Bokelskere.no

Du må gjerne fortsette, for nå begynner dette å nærme seg en reflektert diskusjon;)

En reflektert diskusjon som har vært mange ganger før, men... det er jo en grunn til at diskusjonen dukker opp igjen og igjen. Og det er en grunn til at folk lar seg drive med. Og det skal du ha, uavhengig av hvordan jeg personlig oppfattet det første innlegget ditt: Du fikk opp temperaturen i diskusjonen!

Når det gjelder påstandene du kommer med i dette innlegget, kan jeg heller ikke denne gangen la dem stå uimotsagt:

"Leser man Hamsun, Dostojevskij og Bjørneboe, så er man mer opptatt av dypere spørmsål og temaer enn når man leser Jo Nesbø"

ER man virkelig mer opptatt av dypere spørsmål? "Si meg hva du leser så skal jeg si deg hva slags person du er"? Personlig mener jeg denne formen for generalisering er helt vanlig i "litterære" kretser. "Har du ikke lest de store forfatterne så er jeg ikke interessert i hva du tenker". Smak på det... Det virker litt lett, gjør det ikke? Ikke mye kjøtt på den uttalelsen. Det er nemlig sånn at du ikke kan si NOE om meg basert på hva jeg leser. Du kan komme med allverdens teser, men du kan ikke bevise noen av dem. Det er slett ikke umulig at jeg er mer interessert i å LEVE disse store spørsmålene enn jeg er i å LESE om hva andre mener om dem.

Og hvis du kan ta det som det er ment (altså som et personlig synspunkt og ikke et angrep på din person), "sånn er det bare" beviser faktisk ikke påstanden din.

man er en dypere person hvis man ikke liker krim.

Og det er man fordi...? Det er ikke lov å like begge deler? Eller være så dyp at man faktisk trenger noe lettere for å komme opp fra bunnen?

Når det gjelder krav til "reflektert underholdning" så er jeg helt enig. Uavhengig av genre.

Språk er viktig når man leser. Og skriver. Jeg tilstår gjerne, jeg både fryder meg og gremmes over enkelte av innleggene her inne. (Av og til over det samme innlegget). Kvaliteten er sprikende, men det er bare bra. Det hadde vært forferdelig kjedelig om vi alle var likttenkende og liktskrivende. Det at man er velformulert betyr ikke at man ikke kan lære noe av et dårlig formulert innlegg.

Jeg er heller ikke helt enig i at språket er det mest essensielle når man leser bøker. Språket er en vesentlig del av opplevelsen, men jeg vil faktisk heller lese en engasjerende bok med dårlig språk enn en språklig god bok som er fullstendig uengasjerende.

Men som det vel også er sagt her i tråden (jeg tror det var her, og er for makelig anlagt til å sjekke så jeg parafraser "en eller annen post fra bokelskere.no") Den som har noe å si bør se an sitt publikum. Teksten blir IKKE bedre av å gjøre den vanskelig tilgjengelig for leserne. Det er ingenting GALT i å bruke vanskelige ord om det er de rette ordene å bruke. Men det å bruke de vanskeligste ordene man kan bare for å kunne si "se hvordan jeg kan skrive" vil fort gjøre at teksten kommer i veien for budskapet. Og DET er en situasjon hverken tekstforfatteren eller leseren er tjent med.

Skal vi se... ;) Økt temperaturen, ja, det vil jeg tro.. jeg pleier å spissformulere ting slik som "sånn er det bare", selv om det kanskje ikke fungerer så bra som bevis. (jeg prøver ikke å bevise noe by the way.. tror jeg i hvert fall, hm. jeg er for øvrig ikke native speaker så.. det kan forekomme feil. grammatikk, vet du. altfor vanskelig ;) for more "info" on the subject check http://cathys-blogg.blogspot.com/) Men ja.. reflektert. It's a f*ng disability!!! Det er det.

Hvordan oppfattet du det første innlegget mitt da? Det hadde jo alt: ironi, politikk, mangetydighet ;) Nesten som et gresk drama. Men, seriøst: hvordan skal man si det jeg sa ellers da? Men... aggressiv kapitalisme i kombinasjon med sosialistiske verdier... det fungerer jo egentlig bra... selv om det er en selvmotsigelse.Huff.. likevel: alle kan ikke ha rett. Det går bare ikke. Sånn er det bare :)

Ok.. leve de dype spørsmålene.. det er greit nok. Eller.. nei. Det er det ikke. Jeg skjønner i hvert fall ikke det. Leve de uten å lese om dem? Jeg skjønner virkelig ikke. Hvordan har du lært å kjenne disse spørsmålene da om ikke gjennom bøkene? Hvordan vet du da hvordan du skal leve dem hvis du ikke har fått kjennskap til dem? Men jeg må tilstå en ting: jeg for min del foretrekker nåfortida å LESE om de dype spørsmålene enn å LEVE dem ;);) faktisk.

Og så lurer jeg på en ting: hvordan i all verden skal man plutselig kunne sette seg ned med en krimroman etter å ha tilbragt halve livet på å dykke ned i den herlige miseren av tanker som tar mye, men ikke gir noe tilbake? ;) Andre veien går det kanskje- at man går fra krim til dypere litteratur..men omvendt... trur ikke det.

Enda en ting å tilstå: for meg er språket alt. Språket er veien til ...hm, hva skal man kalle det..oppvåkningen? Jeg har studert språk og lest bøker og formulert meg på forskjellige språk siden jeg kan huske. Å studere språk er Å TA AVSTAND. Å lese/snakke på et fremmed språk hele tida er å ta avstand. Å ta avstand er farlig ;)

Som jeg sier lenger opp, det går så absolutt an å leve de dype tankene uten å lese om dem. Heldigvis går det også an å leve de dype tankene uten å skrive om dem.

Som tao sier: Sitter du i din gode, dype lenestol og leser de dype tankene, så tolker du deretter. LEVER du de dype tankene, så tolker du deretter.

Det er litt for enkelt å hevde at "siden du ikke leser de dype tankene så er du et grunnere menneske". Med den typen tanker innabords, hvem er det EGENTLIG som er grunn?

Når det gjelder å gå fra litteratur til krim så er det veldig fristende å trekke frem Andre Bjerke. Men han er kanskje ikke dyp nok i utgangspunktet til å bli godkjent i denne sammenhengen?

Jeg vet ikke, jeg sitter bare her i nattemørket og trykker på knapper på et tastatur. Jeg har ikke rett til å dømme noen, egentlig.

Men hvis jeg skulle gjøre et forsøk på akkkurat det, og da bevege meg utenfor både min bekvemmelighetssone OG litt på kanten av skikk og bruk siden jeg da kommenterer deg som person på veldig spinkelt grunnlag; du har allerede sagt det, men du konkluderer feil. Språket er VEIEN, ikke MÅLET.

Jamen.. formen er innholdet. Det har jeg endelig SKJØNT. Haha. Det var faktisk litt av en sjokk da jeg sjønte det...