykologi, som jo er skrevet sånn at man ikke trenger så mye forkunnskap. De jeg har vært borti selv har ganske brukbart og grunnleggende stoff om i hvert fall arv-miljø-greier, et tema hvor det er en del vanlige misforståelser man bør være oppmerksom på.

Jeg leser også noe faglitteratur, men det går oftest på pedagogikk/skole, og jeg liker å lære noe nytt. Får selvsagt lest altfor lite faglitteratur. Har en god del, men skjønnslitterære bøker "vinner" altfor ofte. Men den boka om "Vår fantastiske hjerne" høres interessant ut. Kan du fortelle litt om den?

"Vår fantastiske hjerne" er den første boka jeg skaffet meg om hjernen, etter å ha vært på et foredrag om hjernen holdt av Espen Dietrichs (den ene av forfatterne av denne boka). Boka er fin og oversiktlig, og som de selv skriver i begynnelsen av boka kan den leses fra perm til perm, eller brukes som oppslagsbok. Den går gjennom mange tema; alt fra hjernens oppbygning og funksjon, kontroll og koordinasjon av bevegelser, språk, læring og hukommelse, søvn, smerte og smertelindring osv. til kjønnsforskjeller, personlighet og dømmekraft. Den tar i det hele tatt opp veldig mye, og er en interessant bok. Jeg oppfatter den også som rimelig objektiv, i motsetning til en annen bok jeg leser på, "Hjernen - den store forskjellen mellom kjønnene".. :-)

Har satt den på ei liste jeg har over bøker jeg ønsker:) Høres veldig interessant ut:)

Jeg har et par å anbefale om hjernen:

"Hare Brain, Tortoise Mind" av Guy Claxton

"Lykkeformelen" av Stefan Klein

Tusen takk for gode forslag. :-)