Bokelskere.no

Kva er ei bok? Opplagt - ein slik sak med papir og tekst og evt bilete, som du blar i. Men meir - no snakkar ein også om e-bøker. Og lydbøker. Det blir litt feil, synest eg, teksten på Kindlen min er då ikkje ei bok, men tekst. Og lyden på øyret er då heller ikkje ei bok. På same vis som det gjev like lite meining å kalla eit album i mp3-format for ei plate.

Dei såkalla lesebretta og anna elektronisk formidling tvingar dermed fram ein ny definisjon av kva ei bok eigentleg er. Etter mi meining kan det berre vera snakk om ei bok dersom teksten finst i ei bok. Når teksten finst på eit lesebrett må den kallast noko anna - eller kanskje ein ikkje treng det. Kanskje det er nok å bruka omgrepet "tekst".

Spørsmålet er kort og godt: på tide å reservera bok-omgrepet for berre bøker?

Hvordan e-boka vil påvirker måten folk skriver på vet man vel ikke ordentlig ennå. Jeg tror det skal bli spennende å se. Men for min del ihvertfall har det påvirket måten jeg leser på. Jeg leser flere og eldre ting, jeg understreker og tar notater oftere, og jeg tar flere avstikkere til andre bøker, ordboka, wikipedia, men ikke så mange at jeg mister tråden helt. Papirbøker leser jeg annerledes, såpass annerledes at det har noe for seg å fortsette med det selv om ting blir enklere på brett.

Hva man skal kalle det har jeg ikke noen store tanker om. Egentlig ikke hvordan man skal kategorisere det heller. Annet enn at jeg håper begge deler, og gjerne lydbøker også, vil kunne registreres og skrives om og snakkes om på steder som dette.

Som yrkesskadd norsklærer etter innføringen av Kunnskapsløftet kjenner jeg at jeg har gått over til å bruke “tekst” om mange ulike sjangre som formidles gjennom ulike medier. (Hvis vi vil, kan vi jo i prinsippet trekke dette så langt som å si at alle tegnsystem som omgir oss er tekst.)

For eksempel opererer vi i læreplanen med “sammensatte tekster” eller “multimodale tekster”, altså tekster som omfatter noe mer enn bare vanlige skrifttegn, en webside med bilder og/eller lyd, reklame med lyd og skrift osv. Ett av utgangspunktene for å jobbe med sammensatte tekster spesifikt i forhold til tekst som er formidlet kun gjennom skrifttegn, er at de krever en annen kompetanse for å tolke. Hva gjør det med det som står skrevet at det for eksempel følges av et bilde?

Mads skriver under her at

Det spørs jo også litt kva vi snakkar om her. Ein
elektronisk roman trur eg ikkje kan utvikle seg noko
særleg utover hyperteksten før den blir til noko anna,
mest truleg eit slags dataspel. Det er i så fall
naturleg å anten kalle det hypertekstroman eller spel.
Hyperroman, kanskje.

Jeg er enig med Mads i at vi da opererer med en annen sjanger.

Jeg har aldri lest en tekst på lesebrett, så jeg innser at jeg muligens ikke burde uttale meg, men jeg har lest bøker (romaner, skuespill, tekster?) på nb.no og jeg har hørt på lydbøker. Jeg tror mediet påvirker lesingen/lyttingen. For meg som klusser og streker fælt i bøkene mine ble det frustrerende å lese på pc’en, mulig det går an å streke under på lesebrett? En annen ting var at det var mer tungvint å bla fram og tilbake og at jeg av og til rett og slett ikke gad, mulig det er superenkelt på lesebrett å lage bokmerker man kan bla tilbake til? Lesehastigheten blir kanskje påvirket? Når det gjelder lydbok, så vil nødvendigvis alltid en oppleser tolke når han eller hun leser inn teksten, til forargelse eller berikelse, men en umulighet å unngå. Det er vel en grunn til at enkelte musikkelskere sverger til vinyl også, mediet tilfører en ekstra eller annen dimensjon.

Jeg har dermed nå skrevet meg fram til (tror jeg) at e-bok og lydbok er greie ord å bruke fordi jeg mener at mediet påvirker teksten og vår tolking av den. Da reserveres ordet “bok” for mitt vedkommende foreløpig for trykt skrift mellom to permer. Og jeg innser at erfarne lesebrettbrukere vil kunne være veldig uenige.

