Bokelskere.no

Om det er kjempespennende og litt skummelt kan jeg hoppe litt fort over setninger, bare skummer over fordi jeg må vite raskt hva som holder på å skje. Også blar jeg tilbake og får med meg alt. Er det en bok som rører meg , gir meg virkelig gode følelser, da legger jeg boken i fanget og sitter lenge og dveler ved boken. Lar meg selv få kjenne på det jeg leste. Det er det beste med bøker, de får oss til å bruke hele spekteret av følelser.

Jeg tar meg selv i sitte og nærmest holde pusten når det blir spennende, for så å puste lettet ut med et lite "yes!" når det løser seg og spenningen avtar.. :)

Heldigvis slår jeg ikke hodet i veggen, da jeg ikke har en eneste hjernecelle å miste.. ;)

Mulig jeg er litt kjedelig. Leser jeg ei dårlig bok, da legger jeg den fra meg, og begynner på ei ny. Bøker som irriterer meg, gidder jeg rett å slett ikke å bruke krefter på å lese.

Jeg har nok vært farlig nær for å kaste bøker i veggen fordi jeg har blitt så sint på karakterene i boken... Men jeg faktisk geipe eller tar opp tommelen til karakterene hvis de gjør noe jeg svært lite liker eller noe jeg elsker.

Har desverre en lei tendens til å hoppe over linjer når det blir spennende. Etter ett par sider husker jeg ikke hva jeg leste og må bla tilbake og lese en gang til. I forhold til å slå i hodet i veggen er nok dette en ganske uskyldig vane:-)

Slå huet i veggen? Nei. Men en gang kasta jeg boka i veggen - og det var til og med en bibliotekbok. "Siste stopp Brooklyn" leste jeg da jeg var ca tjue, ung og sart - den var så FORFERDELIG at jeg kastet den fra meg! Men så leste jeg videre likevel. Huff. Boka var kanskje god, det er jeg ikke i stand til å bedømme på mange års avstand, den gjorde et uutslettelig inntrykk, men jeg kommer aldri til å lese den igjen. Rusa, ulykkelige mennesker som ydmyker seg for å finne et lite glimt av samhørighet - bare for å bli forrådt og ledd av....

"Siste stopp Brooklyln" var en fæl og horribel bok som jeg heller ikke kommer til å bruke tid på å lese om igjen. Skjønner godt at du kasta den i veggen.

Jo mer som skjer, og jo mer intenst det blir, jo saktere leser jeg. Og de samme linjene om og om og om og om igjen, som igjen sikkert er grunnen til at jeg sjelden leser en bok om igjen etter den er ferdig, jeg leser den tre ganger underveis. Som egentlig resulterer i at jeg bruker omtrent en time på de siste ti sidene. Som regel. Hmm...

yeh, jeg trur jeg skjønner helt eksakt hva du mener. Jeg takler ikke for mye drama eller spenning av gangen...så hvis en bok eller en film bygger seg skikkelig opp i en stor orgie av intensitet så får jeg helt angst, og vil bare komme forbi det punktet så jeg kan puste igjen. Å hvis det er en bok jeg leser da så må jeg bare legge den fra meg en liten stund og ta en pust i pakken, slå knyttneven i bordet, puta i trynet og få ut litt energi. Det blir en slik anspenthet i magen man må løsne opp før man kan fortsette.

Men som regel er det en positiv ting da. Det er bøker og filmer som jeg lever meg så inn i, at jeg blir frustrert av det.

hehe, nei den der slo det meste jeg gjør tror jeg. Eneste jeg kan tenke meg er at jeg kan sitte å le høyt av ting jeg leser. Så mannen min sitter og lurer på hva i all verden jeg ler av.

Hehe, jeg slår ikke akkurat hodet i veggen når det blir veldig spennende i boka, men hender da at jeg må lukke den igjen og ta en liten pause før jeg begynner å lese igjen, for liksom å "holde" på spenningen.