Bokelskere.no

Tja,hmm. Tenkte å svare på det siste du skriver, om ordforråd. Når det gjelder Hamsun så er språket, ihvertfall i den ene jeg har lest, veldig utdatert, ihvertfall i min verden. Men, i andres er det muligens aktuelt å slå om seg med språk fra tidlig 1900-tall. Ellers er jeg enig med deg at Nesbø muligens ikke utvider ordforrådet til leseren bortsett fra når det gjelder diverse uttrykk om torturmetoder, krimtekniske saker med mer. Er nok ikke spesielt dyp av meg og surfer nok litt på overflaten ;) Blir det for mye grubling er det lett for at det går over i depresjoner og angst.. Men ellers er jeg selvfølgelig glad for at det er mange kunnskapsrike personer her på BE som kan vise meg lyset. Er nok mer for lek enn grubling, men sier som Ole Brumm "ja, takk begge deler" Det ene utelukker nødvendigvis ikke det andre.

Er ikke utdatert feil ord? Hamsuns språk er fra en annen tid, og vil naturligvis virke svært gammelmodig, kanskje til og med fremmed for moderne lesere, men skal man av den grunn si at det er utdatert? Visst er "utdatert" et ord med mange synonymer, men har det ikke flest negative konnotasjoner? Jeg synes utvilsomt at Hamsuns språk virker arkaisk, men virker det mosegrodd, uaktuelt, ubrukelig, ugyldig eller ute av kraft? Nei, det synes jeg definitivt ikke. Når du skriver at det er utdatert, synes jeg du får det til å virke som om språket hans ikke er relevant for moderne lesere, og jeg håper og tror jo at det slett ikke er det du mener.

Tja, er neimen ikke sikker selv. I den konteksten det ble skrevet i var det et svar på Cathys innelegg om å utvide ordforrådet, noe hun har rett i. Men jeg er en praktiker og synes det er greit å se nytten av dette i dagligllivet. Det var nok det jeg tenkte da jeg svarte. JEg skrev vel også at det gjaldt i min verden. Jeg forstår at i forhold til å lese og tolke gammel litteratur, er det nyttig og berikende med et slikt vell av skildringer og nyanser Hamsun benytter i sine bøker. Men for meg som foretrekker nyere litteratur har jeg ingen spesiell nyttte av det gammelmodige språket. Jeg humrer litt av både Hamsun og Dostovjevski ( som jeg også leser/ har lest), men jeg blir ikke klok på det.
Som jeg har skrevet noen ganger, så er jeg fortsatt i utvikling og kanskje jeg en gang finner ut av det. Det skal ikke stå på innsatsen ihvertfall:) Som en anne klok bokelsker skrev for en tid tilbake parfraser jeg: Ser med undring og beundring på alle de unge menneskene som allerede har forstått og kan tolke og elske den type litteratur, noe som mange av oss litt eldre fortsatt jobber med å forstå.

Språket hos Hamsun er utdatert, ja.. Men jeg syns at man som nordmann burde ha kjennskap til hvordan det norske språket var på Hamsuns tid. Det er ikke obligatorisk at man skal bruke ordene Hamsun brukte i nåtida! Det har jeg ikke sagt! Men det er både interessant og lærerikt og krever en sunn nysgjerrighet å bli kjent med språket til Hamsun og Ibsen. Nå er ikke jeg norsk, men jeg har til og med hatt lyst å lære meg norrønt for å kunne lese kongesagaene i original! Jaja, jeg vet at norrønt er "utdadert".Herre. Men språket forteller mye om hvordan mennesker tenkte - og selvølgelig skrev! - i forskjellige epoker, så det er absolutt verdt å få med seg, syns jeg. Det beriker ens språkverden, å lese Hamsun er en utfordring, det er det, og det er bra, for da utvikler man språkevnene sine i sitt eget morsmål og er mer åpen for å ta innover seg alt som er morsomt og spesielt og interessant ved språket. Man bearbeider all denne informasjonen i løpet av tiden, og ender opp med et godt spårk til slutt, selv om man ikke bruker Hamsuns ordforråd eller ordet "Kuboå" i sin daglitale ;) (jaja, "kuboå" er et ikke-eksisterende ord. men spårkleken, den språklige oppfinnsomheten er essensiell for den tenkende, det visste også Hamsun)

