Bokelskere.no

Som yrkesskadd norsklærer etter innføringen av Kunnskapsløftet kjenner jeg at jeg har gått over til å bruke “tekst” om mange ulike sjangre som formidles gjennom ulike medier. (Hvis vi vil, kan vi jo i prinsippet trekke dette så langt som å si at alle tegnsystem som omgir oss er tekst.)

For eksempel opererer vi i læreplanen med “sammensatte tekster” eller “multimodale tekster”, altså tekster som omfatter noe mer enn bare vanlige skrifttegn, en webside med bilder og/eller lyd, reklame med lyd og skrift osv. Ett av utgangspunktene for å jobbe med sammensatte tekster spesifikt i forhold til tekst som er formidlet kun gjennom skrifttegn, er at de krever en annen kompetanse for å tolke. Hva gjør det med det som står skrevet at det for eksempel følges av et bilde?

Mads skriver under her at

Det spørs jo også litt kva vi snakkar om her. Ein
elektronisk roman trur eg ikkje kan utvikle seg noko
særleg utover hyperteksten før den blir til noko anna,
mest truleg eit slags dataspel. Det er i så fall
naturleg å anten kalle det hypertekstroman eller spel.
Hyperroman, kanskje.

Jeg er enig med Mads i at vi da opererer med en annen sjanger.

Jeg har aldri lest en tekst på lesebrett, så jeg innser at jeg muligens ikke burde uttale meg, men jeg har lest bøker (romaner, skuespill, tekster?) på nb.no og jeg har hørt på lydbøker. Jeg tror mediet påvirker lesingen/lyttingen. For meg som klusser og streker fælt i bøkene mine ble det frustrerende å lese på pc’en, mulig det går an å streke under på lesebrett? En annen ting var at det var mer tungvint å bla fram og tilbake og at jeg av og til rett og slett ikke gad, mulig det er superenkelt på lesebrett å lage bokmerker man kan bla tilbake til? Lesehastigheten blir kanskje påvirket? Når det gjelder lydbok, så vil nødvendigvis alltid en oppleser tolke når han eller hun leser inn teksten, til forargelse eller berikelse, men en umulighet å unngå. Det er vel en grunn til at enkelte musikkelskere sverger til vinyl også, mediet tilfører en ekstra eller annen dimensjon.

Jeg har dermed nå skrevet meg fram til (tror jeg) at e-bok og lydbok er greie ord å bruke fordi jeg mener at mediet påvirker teksten og vår tolking av den. Da reserveres ordet “bok” for mitt vedkommende foreløpig for trykt skrift mellom to permer. Og jeg innser at erfarne lesebrettbrukere vil kunne være veldig uenige.

Eit særs interessant og tankevekkjande innlegg. Eg trur nok elles at innlegget / spørsmålet mitt er blitt litt misforstått av mange, evt. er det eg som ikkje rakk å spissformulera saka godt nok.

Men saka er den - som du eigentleg også skriv - at papirboka framleis er premissleverandøren, dvs. at papirboka er det mediet som elektroniske tekstar legg opp til å likna for å kallast ei "bok". Spørsmålet mitt vert då om ein tekst, gjerne ein tekst som gir seg ut for å vera ei e-bok, framleis er ei "bok" når teksten berre finst elektronisk og ikkje på papir?

Eit anna poeng, henta frå musikkhistoria: før var det slik at musikken sitt medium for formidling var noter. No kan musikk formidlast også på anna vis, via innspeling i studio - og denne nye formidlingsmåten har også ført til ny musikk og nye klangar - den har rive seg laus frå noter som einaste formidlingsform.

Takk for kommentaren!

For å svare på det du lurer på angående lesebrett: Kindle tillater å markere, lage bokmerker, sette inn notater, og lett navigere blant disse i ettertid.