Jeg har bare sett filmen, men er veldig enig i din vurdering av historien, Heidi B. Man ble veldig engasjert i lille Sara, men siden fikk man bare et par glimt av henne som ungdom og voksen, og ingen forklaring på hvordan hun kom dit i livet... Samtidig ble en del av nåtidshistorien uinteressant. Kristin Scott Thomas spilte journalisten, og jeg har veldig sans for henne, men f eks en gammel manns innrømmelser på sykeleiet virket veldig påklistret og dyttet inn for at historien skulle henge sammen. Egentlig kunne man klart seg uten nåtiden.
Viser 1 svar.
Det er synd det er så utrolig mange linker til en og samme bok - her tror jeg det er minst 15 stk.. Det blir vanskelig å få sammenheng i diskusjonene da¨.
Jeg har skrevet tidligere, og mitt syn er at det er flott at historien kobles til nå-tiden.
Dette med bakgrunn i at franskmennene har en krigs-historie de har STOOORE problemer med å forholde seg til. Det er vanskelig for franskmenn, selv idag, å snakke om at franskmenn i hopetall angav sine egne til tyskerne. Det er det noe å lære av, og det er flott at det vinkles slik som i denne boka, synes jeg. (Jeg har tidligere anbefalt triolog "Den blå sykklen" av Regine Deforges. A la "Tatt av vinden", veldig lettlest, mye lærdom der.)