Bokelskere.no

Er det noen her som har lest og vil anbefale verker som Redaktør Lynge, Ny jord, Den siste Glæde, En vandrer spiller med sordin og Ringen sluttet? Man hører nesten aldri noe om dem. Jeg ser forøvrig at det er vanskelig å oppdrive disse hvis man ikke ønsker samlede verker eller lydbok. Hvis de er verdt å lese, hvorfor finnes de ikke i nye opplag (noe de vel må være, altså, verdt å lese, det er jo Hamsun)? Nåvel. Jeg kommer uansett til å lese alle disse en eller annen gang, det jeg igrunn lurer på er om jeg skal prioritere dem før andre store, etterlengtede romaner, om jeg skal lese dem mens jeg ennå kan skryte og sukke over at jeg er ung og lettpåvirkelig. Kanskje er det også flere som lurer?

Jeg er i gang med et lese-Hamsuns-romaner-i-kronologisk-rekkefølge-prosjekt (som har stoppet opp), men Redaktør Lynge og Ny jord var altså i et av de første bindene. Konklusjonen min var at de er ukjente av en grunn, de er ikke spesielt gode. De kan være morsomme og infame, men personskildringene når ikke de kjente romanene til knærne. Og naturskildringer er det lite av, siden de foregår i Kristiania. Men for all del, har man et leseprosjekt, så har man :-)

De er kanskje ikke spesielt gode, men jeg tror en annen årsak til at de er ganske ukjente er at tiden har løpt fra dem. De handler mye om den tiden de ble skrevet i og blir ofte betegnet "tendens-romaner". Som tidsdokumenter kan de vel fortsatt være interessante og lærerike. Og det som inngår i et leseprosjekt bør man jo lese, selv om ikke alt er like bra.

Forøvrig syns jeg spesielt "Ny jord" er svært hamsunsk i stil, språk og tema, bl.a. med kritikk av kunstnere og bohemer.

Du er inne på noe der. Pan er forsåvidt også tidstypisk, men poenget er at skildring av personer og natur gjør den interessant uansett tid og rom. En kunne merke at det var Hamsun som skrev Ny jord og Redaktør Lynge, for å si det sånn, men de mangler ett eller annet, de mangler slikt som fortsatt gjør Pan til en fantastisk bok 100 år etterpå.

Det du nevner er vel noe av det som karakteriserer et litterært verk som en klassiker:
"skildring av personer og natur gjør den interessant uansett tid og rom."

"Redaktør Lynge" og "Ny jord" (begge 1893) blir kalt Hamsuns knyttneve-bøker. Når du leser dem skjønner du kanskje hvorfor. Begge er også såkalte tendensromaner.

"Under høststjernen" (1906) er første roman i vandrertrilogien. De neste to er "En vandrer spiller med sordin" (1909) og "Den siste glede" (1912). I alle fall i de to første har hovedpersonen navnet Knut Pedersen. "Den siste glede" er forøvrig Hamsuns siste roman som er skrevet i 1. person (jeg-form).

"Ringen sluttet" kan virkelig betegnes som en desillusjonsroman.

REDIGERT: Jeg vil i alle fall anbefale vandrer-trilogien og "Ringen sluttet". De to 1893-romanene er kanskje litt mer for spesielt interesserte (sånn som jeg. Og du?).

Jeg har lest Redaktør Lynge og Ny jord og likte begge bedre enn Sult. Det er mer humør i disse bøkene, men også ulykkelig kjærlighet og pengesorger. Begge bøkene er gode samtidsromaner, hvor Redaktør Lynge slår et slag for "de grønne" og Ny jord tildels beskriver Kristianias bohemer.
Så langt har jeg likt August-triologien best av hans romaner.

Jeg har helt konkrete planer om å lese Den siste glæde og En vandrer spiller sordin. Lydbøkene ligger bare og venter på å bli hørt!

Ringen sluttet er bra den.

Foroevrig husker jeg en norsktime paa vgs hvor laereren spurte oss om vi kunne nevne boeker av Hamsun, og jeg rakk opp haanda og nevnte 'Ringen sluttet' for jeg hadde nettopp lest den, og laereren sa at den hadde hun aldri hoert om, saa det var nok ikke en bok av Hamsun jeg hadde lest. Er det rart jeg droppa ut av vgs og tok det hele som privatist i stedet?

Her har vi tenkt likt. Eg har ingen av desse, men eg har tenkt å lese dei. Dei òg, som så mykje anna.