Jeg har kun lest "Forføreren" og den virket temmelig konstruert på meg. "Den magiske penis" hvdpersonen visstmok hadde var ikke morsom i det hele tatt, heller vulgær og kommersiell.
Merket meg også at Dag Solstad (den forfatter jeg har lest flest bøker av; BRA!)ble bedt om en kommentar da Jan Kjærstad ble tildelt Nordisk råds litteraturpris for en (flere?) av bøkene om denne ekle, blodfattige, kalde, postmodernistiske Jonas Wergeland. "Nei, dette vil jeg ikke kommentere", sa han.
Nei, gi meg heller mennesker som puster, elsker, fortviler og lever.
Hvordan Kjærstad er som person aner jeg ikke.
Men Dag Solstad virker meget kunnskapsrik og sympatisk!!
Traff ham for et par år siden da han holdt et foredrag "Om religiøsiteten i mine bøker" i et menighetshus ved Lillestrøm. Håper denne underfundige mannen lever mange år til og skriver flere bøker!!
Viser 5 svar.
Det var et sjeldent reflektert innlegg i Kjærstad-diskusjonen Stig. Mine komplimenter. Jeg forstår hva du mener, men opplever hans forfatterskap på en annen måte. Den teoretiske virkeligheten du skildrer, kjenner jeg meg ikke igjen i. Tvert imot kjenner jeg meg igjen i Kjærstads ganske så hverdagslige verden, der de små tingene ender opp med å få stor betydning. For sånn føler jeg ofte at livet er. Så spørs det om vi tør å tenke stort om små ting.
Det er en lengsel i Kjærstads bøker som overskygger kunnskapen og teoriene. I Kongen av Europa sies det et sted at romantikken er en forutsetning for opplysningstiden, at det ikke ville være kunnskap uten lengselen etter den. I denne spennvidden mellom opplysningen og kjærligheten til den, befinner mye av Kjærstads diktning seg. Det er en ydmykhet i dette som mange overser når de leser hans bøker og henger seg opp i hans kunnskapsrikhet.
Jeg sier ja takk, begge deler. Disse to forfatterne har ulike måter å skrive på. Det blir litt formålsløst å sette dem opp mot hverandre. Begge er utvilsomt kunnskapsrike. Begge er etter min mening også sympatiske mennesker (jeg har truffet begge to flere ganger), selv om jeg synes akkurat det er irrelevant i vurderingen av en forfatters bøker. Både Solstads og Kjærstads forfatterskap skildrer etter min mening levende mennesker, som jeg kan identifisere meg med. Jeg håper for min del at begge disse to lever i mange år og skriver mange flere bøker. :)
Er enig i at det er irrelevant mht til å vurdere en bok om forfatteren virker sympatisk eller ei. Det som gjorde at jeg svarte Stigs innlegg var at innlegget ga meg sterke assosiasjoner til min egen opplevelse av boka Forføreren. At Kjærstad er kunnskapsrik, tviler jeg ikke på. Bare det at jeg syns han briljerer med det.
Jeg er forøvrig også negativ til janteloven og dens utbredelse i Norge. Men problemet er at opprøret mot den kan slå over i det pompøse, noe jeg syns Forføreren gjør.
Har du forresten lest den siste boka til Solstad? Jeg prøver å få tak i symbolikken med at Bjørn Hansen leser "Sykdommen til døden" av Kierkegaard på slutten. Anmeldelsen i Dagsavisen skriver noe vettugt om dette.
Fint at vi kan være både enige (om saken) og uenige (om boka). Jeg opplevde ikke Forføreren som verken pompøs eller briljerende, men det er meg. :)
For øvrig så har jeg ikke lest den siste boka til Solstad. Jeg har nok ikke vært like trofast leser av ham som av Kjærstad. Har bare lest 6 av hans 17 bøker. :)