Tror du at de tenker det, Eirik, at «tror han at han er noe, den sleskhanen!» Er det noe de sier, som gjør at du tror det, egentlig mener jeg vel å spørre om kan det være at du overreagerer, at du innbiller deg at de tenker slik? PS. Jeg mener ikke på noen måte å være frekk ved å spørre, jeg er bare litt undrende (og som jeg skrev en annen plass, kanskje naiv).
Viser 4 svar.
Det var en overdrivelse ja, det er heldigvis ikke slik. Hvem er det forøvrig som bruker et ord som "sleskhane" nå til dags, eller, heh, om det noen gang har blitt brukt, jeg kan ikke huske å ha lest det noe sted. En overdrivelse riktignok! dog mer enn dét. Det er vel et fåtall som tenker slik jeg beskrev i mitt innlegg, men jeg mener nå å ha blitt møtt av en slik reaksjon likevel. Ellers hender det ofte at det er en gjensidig forlegenhet, at hverken jeg eller den andre vet hva vi skal snakke om, hvor landet ligger, at jeg er redd for å "vise meg frem" og den andre er redd for å "bli ledd av". Ja oftere er det slik, en misforståelse altså. Noen blir jo til og med begeistret.
Jeg har en historie om møtet med den begeistrede og vet ikke om det kan sies å være bedre enn å møte fordommer, nedlatenhet eller frykt.
Det var en helt vanlig lørdag på den lokale puben, satt av til å trimme mavemusklene og se hvor full blæren kan bli før den må tømmes, og så gjenta dette. Det pleier å være en grei øvelse. I det jeg nevnte at jeg hadde begynt å lese Hamsuns samlede, spratt det opp en mann i 60-70 årene og begynte å deklamere Hamsun etter hukommelsen. Dette fortsatte han med hele kvelden, dukket fram overalt og overøste meg med sitater. Jeg ble nesten litt engstelig for å bevege meg rundt i lokalet slik han hoppet fram og resiterte med den inderligste innlevelse. Heldigvis resulterte ikke dette i nervøse rykninger hos meg, øl er en velsignelse slik, den legger liksom et slør over angsten....Jeg traff min overmann denne kvelden. Uansett hvor mye Hamsun jeg leser, vil jeg ikke rekke ham til støvleskaftene, heldigvis!
Sleskhane høres ut som noe Gert Nygårdshaug kunne skrive om i sine bøker om Fredrik Drum. Tundrapadde er for eks et flott skjellsord jeg tror jeg kan finne på å bruke i gitte situasjoner. Gøy med sånne avvæpnende ord. "Gå og hugg et tre", er en av mine favoritter. Funker bedre enn mange stygge ord.
Ja det har jeg ingen vansker med å skjønne, at det nesten blir en pinlig situasjon av det. Men hva kan man gjøre med det? Man kan jo selvfølgelig håpe at man andre felles referansepunkter som kan "bryte isen"....
Sist sett
