Dette var en vakker liten bok, stemningen som finnes gjennom hele historien er helt spesiell og flott. De tre viktigste karakterene, Camille, Alain og katten Saha kommer mesterlig frem, og hver minste lille detalj er skildret på en sånn måte at man forstår at noe dramatisk vil skje, men man vet ikke hva.
Alain er umoden, og klarer ikke å slite seg løs fra sin mor og barndomshjemmet. Camille er en moderne ung dame, men hun oppfattes som vulgær og høylytt. Mellom dem kommer Alains katt, Saha, som skjemmes bort av sin eier og ikke liker hans forlovede. Camille liker ikke Saha heller, og det utvikler seg til et sjalusidrama mellom de to. I begynnelsen av siste kapittel når de befinner seg på terassen i 9. etasje og Alain ikke er hjemme, forstår man at noe riktig dramatisk vil skje.
Saha fremstilles som den eneste av de tre som virkelig er elskverdig, selv om man også får noe sympati med de to andre. Katten fremstår også til slutt som den som er mest menneskelig av dem, dette viser forfatteren på en fantastisk måte i avslutningsscenen, men den har jeg ikke tenkt til å røpe her.
Sist sett
