Litt å bryne seg på? Hvordan da? Jeg antar at han skriver på liknende måte som Akunin (som jeg har lest), sånn sett at boka er gjennomført på en raffinert og sofistikert måte, men ..jeg tror ikke det er stort mer enn det der. Får du en fonemmelse av livets surrealistiske natur av å lese krim? Er det poesi i krim? Er det tankeganger og sinnstilstander som er utenom det hverdagslige, eller rettere sagt: den kriminelle hendelsen og omstendighetene og det "hverdagslige" kring den? Er det noe mer enn underholdning og - rett og slett - en intens handling? Er det noe, hm, essayistisk over krim? Er det formuleringer, metaforer og sammenlikninger, pussige hendeleser og observasjoner, assosiasjoner og allusjoner som illustrerer menneskets natur? Nei.. Nettopp.
Viser 1 svar.
Du stiller så mange spørsmål, og Gert Nygårdshaug kan trolig ikke tilfredsstille alle dine krav til god litteratur, sikkert få. Handlingen i disse bøkene foregår i forskjellige land hvor litt av disse landenes kultur, mat og vin- tradisjoner beskrives. Det er tolking av gamle skrifter, myter og overtro. Foreløpig har jeg vært innom St. Emilion i Frankrike, Sør Italia og Egypt, med en kort tur innom Midt-Norge. Uten å røpe for mye, siden jeg også har lest bok nummer 5, hvor en slags oppklaring kommer, er det trolig en dyp depresjon som ligger bak mye av det som skjer.
Er ikke så god på spesifikke sjangre så jeg kan ikke uttale meg om det er essayistisk. Noe det sikkert ikke er.