Så, for å oppsummere: hovedvekten ligger på språket når det gjelder lesing og bøker. Språket rent teknisk til og med- det jeg prøver å formidle. Litteraturspråket som en kilde for berikelse av ens eget spårk. Litteratur bidrar til å forbedre språkbruken ved å skjerpe språkevnen generelt. Det er morsomt. Og jeg har kost med med Bjørneboes "Bestialitetens historie" og dens uttrykk på latin, italiensk og tysk og et rikt norsk språk, et spårk som bærer preg av etterkrigstida i Norge, MER enn jeg hadde kost med med Nesbø... Må beklage en gang til , men sånn er det bare :)

La meg svare deg, det du skriver til å begynne med, min rolle forteller at jeg må - og ta naturligvis dette med en klype salt, jeg er jo ikke helt habil! Hamsun er slettes ikke utdatert, nei, det er nåtiden, ja nåtiden nemlig, som har skrånet ut. Språket hans er så opprinnelig som det kan bli. Nåh, i det minste for meg som har lest ham så mye at jeg rusler rundt og tenker med hans ord; det høres riktig ut, mens radikal bokmål får det til å vrenge seg i meg, haha.

Selvfølgelig er du den rette, og det er veldig mange som er enig med deg. Jeg har ingen vansker med å forestille meg deg ruslende rundt i gul dress, hatt, kanskje til og med en spaserstokk, og gruble over livet, kjærligheten, og andre store spørsmål:)

Tube ekte majones,hehe. Du får sagt det, men skjønner ikke hvorfor du mener jeg er ironisk for det var ikke ment slikt. Eirik her jo selv sagt i tidligere innlegg at han lever i en annen tidsalder og at han elsker Hamsun, og da er vel ikke så rart at jeg drar assosiasjoner til Nagel i Mysterier. Tenkte det var på sin plass. Ikke noe ondt ment i det. Jeg bare humrer for meg selv over annerledesheten. Den er både berikende og festlig.

Er det noe jeg ikke forstår her?? Men jeg synes Cathy går langt over streken i det innlegget du (Ann Christin) har svart på ovenfor her (majones). Snakkes mye om personangrep i dette forumet, at vi skal skille sak og person, og ikke angripe enkeltpersoner, men i mine ører lyder innlegget direkte fornærmende... Men kanskje det er noe jeg, som sagt innledningsvis, ikke forstår her......

Jeg har lært av AnjaE og tatt på meg de "riktige brillene". Gidder ikke å la meg provosere av noe som sikkert bare er en misforståelse:) Men takk for at du påpeker det. Er ikke så gøy å bli sammenlignet med en tube ekte majones, men prøver å se humorisktisk på det. Har heller ikke problemer med at noen sier jeg ikke er i stand til å gruble.. Få om ingen her som kjenner meg. Jeg sitter i solen og nyter livet. Litt sjokoladeis og senere litt rødvin, Livet er herlig:)

Beklager majonesen, virkelig. Misforståelse eller ikke- ironisere kan man "livet, kjærligheten, og andre store spørsmål", men siden jeg vet hva du syns om Nagel sin avstikkende gule drakt,-en umulig skikkelse, faktisk,det skal du ha-,så går tankene mine følgende gang: 1) Ann Christin liker ikke Nagel og Hamsun 2) Ann Christin synes at Nagel og Hamsun grubler over "livet, kjærligheten, og andre store spørsmål" med et smilefjes på slutten (kan man gruble med et annen persons smilefjes på slutten?) 3) det er ikke kult å gruble med et smilefjes eller ikke på slutten 4) jeg mistenker at her gjøres det narr av de små bjørnene som grubler (nå har jeg skrevet "grubler" så mange ganger at jeg ikke lenger vet hva det betyr) 5) hm. 6) gruble med et smilefjes på slutten og ordet "store" i kombinasjon med spørsmål lukter ironi 7) jeg må bruke ironi mot ironien.

det er en viss - stor -fare for å henge seg opp i ordvalget og smilefjes når man LESER andre folks tanker. det er jeg klar over.

