Bokelskere.no

Direkte dårlig er den jo ikke, men heller ikke en av mine favoritter. Jeg likte Sara sin del av boka. Den er trist, interessant og veldig engasjernede, men jeg likte ikke journalistens perspektiv. Hun sytet for mye at jeg ble fryktelig lei av henne og hennes tanker minnet meg en god del om chick lit. En sjanger jeg ikke har sansen for. Hun ble for pompøs for meg. Og skulle ønske at Sara fikk en større del av boka enn journalisten. Da hadde boka vært mye, mye bedre.

Ja, da er vi stort sett enige - det var jo Saras historie som var interessant og gripende. Den kunne vært skrevet på en mye bedre måte.

Enig. Grunnen til at boka ikke falt helt i smak hos meg var at jeg brydde meg ikke noe om privatlivet eller journalistens tanker. Jeg syntes hun bare var irriterende.Hun gikk meg på nervene for å være helt ærlig:)

Enig. Ble gal av å høre hennes klaging over at svigerforeldrene kommentarer på at hun var amerikaner og språket hennes, og hennes frustrasjon over mannens sjarm og flørting når hun ikke evnet å gjøre noe med det. Som person ble hun for svak og usikker, og hun gjentok klagene sine for mye uten å vise noen interesse for å forandre situasjonen. Etterhvert framsto hun som for passiv og nesten litt dum. Jeg kan forstå hvorfor, når de lagde filmen, de forandret Julia som karakter. I filmen framstår hun som serkere, og med både vilje og evne til å stå på egne bein og å gjøre noe med situasjonen hun er i. Slik ble hun en mer sympatisk person, og det ble lettere for meg å like henne. Dessuten var ikke mannen den samme store klisjeen på viril sør-europeer som i boka, og mye av problematikken rundt graviditeten ble kuttet bort. Historien om Sara kom derfor sterkere fram, og den narrative strukturen ble strammere, uten for mange vimsete nåtids-avsporinger.