Jeg har lest flest bøker av Katarina Von Bredow. En avbrøt jeg, to var helt grei og to andre bøker slo meg over ende og ble mine favorittbøker. Men flere av bøkene hennes er ikke oversatt til Norsk. På Capris har de svenske pocket bøker (kanskje hardback også?) til en latterlig pris. Jeg har røsket til meg tre pocketbøker av Katarina Von Bredow som er ikke oversatt til Norsk. De går inn under kategorien Forbudt kjærlighet. Forbudt kjærlighet som nesten er ikke lov og som kan være ekkel. Men jeg må motvillig innrømme jeg elsker slike bøker og kan sluke dem på en, to og tre. En av bøkene til Katarina Von Bredow heter knappt lovlig. Det kunne ha vært tittel på flere av bøkene hennes for å si det sånn. Jeg er imponert over alt ho kan tenke ut. En annen ting som jeg lurer på når jeg leser de fleste bøkene hennes er om har opplevd forbudt kjærlighet. De er jo en gjengangere i de fleste bøkene hennes (med unntak av Det er mitt liv!) og hun skriver veldig troverdig.
Så hva handler denne boken om? Den handler om nittenårige Elin som blir forelska i faren til Bestevennina si (Tessa). De har alltid visst om hverandre. Men de begynner på et samme skrivekurs og det setter følelsene i sving hos begge. Begge kjemper imot. Men allikevel skjer det.
Boken er veldig intensiv på en måte. Det kanskje mest i form av følelser. Men også litt i handlingen. Hver gang Elin treffer Paul og alt før som skjer. Språket er lettlest. Det synest jeg er bra når jeg synest det er lettere å lese dansk enn svensk. Hun har hatt veldig presist og direkte språk som er ekstremt sentimal. Hun har ofte med små detaljer. Det kan nok være irriterende for noen. Men for meg slår det meg ned i bakken<3.
Boken gir meg egentlig masse motstand. Det er ikke fordi språket er tungt og det er på svensk. Det er ikke boken er dørgende kjedelig. Men derimot er mye i boken ganske ekkelt. Her må man som i likhet med Søskenkjærlighet ignorere en del ekle fakta. En annen grunnen for at boken gir meg motstand er at det blir litt virkelighetsnært. No har jeg aldri vært forelska i faren til verken bestevenninnene eller venninnene mine. Men jeg kan kjenne meg igjen som sagt litt i boka og det blir egentlig veldig ubehagelig. Jeg har på den siden lyst å synke under jorden, lukke igjen øynene, holde meg for ørene og si at dette vil jeg ikke høre om eller lese. Men på den andre siden vet jeg at jeg elsker boken og at jeg ikke klarer å legge den vekk. Jeg bare må lese videre og bare må vite som hva som skjer videre. Den boken slukte jeg på en natt faktisk (HURRA for sommerferie!!!). Det selv om jeg tok noen korte pauser. Det var ikke fordi jeg var så trøtt eller bare måtte slappe av innom lesinga. Men rett fordi jeg ikke tørte i noen minutter. Det var før Elin skulle til bestevennina si, før familien til Paul kom på grilling, etter brevene Elin sendte og alle de hemmelige møtene med Paul. Men jeg bare MÅTTE vite hva som skjedde videre. Jeg ”kjente” i boken i hele kroppen. Jeg hadde like masse panikk som Elin at noen skulle skjønne hva som var mellom Henne og Paul. Samtidig som jeg ønsket at det skulle skje. Jeg var like redd som Elin At no skulle alt gå til Helvete. Sånn jeg kunne fortsatt i det uendelige…
En annen ting jeg liker svært godt med romanen er at den handler mye om litteratur og skriving. Jeg elsker simpelthen å lese om karakterer som diskuterer litteratur og skriving. Både Paul og Elin skriver og har en forkjærlighet for litteratur. Begge blir bergtatt av hverandres tekster. Det er spesielt et dikt som Paul har skrevet som gikk rett i margen på Elin. Det diktet handlet ikke om kjærligheten til Paul. Men grunnen til ho reagerer sånn på diktet er pågrunn av kjærligheten til Paul. Grunnen til at jeg nevner dette diktet er at det gikk rett i margen hos meg også…
Men boken har også noen negative ting med seg. Store deler av boken er overdrevet og på grensen til troverdig av og til. Jeg synest personlig at kjærlighetssorgen til Elin er overdrevet. Men tror som sagt at andre lesere vil mene at store deler av boken er overdrevet. Ellers er boka ei følelse bombe og sikkert altfor sentimal for mange. Men det at den er så sentimal er med å gjøre at jeg faller hodestups for den<3. Men når alt kommer til alt så bryr jeg meg ikke så masse om de negative sidene ved boken for jeg ble hodestups forelska i denne boken..<3
Boken fyker rett inn på lista mi over favorittbøker og den sniker seg forbi Under De skyggene av løvetunge trær. Den ender foreløpig som årets beste bok. Jeg har tenkt masse på boken. Enkelte scener og tekst dukker opp igjen og igjen. Den slo meg i bakken likhet med Søskenkjærlighet og Det er mitt liv!.Jeg svever på ei rosa og er litterært stup forelska..<3. Har lyst å rope til hele verden: Les den, les den, les den!!!!
Sist sett
