Jeg tror det hele står og faller på det man vi ha ut av leseopplevelsen. Jeg leser klassikere og såkalt "tung" litteratur når jeg har tid og fred i sjelen til dypere tenkning. Jeg leser krim på ferja, for da blir det av-og-på lesing og det egner seg dårlig til de grundigere grubleriene. Jeg har en lettere diktsamling liggende på badet for "kortere oppdrag" og jeg leser sci-fi & fantasy bøker på senga rett og slett fordi jeg synes det er koselig. Hver sin sjanger til hvert sitt bruk.
Derfor har jeg litt problemer med å si hva som er en god bok. Nettopp fordi forskjellige bøker dekker forskjellige behov alt etter hvor man er i livet eller noe så enkelt som når på dagen man leser. Klassikere er klassikere av en årsak, selvfølgelig! Språket er helt forskjellig fra sci-fi & fantasy og krimbøkene mine, selvfølgelig! Men er klassikerne nødvendigvis bedre for det? For hvem? For hva? En lokal humorist fra Stavanger har hjulpet meg med bøkene sine flere ganger i livet enn noen som helst klassiker har klart.
Jeg leser det jeg trenger, når jeg trenger det, og da er bøkene gode - for meg - uansett. Og helt ærlig, hva andre mener om bokutvalget mitt er fullstendig uinteressant. Selvutnevnte forståsegpå'ere har etter min mening ikke forstått seg på det vesentlige med litteraturen...
Viser 1 svar.
Nettopp. Ei bok er god for en person som får mye ut av den, og det finnes ingen bokgud som avgjør hvilke bøker som er best. Likevel kan vi selvfølgelig finne både nytte og hygge i å diskutere hva vi synes er gode og dårlige trekk ved ei bok.
Sist sett