Nå har ikke jeg noe i mot verken Nagel eller Hamsun. Har vel heller ikke sagt at det er galt å gruble, tror jeg, men jeg grubler ikke så mye selv. Utfordringen med skriftlig kommunikasjon er jo akkurat dette, at en blir misforstått, spesielt av dem som ikke har satt de "riktige brillene" på og som ikke kjenner "stilen" en skriver.

Ikke skjønner jeg hvorfor jeg gidder å foklare meg da det er jeg som er den "fornærmede" part i denne diputen. Ikke liker du smilefjesene mine heller. Og siden jeg ikke er så god på presise formuleringer og fremmedord er det vanskelig å nå gjennom til deg, Sorry Sam.

Tror du bare er litt kranglete innimellom og ønsker å provosere. Mulig du har rett mht ironisering av grublingen og evt nødvendig påfølgende depresjoner, men ikke i innelegget til Eirik, og da kun fordi du idealiserer det og fremstiller det som et must for å leve et meningsfullt liv. Har forøvrig respekt og forståelse for både tenkere, grublere og depressive. Tror jeg er ganske empatisk, men det har jo ingen nytte her inne.

Det har i hvertall aldri vært min intensjon å fornærme Erik. Tror han vet hva jeg synes om han og at det absolutt ikke er noe ondt bak det jeg skriver.

"Mulig du har rett mht ironisering av grublingen og evt nødvendig påfølgende depresjoner", skriver du, men i resten av innlegget ditt og et til innlegg nekter du for fullt at det var snakk om ironi. Jeg kjenner stilen din, ja, og jeg VET at du var ironisk. Jeg VET at du ser ned på de "kompliserte, mistilpassede og ikke verdensvante grublerne" slik som Nagel. Det er nettopp dette som fikk meg til å skrive det jeg skrev.

Du tar feil, Cathy. Jeg ser ikke ned på kompliserte, mistilpassede og ikke verdenvante grublere. Mulig at jeg ser ned på noen, men ikke akkurat denne "gruppen"

I dag så jeg to unge menn på stranda med hakekors tatovert på kroppen; slikt er jeg ikke så begeistret for. Likegyldighet synes jeg også er en uting, men ikke misforstå min manglende erfaring og innsikt med grubling og mistilpassethet med nedlatenhet og ironisering.

At vi er så forskjellige behøver ikke nødvendigvis at vi ikke kan respektere hverandre og hverandres syn på diverse. Du har jo en del sterke meninger, men det utelukker ikke at jeg ikke har respekt for det meste av det du uttaler deg om. Når du bringer følelser inn i dette forumet kan det av og til gå litt over stokk og stein, og da er jeg nok ikke helt på linje.

Det må kunne være litt humor i innlegg også. Hvis alt skal være så dødsseriøst og alvorstynget blir det trist å være tilstede.

Pass på nå så "brillene" ikke er så langt unna:-)

Takk for påminnelsen:)

Jeg bruker smilefjes bak et innlegg for å nettopp å vise st det IKKE er ironi. Et smilejfjes er på en måte avvæpnende, satt for å vise at det ikke er vondt ment. Slik bruker jeg det, og slik tolker jeg det hos andre. Mulig andre bruker det i andre hensikter, men men....

Jeg gjør også det. Synes det er nødvendig med noen smileys for å få frem at det jeg skriver ikke alltid bør tas så høytidlig.

Når jeg tenker meg om så er det egentlig et stort kompliment å blir sammenlignet med en tube EKTE majones. Hva er vel bedre enn å være EKTE:):):)

Hadde det vært så vel. Det var ikke akkurat det som ble lagt vekt på i begrunnelsen;) Er det noen som er motsetninger her så er det nok Cathy og jeg. Ingenting å bekymre seg for.

Huff, majonesen var faktisk litt drøy. Sorry. (men bra uttrykk, eller? heh. du får lov å bruke det ;)) Ingen kjenner noen her bare ved å ha skrevet litt til hverandre. Men men.. livet ER herlig. Det jeg mente var at - blabla ..refleksjon.. blabla. Jeg er faktisk tom for fornuftige ord nå :)

Hmm... Var du den samme som sa at man måtte lese de tunge tankene, for det gikk ikke an å leve dem, eller blander jeg sammen her nå?

ja.. been there, done that, blitt lei