Jeg elsker denne boka. Leste den som 13-åring, og tenker fortsatt på den hver gang jeg hører Elgars "Nimrod" fra Enigma Variations. På engelsk heter den "Play Nimrod For Him", en tittel jeg liker bedre. Boka handler om tenåringsguttene Christopher og Nick, to einstøinger som er besatt av klassisk musikk og ikke helt finner seg til rette blant jevnaldrende. Så får Christopher en mer "mainstream" kjæreste som vil rykke ham ut av den intense tosomheten, og det blir fatalt for Nick. Dette høres sikkert ut som klassisk sentimental oppvekstroman-tematikk, men for meg er boka mer enn det. Den er mørk, sår, vittig og ekkel. Jeg går fortsatt og håper på at den skal bli filmatisert.
Sist sett
