Bokelskere.no

Dette var en underholdende ordveksling.. Får jeg påpeke at kiosklitteraturen også får dyslektikere til å lese? Har ikke det en egenverdi?

Jeg har flere venner med dysleksi, de syns det er vanskelig å lese. De forstår ikke hvordan jeg kan sluke ei 300-siders krimbok på en kveld (noe som ikke er en sjeldenhet blant folk her, vil jeg tro..), men jeg prøver å få dem til å lese likevel.. jeg prøver å finne noe til dem som er tilstrekkelig underholdende til at de drives til å bla om og lese neste side også, ikke gi opp..

Da blir et enkelt språk viktig, at det ikke inneholder lange, kompliserte ord som gjør at de føler seg dumme fordi de må google dem (du har et artig poeng der, Cathy).

Igjen har jeg lyst til å komme med et eksempel, Per Pettersons Ut og stjæle hester har vunnet mange priser og er sterkt kritikerrost. Han bruker ingen kompliserte ord uten at språket føles fattig. Det som gjør boka rik er forfatterens finfølelse, øyeblikkene er presist formulert og språket er fantastisk avstemt i mot handlingen. Språket flyter med en symfonisk eleganse..

Men såklart, en presis formulering krever i blant et rikt ordforråd. ;-D

Ja, en formulering krever ikke nødvendigvis mange ord, men de rette ordene.. Og den trenger ikke å være rett på sak- en god debatt tåler litt "avsporing" (digresjon!), metaforer, undertekst, mangetydighet, ironi. Og ja, de rette ordene..Og hvis det da viser seg at de rette ordene er snobbete.. mia culpa.

jepp, rikt ordforråd kan uten videre byttes ut med kunnskapsbredt ordforråd - eller kunnskaper om hvordan la være å si alt! Noe Hemigwaysk over å kutte ut alle overflødige ord, da. Er ikke det en romanse mange forfattere har? Noen klarer det søren i meg og, så det holder.

Det er vel ikke mias skyld, det er vel din. Eller?

Mnei.. ikke min, men kanskje mea sin?;P