Eit særs interessant og tankevekkjande innlegg. Eg trur nok elles at innlegget / spørsmålet mitt er blitt litt misforstått av mange, evt. er det eg som ikkje rakk å spissformulera saka godt nok.

Men saka er den - som du eigentleg også skriv - at papirboka framleis er premissleverandøren, dvs. at papirboka er det mediet som elektroniske tekstar legg opp til å likna for å kallast ei "bok". Spørsmålet mitt vert då om ein tekst, gjerne ein tekst som gir seg ut for å vera ei e-bok, framleis er ei "bok" når teksten berre finst elektronisk og ikkje på papir?

Eit anna poeng, henta frå musikkhistoria: før var det slik at musikken sitt medium for formidling var noter. No kan musikk formidlast også på anna vis, via innspeling i studio - og denne nye formidlingsmåten har også ført til ny musikk og nye klangar - den har rive seg laus frå noter som einaste formidlingsform.

Takk for kommentaren!

For å svare på det du lurer på angående lesebrett: Kindle tillater å markere, lage bokmerker, sette inn notater, og lett navigere blant disse i ettertid.

Det er jo litteratur uansett. Og romanbegrepet, novellebegrepet og lyrikkbegrepet står fremdeles ved lag, uansett format. Så kan vi heller tåle at "bok" blir litt som "plate". Føkk bøker, det er litteraturen som er viktig.

Ja - en roman slutter ikke å være en roman bare fordi man leser den på en skjerm istedetfor på papir. Mange av oss bruker ordet "bok" når vi mener "roman" eller "novellesamling" etc, som i "Jeg leste en fantastisk bok-" - og hvis det er dét denne diskusjonen handler om, så finnes det jo utallige eksempler på andre tilfeller av samme begrepsforvirring.

Jeg er så absolutt enig, Ida. Å kreve at en bok bare er papir blir en alt for snever definisjon!

I følge Finansdepartementet er e-bøker IT-tjenester, ikke bøker. Det er begrunnelsen for at de har innført moms på kjøp av e-bøker fra utlandet. Når jeg nå sitter og leser The Road på Kindlen min, leser jeg altså en IT-tjeneste.

Ja, det er dessverre slike ulogiske vedtak politikerene liker for å få inn mer penger. Det blir litt feil grunnlag å basere betydningen av et ord på ettersom det nok kun er økonomiske hensysn som har gjort at de nekter å kalle det bøker.

Ein kommentar til dette med at omgrepa vert verande dei same sjølv om dei ytre omstenda endrar seg: I min grafiske versjon av Paul Auster sin roman "Glassbyen" heiter det: "Men tingene er knust, og ordene våre har ikke tilpasset seg. Når en paraply går i stykker, slik at man blir våt, er den da fremdeles en paraply?"

En paraply som har gått i stykker, har mistet sin funksjon som paraply. Ei e-bok har fortsatt samme hovedfunksjon som ei bok: den kan leses og har som regel akkurat samme innhold som papirutgaven av samme bok.

For meg er begrepene "Liker du musikken til Beatles" det samme som "Liker du boka til Nesbø" - uavhengig av fra hvilken elektronisk dings jeg hører musikken eller hvordan jeg leser boka.

Og for å snu litt på flisa - Ordet "Bok" blir nødvendigvis ikke brukt om ei utgitt bok! Man sier da granngivelig "har du lest den nye diktsamlingen til Hans Børli" - ikke "har du lest den nye boka til Hans Børli" selv om den kommer ut på papir mellom permer?

Sålenge en elektronisk bok blir kalt e-bok, nettopp for å beskrive formatet, så ser jeg overhode ikke problemet med å bruke begrepet. Innholdet er identisk :-)

Ja, det med at me automatisk nyttar ordet "diktsamling" og ikkje "bok" er eit artig poeng.

Litt morsomt - jeg ser at du skriver at du har bakgrunn fra pocketbok bransjen. Du skiller da mellom pocketbøker og innbundne bøker, forstår jeg. Med tråd tilbake til det opprinnelige innlegget ditt så beskriver du med bakgrunnen din at du skiller pocketbok bransjen fra bokbransjen. Hvorfor? Kanskje for å beskrive mer i detalj hva du har bakgrunn i? Sannsynligvis.

Da forstår jeg egentlig ikke hvofor du reagerer på e-bok begrepet. Skiller man mellom bok og pocketbok så gjør man det antar jeg fordi det er forskjell på hvordan ordene/tekten/historien er pakket inn. Og e-boka, er igrunnen bare pakket inn i plast ;-)

Denne diskusjonen kommer igjen med jevne mellomrom og hvorfor gjør den det? Er det så viktig om det står skrevet på papir, elektronisk eller en får det inn i øret? Det må være opp til enhver å finne ut hva som passer best til deres bruk.

