Som jeg sier lenger opp, det går så absolutt an å leve de dype tankene uten å lese om dem. Heldigvis går det også an å leve de dype tankene uten å skrive om dem.
Som tao sier: Sitter du i din gode, dype lenestol og leser de dype tankene, så tolker du deretter. LEVER du de dype tankene, så tolker du deretter.
Det er litt for enkelt å hevde at "siden du ikke leser de dype tankene så er du et grunnere menneske". Med den typen tanker innabords, hvem er det EGENTLIG som er grunn?
Når det gjelder å gå fra litteratur til krim så er det veldig fristende å trekke frem Andre Bjerke. Men han er kanskje ikke dyp nok i utgangspunktet til å bli godkjent i denne sammenhengen?
Jeg vet ikke, jeg sitter bare her i nattemørket og trykker på knapper på et tastatur. Jeg har ikke rett til å dømme noen, egentlig.
Men hvis jeg skulle gjøre et forsøk på akkkurat det, og da bevege meg utenfor både min bekvemmelighetssone OG litt på kanten av skikk og bruk siden jeg da kommenterer deg som person på veldig spinkelt grunnlag; du har allerede sagt det, men du konkluderer feil. Språket er VEIEN, ikke MÅLET.
Viser 1 svar.
Jamen.. formen er innholdet. Det har jeg endelig SKJØNT. Haha. Det var faktisk litt av en sjokk da jeg sjønte det...