Bokelskere.no

Denne uken har jeg lest tre og en halv bok ( uke 25). Det er mye mer enn det jeg bruker å lese til vanlig. Det er takket være sommerferie, dårlig nett tilgang, lettleste og sabla gode bøker ( to av dem). Når dette blogginnlegget blir lagt ut blir det lagt ut med flere bokanmeldelser. Så bøkene jeg har lest denne uken er to ungdomsbøker av Katarina Von Bredow og denne boken. Det er sjelden jeg har sett så masse film som denne uken. Men det er annen historie.

Jeg fikk tilsendt Sekskanten av Ebba Haslund hos Inga Lill. Det er ei Book Crossing bok. Men karakterene i den boka er bygd på boken Bare Et lite sammenbrudd fra 1975. Jeg er blitt mer og mer opptatt av å lese bøker kronologisk. Så derfor valgte jeg å lese Et lite sammenbrudd først. Jeg har begynt på Sekskanten og vil anbefale lese Bare et lite sammenbrudd først. Da skjønner man karakterene bedre. Det er artig å se hvor lite og mye karakterene har forandret seg.

Boken Bare et lite sammenbrudd handler en tradisjonell familie på 1970 tallet med tradisjonell rollemønstre. Der moren har ansvar for hus og hjem og hatt hovedansvar for barna. Mens faren jobber og forsørger familien. Mannen i huset hadde en storslagen 50 årsdag. Fruen i huset Lillemor (Beatrix) har 50 årsdag ikke så lenge etterpå. Hun har også en fest som ikke er like storslagen som min mann. Dessuten har hun gått lei av rollen som husmor og ha ansvar for hus og hjem. Hun føler alle ser på ho som husmor og at ingen ser ho for den ho er. Hun får dermed Et lite sammenbrudd. Boken er denne mest kjente romanen til Ebba Haslund og regnet Feministisk milepæl.

Boken er blanding mellom muntlig fortelling (diskusjon er vel mer et riktig ord) og Lillemors tanker. Forfatteren gir dermed et skarpt og troverdig bilde av likestillingsdebatten på 1970 tallet. Man får se ting fra ulike synsvinkler. Damer som følger den tradisjonell kjønnsrolle mønstret og damer som bryter ut av det. Det blir argumentert rikelig for venstresidens likestillingsdebatt. Så det er ikke til å legge under en stol dette er på sett og vis en politisk debatt romanen som jeg ville kalle det. Forfatteren har lettlest språk og mye er satt på spissen. Nettopp for å vise hvordan situasjonen.

Jeg likte denne boken kjempegodt av to grunner. Jeg har veldig sansen for såkalte hverdagsromaner. Der det skjer ingenting samtidig som det skjer alt. Jeg liker faktisk sånne romaner bedre enn romaner som tar opp en spesifikk ting. Ellers er jeg veldig interessert og engasjert i såkalte feministisk litteratur og debatten om likestilling … Det selv om jeg er langt fra en venstreside feminist. Da heller jeg mer mot høyre siden i likestillingsdebatten. Hav jeg mener om likestilling og feminisme kan jeg fortelle en annen gang om i bloggen min. Men jeg er litt skuffa over noen av de kvinnelig karakterene i boken. Det virke som de har store problemer med å sette det ut i live det de mener. Men denne romanen er jo en slags 1970 talls roman. Det var ikke på den tiden lett for kvinner å bryte ut av tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Selv om jeg synest likestillings debatten i Norge har gått for langt i dagens samfunn så setter jeg pris på hva andre feminister har gjort før på 1970 tallet for da trengte vi virkelig mennesker som kjempet for likestilling.

Ta også å les oppfølgeren "Sekskanten" fra 2007. Her treffer du de samme damene, 50 år etter. "Bare et lite sammenbrudd" er "min" bok som jeg har skrevet om i mange ulike tråder her inne. En bok jeg har lest flere ganger og som gir meg like mye hver gang. Jeg leste denne første gang som ganske ung, siste gang for ikke så veldig lenge siden. Jeg synes boka beskriver veldig godt hvordan forholdene har vært - og er for mange kvinner. At likestillingen er kommet så veldig langt er jeg faktisk ikke enig i. Joda, vi har regler og lover som regulerer ulike deler i arbeidslivet, men når jeg hører unge kvinner forteller om deres "påtvungne" arbeidsfordeling i hjemmet så er jammen meg likestillingen ikke kommet så langt likevel. Mye er greit før man får barn, men ofte havner man inn i de tradisjonelle mønstrene etterhvert som barna kommer, - og dette er ikke alltid en følge av kvinnenes ønsker.

Tror det er mye å kjenne seg igjen i for kvinner i flere aldre i disse to romanene. Sjøl er jeg født først på sekstitallet, og er altså nå på alder med damene i "Bare et lite sammenbrudd" Det slår meg noen ganger når jeg leser feminist- /kvinnelitteratur fra 70-tallet i dag, er at det fortsatt er mye ugjort på den fronten. Kanskje mer når det gjelder kvinnefrigjøring enn akkurat likestilling.... Det er mange kvinner som fortsatt sliter med gamle mønstre,fordommer og forventninger til kvinner og våre roller både i hjemmet og i samfunnet forøvrig.

Sannsynligvis har du rett i dine vurderinger, luva...

Bare et lite sammenbrudd er en herlig - og vond - fortelling mange av oss kvinner kan kjenne oss igjen i. Vi strever, biter tennene sammen, gjør så godt vi kan. Er vi ikke der i dag også, selv om vi formelt sett har oppnådd alle rettigheter?? Eller er den yngre garde sterkere?
Ebba Haslund setter tingene på spissen, med humor og sylskarp ironi. Hvordan kan du være skuffet over bokens karakterer? De må forståes ut fra den tiden de lever i. Selv er jeg gammel nok til å huske denne tiden. Hvor gjerne skulle jeg ikke ha tillatt meg et aldri så lite sammenbrudd...

Det gjør vi nok. Men kanskje på litt andre måter. Jeg tror tidligere det var alle forventingene til Husmorollen som var for stor. Mens i dag er det Tidsklemma og det at alt skal være perfekt som man sliter med. Men grunnen til at jeg synest likestillingskampen er gått for langt er at jeg føler at det er blitt mer tvang enn frihet. Dessuten synest jeg det er litt latterlig og provoserende at man kan snakke om kjønnskvotering når vi vet at det i andre land er mye, mye verre. Denne tenken satt jeg med når jeg leste Tapte døtre av Xinran.Jeg er litt skuffa over karakterene. Men jeg forstår hvorfor de var sånn som de var ut fra tiden de levd i.