Bokelskere.no

Leste innlegget ditt, og jeg tror at alt går begge veier, men du sier du ofte har opplevd å ikke bli trodd på din motivasjon for å lese klassikere. Skjer det virkelig så ofte, og hvordan kan andre tro når du sitter der ansikt til ansikt med dem, at du leser klassikere kun for "statusens" skyld. De fleste jeg kjenner som leser bøker er i "krimgeneren" eller i "seriepocketgengeren", men jeg kan likevel ikke se for meg de ville si at jeg leser "Anna Karenina" bare for jeg ville være mer intellektuell osv. Jeg mistror ikke innlegget ditt, men jeg ble litt overrasket:)

Jeg mente ikke å si at dette skjer ofte, men at det har skjedd oftere enn det motsatte.. Det er vel rett og slett på grunn av at mange av de lesende menneskene jeg har hatt rundt meg (tidligere) har valgt å lese andre typer bøker enn hva jeg har valgt. Når vi så skulle snakke om ei spesiell bok, eller kanskje litteratur generelt, falt det ikke i god jord om jeg trakk inn andre bøker (les: klassikere). Spesielt gjelder dette selvsagt folk som ikke kjenner meg godt. Kanskje ble det oppfattet slik at jeg prøvde å utelukke andre fra samtalen, mens min intensjon var å ta samtalen et skritt videre? Ikke vet jeg. Jeg har også opplevd at mennesker som ikke leser, har blitt provosert over at jeg gjør det. Lesing og bøker er noe jeg ofte snakker om, siden det er viktig for meg.

I dag er jeg medlem av et leseselskap, har flere lesende venner med noenlunde samme tilnærming til litteratur som jeg har og er aktiv her inne, så nå møter jeg ikke like ofte på denne fordommen. Men jeg husker godt følelsen av å bli mistrodd, at noen mente jeg prøvde å gjøre meg bedre enn hva jeg var, bedre enn dem… Og: i dag prøver jeg å føle meg fram i samtaler om bøker når jeg diskuterer med mennesker jeg ikke kjenner så godt og er påpasselig med å ikke trekke fram bøker jeg mener er relevante, men som den andre kanskje ikke har lest (nå snakker jeg om “ute i den virkelige verden”, altså).

Litteratur er et sårt punkt for mange, kan det virke som. Må bare understreke at jeg aldri har forsøkt å gjøre noen annen underlegen på bekostning av mine erfaringer som leser. Jovisst er det sårt å bli oppfattet som en “lettvekter”, men det er faktisk like sårt å bli stemplet som en “forståsegpåer” – tro meg, jeg har opplevd begge deler..

Det finnes faktisk folk som mener dette, ja! Jeg har selv støtt på folk som f.eks mener at folk som liker opera "bare later som" - for å heve seg over folk flest ... ;-)

Jeg er ganske allsidig både i musikksmak og litteratursmak og ble møtt med forundring av en kollega som traff meg på operaforestilling en gang; "Går DU på SÅNNE arrangementer, nå ble jeg virkelig overrasket..". Fordi hun visste at jeg nettopp hadde vært på rockefestival så var jeg allerde satt i bås hos henne. At jeg er å finne på klassiske konserter innimellom, av egen fri vilje, kunne hun visstnok ikke forestille seg og mente at jeg nok kun var med for å følge min mor...

Jeg er vel en av dem som aldri har vært på en operaforestilling frivillig, men deltar av og til sammen med elevene mine. Synes det er vanskelig å forstå handlingen når jeg ikke er forberedt, og språket er for eks italiensk, men siste forestilling var faktisk tekstet, uten at jeg fikk så stor glede av den av den grunn. Litt annet å tenke på når en skal holde 13-14 åringer i ro på en slik forestilling,hehe. Jeg kunne nok tenkt meg en tur i operaen hvis forestillingen var kjent og jeg ikke hadde annet enn meg selv å tenke på. Har også vært en del på en del pop og rockekonserter.

Når det gjelder bøker er dette enklere, en kan sitte hjemme i sin egen stue og prøve seg frem. Samlesing er jo også en fin ting hvis en har vansker med motivasjonen.

Teater er forøvrig noe jeg setter stor pris på, men får sett altfor lite.

"Fordommer" vil en nok møte uansett hvis en har en omgangskrets som er lite ensartet. Jeg har opplevd å være i en dåp og ble sittende ved siden av en lege, muligens kirurg. Han snakket ikke med meg i det hele tatt. Det kan ha vært personligheten hans (forhåpentligvis) som gjorde det. Spurte om han hadde barn selv, men han svarte meg ikke. Vanligvis ville jeg nok følt meg litt dum, men han provoserte og irriterte meg så mye at jeg gadd ikke å bry meg mer med ham. Poenget er at det er sånne typer som gjør at mange blir skeptiske og mener at folk er både snobbete og nedlatende.

Hm...tror jeg er litt naiv....

Eller så har du vært heldig med omgangskretsen din. Jeg har selv et par ganger opplevd at folk tror jeg later som når jeg sier jeg liker ballett, men jeg har ikke oppfattet det som noe stort og utbredt problem. Jeg velger å se det som at jeg omgås mennesker som er like meg, siden slike reaksjoner ofte kommer utenfra.

Jeg tror nok ikke jeg er mer heldig med omgangskretsen min enn de fleste andre, men jeg opplever at det er uhyre sjelden jeg møter noen som er LIKE opptatt av bøker som jeg er. De leser, og noen ganger samme litteratur som meg, meg jeg opplever ikke at de har like lyst til å snakke om det som jeg har, og det har jeg mange ganger savnet. Var jo veldig glad som fant dette fora, men det kan likevel ikke erstatte den muntlige "ansikt til ansikt" samtalen. Det er mange ganger vanskelig å uttrykke seg presist nok skriftlig, og jeg har veldig lyst til å lære mer om litteratur, og da er det synd og ikke ha noen å diskutere med:)