Jeg er ganske allsidig både i musikksmak og litteratursmak og ble møtt med forundring av en kollega som traff meg på operaforestilling en gang; "Går DU på SÅNNE arrangementer, nå ble jeg virkelig overrasket..". Fordi hun visste at jeg nettopp hadde vært på rockefestival så var jeg allerde satt i bås hos henne. At jeg er å finne på klassiske konserter innimellom, av egen fri vilje, kunne hun visstnok ikke forestille seg og mente at jeg nok kun var med for å følge min mor...
Viser 1 svar.
Jeg er vel en av dem som aldri har vært på en operaforestilling frivillig, men deltar av og til sammen med elevene mine. Synes det er vanskelig å forstå handlingen når jeg ikke er forberedt, og språket er for eks italiensk, men siste forestilling var faktisk tekstet, uten at jeg fikk så stor glede av den av den grunn. Litt annet å tenke på når en skal holde 13-14 åringer i ro på en slik forestilling,hehe. Jeg kunne nok tenkt meg en tur i operaen hvis forestillingen var kjent og jeg ikke hadde annet enn meg selv å tenke på. Har også vært en del på en del pop og rockekonserter.
Når det gjelder bøker er dette enklere, en kan sitte hjemme i sin egen stue og prøve seg frem. Samlesing er jo også en fin ting hvis en har vansker med motivasjonen.
Teater er forøvrig noe jeg setter stor pris på, men får sett altfor lite.
"Fordommer" vil en nok møte uansett hvis en har en omgangskrets som er lite ensartet. Jeg har opplevd å være i en dåp og ble sittende ved siden av en lege, muligens kirurg. Han snakket ikke med meg i det hele tatt. Det kan ha vært personligheten hans (forhåpentligvis) som gjorde det. Spurte om han hadde barn selv, men han svarte meg ikke. Vanligvis ville jeg nok følt meg litt dum, men han provoserte og irriterte meg så mye at jeg gadd ikke å bry meg mer med ham. Poenget er at det er sånne typer som gjør at mange blir skeptiske og mener at folk er både snobbete og nedlatende.
Sist sett
