Dette må være en av de mest grusomme, men også beste barnebøkene jeg har lest. Bestevennene Rune og Sara går til dammen for å leke. Rune drukner, og det er Sara som finner ham. Sara blir fryktelig redd når hun får se Rune som ligger i vannet, og løper hjem det forteste hun kan.
Når Sara får vite at Rune er død, forstår hun først ikke hva det vil si. Etter hvert går det opp for henne at hun aldri skal få leke med ham mer. Vi får oppleve Saras sjokk og smerte på en så levende måte gjennom et meget godt uttrykk i ord og bilder, det er som det skulle hendt oss selv.
Også voksne kan lære mye av boken som gir er en glimrende anledning til å fortelle barn om døden, og de kan også lære mye om vennskap. Det kan du også. Jeg vil si at ikke bare døden, men også vennskap er tema her. Vennskap som ikke forsvinner selv etter at den ene av partene blir borte. Boken sier mye om det å akseptere at en selv må leve videre selv om vennen er borte.
Hvis du er interessert i bokas tema eller den kunstneriske utformingen og oppbyggingen – les den!
Gro Jeanette Nilsen
Viser 1 svar.
Det er mange som har et sterkt forhold til denne flotte boka - både tekst og illustrasjoner er av ypperste klasse. Rett og slett fin og trist.
Sist sett
