I min verden er det stor forskjell på å formulere seg "provoserende" og å formulere seg "ufint".
Et provoserende innlegg er et innlegg som utfordrer den vanlige måten å se en sak på. Det er et innlegg du kan være enig eller uenig i, men det holder seg til saken.
Et ufint innlegg flytter fokus fra sak til person.
cathys innlegg er et skoleeksempel på mobbing og hersketeknikk:
henvisning til kommunist-europa får frem de rette negative vibrasjonene ("sånn er du")
adjektiver som "primitive" viser tydelig at SÅNN vil VI jo ikke være ("men du er jo sånn")
"munndiare" og "middelaldersk tenkning" er også typiske eksempler på "idag har vi jo kommet så mye lenger" ("men det har jo ikke du")
Denne måten å formulere seg på, spesielt når man avslutter med en formulering av typen "du skjønner sikkert ikke ordene jeg bruker, engang", er ikke innlegg i en diskusjon.
Det er innlegg man finner i skolegården hvor man forsøker å få en av ungene til å løpe gråtende hjem til mamma.
Du må ikke tro at du er noe!
Sigrun har ikke BEGYNT med personangrep her. Hun gjør et forsøk på å forsvare seg.
Viser 2 svar.
Selvsagt er det ikke noe galt med provoserende innlegg, men når man skriver slike må man regne med at folk kan komme til å reagere.
Jeg tolker cathys svar på samme måte som AnjaE og Rose-Marie ser ut til å gjøre. Det vil si som en ironisk spissformulering, som er formulert som den er nettopp for å provosere.
Jeg er ikke enig.
Ironi er spissformuleringer.
Ufint er personangrep.
Med en pistol mot tinningen kunne jeg akseptert første del av cathys innlegg som ironi, men all ironi forsvinner med avslutningen "du skjønner sikkert ikke hva jeg snakker om, så hva med å google det".