Jeg er for eksempel veldig skeptisk til å lese elektronisk. Liker best å ta utskrifter hvis jeg finner noe viktig som må leses på nett. Skriver jeg noe selv tar også utskrift for å lese korrektur (ikke innlegg her,hehe, men burde nok det også, da jeg skriver fortere enn jeg tenker av og til) Men jeg forstår uttrykket e-bok. Den gang de hadde ruller og steintavler var det noe annet, men må en bok være mellom to permer for å være en bok?

Utfordringen med lydbøker er oppleseren og at er det sitater en kunne ønske å ta vare på er det vanskelig å huske.

Men tilbake til start, hvorfor henge seg opp i benevningen. Vi vet hva vi får. Ta et ord som "minnepenn" , er det en penn, eller er det mer korrekt å kalle det en minnebrikke? Jeg husker jeg lenge kalte det en usb-dings, i mangel av et bedre uttrykk. Poenget er vel at en forstår hva en får.

Tja … sjølv om bok for dei fleste tyder ei samling ark mellom to permar (med eller utan innhald) så har ein jo til dømes lommebok, som ikkje treng ha noko med ark å gjera. Eg ser ingen grunn til at metaforisk bruk av ordet skal stoppe der. Ellers kallar vi elektroniske brev for e-post, så e-bok passar vel greit inn i den malen.

Eg ser jo at det kan bli utflytande grenser for kva som i digital samanheng vil bli oppfatta som tilsvarande ei tradisjonell bok, men desse tilfella vil uansett også kunne omtalast ved sin litterære sjanger. Det er ikkje utenkeleg at ordet bok blir eit litt unyttig ord etter kvart. Til dømes er det sjeldan vi kallar musikk noko anna når det er på LP enn når det er i MP3-format.

Jo, sjølvsagt kallar me elektroniske tekstar for både bok og brev m.m. og det er greitt nok det - men det er jo nettopp i mangel av nyare omgrep. Eit poeng for meg er om elektronisk tekst etter kvart vil forlata den type tekst som er berekna for det tradisjonelle bokformatet - og om ei slik utvikling kan bli påskynda og styrt inn i nye (og hittil ukjende) retningar ved å skapa andre omgrep kring fenomenet tekst.

Jeg vil tro at det å lese en bok, enten fra tekst mellom 2 permer eller fra lesebrett samsvarer ganske greit, men at lydbøker blir noe helt annet, her er man over på "hørespill" etter min mening. Begrepet "bok" slik vi kjenner det er en "sammenblanding av flere blad av papir, pergament eller anner egnet materiale" (Wikepedia). Og kanskje kan lesebrett komme inn under "annet egnet materiale" og derfor kalles "bok"?

At verden om 100 år mangler bøker i papirformat? Ja, det tror jeg og vi (eller neste generasjon:-), vil ikke synes dette er unaturlig i det hele tatt. Da står alle våre bøker og støver ned på forhistorisk museum til glede og forundring for framtidens mennesker. Og olderbarnet spør pappan sin; er det sant at olderfar måtte holde i noen biter når han skulle lese (eller kindle eller hvilket ord man da vil bruke)....

Hørespill og lydbøker er to forskjellige ting! Det tror jeg både synshemmede og lydbok-"lesere" er enig med meg i.

Joda, det var derfor jeg satte "hørespill" i hermetegn Kari. La oss kalle det opplesing da kanskje:-)

Jeg kaller det lytting. Jeg lytter til en som leser fra en bok. På lik linje som jeg leser for mine barn eller møter opp i en litteraturforening for å lytte til en som leser fra sin diktsamlig eller et utdrag fra en bok. Dette, blant annet, gjør at jeg sidestiller lydbøker med bøker i papir.

Det fins jo allerede ein akademisk diskurs rundt elektronisk litteratur/hypertekstlitteratur, eller skjermtekstar, som det heiter. Det er vel ikkje blitt så populært at ein eigentleg kan konkludere med kva det heiter enno.

Det spørs jo også litt kva vi snakkar om her. Ein elektronisk roman trur eg ikkje kan utvikle seg noko særleg utover hyperteksten før den blir til noko anna, mest truleg eit slags dataspel. Det er i så fall naturleg å anten kalle det hypertekstroman eller spel. Hyperroman, kanskje. Elektroniske diktsamlingar fins for øvrig også.

Tradisjonelle sakprosabøker er eg meir i tvil om kva ein skal kalle dersom dei blir «forbetra». Kanskje det er rom for ein ny sjanger der?

Hva er en bok? Absolutt et interessant spørsmål. Du sier at teksten i Kindlen din ikke er ei bok, men en tekst. Men bøker er jo også tekst, bare at de er samlet på papir mellom to permer.

Blir da en pdf-fil kun tekst så lenge den kun befinner seg på datamaskinen din, men i det sekundet den er printet ut og plassert mellom to permer en bok? Det er akkurat samme teksten, så da blir jo boken bare en måte å formidle teksten på. På samme måte som en e-bok eller ei lydbok.

For å konkludere, så vil for eksempel Brave New World fremdeles være Brave New World uansett om teksten befinner seg i en bok, e-bok eller på en cd. Boka blir da bare en måte å formidle teksten på, på samme måte som et album kan utgis som mp3, på vinyl, cd eller til og med kassett.

Så skal "bok" reserveres for den klassiske boken, så blir boka redusert til en måte å presentere en tekst på, og ikke som noe "opphøyd" i seg selv.

Lydbok og ebok er helt ok for meg. Mange kaller det ei plate selv om musikken nå utgis digitalt. Film var oprinnelig bare på kino, men fortsatte å hete film på tv. Foto heter foto selv om prosessen og mediet som presenterer det er svært endret. Det er innhold (og intensjon) som teller for min del.

Greitt nok, men det blir upresis språkbruk. Det interessante er jo at den teksten som blir presentert mellom to permer alltid vil vera ein spesiell type tekst, som regel via ein redaktør og ein forlag, som t.d. ein roman eller fagprosa, medan eit frislepp av digitale tekstar vil føra til meir flytande grenser - og kanskje nye måtar å skriva og lesa på.

Ja, sjølvsagt kan ein halda fram med å kalla også elektroniske tekstar for ei bok. Men før eller sidan - helst før - vil ein sitja med tekstar som berre finst elektronisk - dei første norske sjølv-publiserte tekstar for e-bokformatet er allereie dukka opp på Amazon - og ein kan jo då spørja seg om ei "bok" etter kvart er noko som høyrer fortida til... I alle høve viser salet av e-bøker på Amazon ein stigande tendens.

Og det opnar for vidare funderingar - dersom tekstar i elektronisk format, med ein mykje meir utstrekt bruk av sjølv-publisering enn no, går over til å bli det dominerande formatet - vil det også opna for ein heilt ny type litteratur, ein annan måte å skriva på?

Ja.

Definisjonen på en bok er, en samling ark mellom 2 permer, så hvis vi skal følge dette så har du nok helt rett. For min del så er det innholdet i boka som gjør det til en bok. Har lest endel "bøker" på Ipaden og jeg vil da si at når teksten er ferdiglest så har jeg lest boka. Har også hørt på lydbøker og fått med meg innholdet så det samme må gjelde her. Selv om jeg aldri ville sagt at jeg har lest boka, for det har jeg jo ikke, jeg har hørt den.

Obs; tas forbehold om at jeg kan skifte mening om det kommer noen gode argumenter, jeg er ikke fastlåst i denne tankegangen ennå :-)

Enig i det du skriver om at du aldri ville sagt at du har lest ei bok når du hører den på lydbok. Og nettopp av den grunn mener jeg at anmeldelser av ei "bok" ikke blir den samme og at det der derfor må presiseres om det er "opplesing" eller en bok mellom 2 permer som er lest som anmeldes.

Jeg pleier å anmelde hørespill eller lydbøker jeg har hørt ved å gå inn i pågående diskusjoner om boka - senest "Døden ved vann" i går. Du mener da at jeg helst burde starte en ny diskusjon?

Nei, men at en bør nevne om en har hørt boka/lydboka, eller lest den selv.

Ja. på mange måtar er eg einig med deg - men sp er det dette med utviklinga, da. Ordet bok var opphavleg ei tavle av bøketre med runer på, og ei slik tavle er vel ganske så ulik det vi i dag forbind med bok. Kanskje var det nokon som protesterte da pergament vart samla i "bøker" òg? Så eg - som kan vere konservativ på ein del område - har komme til at eg godt kan vere med på å operere med "lydbok" og "e-bok".